Paul Gruda Koht
| Paul Gruda Koht | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. desember 1913 Bærum | ||
| Død | 26. mars 2002 (88 år) Oslo | ||
| Far | Halvdan Koht | ||
| Mor | Karen Grude Koht | ||
| Søsken | Åse Gruda Skard | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Paul Gruda Koht (født 7. desember 1913 i Bærum, død 26. mars 2002 i Oslo[1]) var en norsk diplomat. Han var Norges ambassadør i Washington, D.C. 1958-62, Bonn 1963-68, London 1968-75 og København 1975-82. Da Norge ble invadert i april 1940 befant han seg i Lofoten og reiste til London hvor regjeringen senere opprettet eksil. Fra London reiste han i 1941 til legasjonen i Tokyo hvor han ankom en måned før Pearl Harbour. Norge brøt de diplomatiske forbindelsene med Japan og diplomatene ble utvist. De norske diplomatene reiste med norske skip og Koht kom til USA i 1942. Resten av krigen var han sekretær og visekonsul i New York, og kom tilbake til i Norge i 1946 etter å ha organisert repatrieringen fra USA.[1]
Koht var sønn av professor og utenriksminister Halvdan Koht og Karen Grude Koht. Han var bror til Åse Gruda Skard.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Kåre Dæhlen. «Paul Koht». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 20. desember 2015.
| |||||
|
