Barneombudet
| Barneombudet | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Type | Etat | ||||
| Virkeområde | Norge | ||||
| Etablert | 1981 | ||||
| Org.nummer | 971 527 765 | ||||
| Barneombud | Inga Bejer Engh | ||||
| Hovedkontor | Oslo | ||||
| Underlagt | Barne- og familiedepartementet | ||||
| Ansatte | 18 (2015)[1] | ||||
| Nettside | https://barneombudet.no/, https://www.barneombudet.no/samegiella, https://www.barneombudet.no/aarjelsaemien, https://www.barneombudet.no/julevsamegiella, https://www.barneombudet.no/english | ||||
Barneombudet er et offentlig ombud, etablert ved lov om barneombud 6. mars 1981. Ombudets oppgave er å tilse at lovgivning vedrørende barns interesser etterleves, og at norske myndigheter følger forpliktelsene i barnekonvensjonen. Inga Bejer Engh er barneombud for perioden 2018-2024.[2] Barneombudet utnevnes av Kongen i statsråd for et åremål på seks år, og kan kun sitte i én periode. Tidligere kunne ombudet sitte i to perioder à fire år. Barneombudet er en faglig autonom og politisk uavhengig institusjon, men er administrativt underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Oppgaver[rediger | rediger kilde]
Barneombudets hovedmålgrupper er:[3]
- Beslutningstakere
- Politikere på nasjonalt nivå og beslutningstakere i offentlig forvaltning.
- Fagmiljøer og interesseorganisasjoner
- Barn og unge
Barneombudet skal i henhold til lov og instruks:
- ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter,
- følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og om norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter,
- foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet,
- fremme forslag til tiltak som kan løse eller forebygge konflikter mellom barn og samfunn,
- følge med på at det gis tilstrekkelig informasjon til det offentlige og private om barns rettigheter, og tiltak de har behov for.
Historikk[rediger | rediger kilde]
I boken Umyndige personer lanserte Anders Bratholm tanken om et barneombud i Norge allerede i 1969. Begrunnelsen for et ombud for barn var at barn utgjør en stor, men svak gruppe, uten noen organisasjon eller annet effektivt talerør bak seg, slik de fleste andre grupper har. Konklusjonen var at barn og unge har et behov for et offentlig ombud som kan tale deres sak. Etter debatt utover 70-tallet ble Barnelovutvalget nedsatt i 1975, ledet av Frederik Beichmann. Ved opprettelsen i 1981 ble Målfrid Grude Flekkøy det første barneombudet i verden.
Liste over barneombud[rediger | rediger kilde]
- Målfrid Grude Flekkøy (1981–1989)
- Trond-Viggo Torgersen (1989–1995)
- Trond Waage (1996–2004)
- Reidar Hjermann (2004–2008)
- Knut Haanes (2008, fungerende ombud i ca. 2 måneder)
- Reidar Hjermann (2008–2012)
- Anne Lindboe (2012–2018)
- Inga Bejer Engh (2018–)
Ida Hjort Kraby ble utnevnt og skulle etter planen tiltre som nytt barneombud i april 2008, men trakk seg 14. februar etter avsløringen om hennes private omgang med barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen, se Barneombudsaken. Reidar Hjermann hadde sin siste arbeidsdag på kontoret 11. april 2008, og barneombudets nestleder Knut Haanes tiltrådte 14. april som fungerende barneombud mens arbeidet med å ansette en etterfølger pågikk. Hjermann ble oppnevnt for en ny åremålsperiode 20. juni 2008 og avsluttet dette juni 2012.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Antall ansatte ifølge Forvaltningsdatabasen.
- ^ «Om Barneombudet». Barneombudet. Besøkt 13. august 2018.
- ^ «Barneombudets kommunikasjonsstrategi (2019-2021)». www.barneombudet.no. Arkivert fra originalen 14. april 2021. Besøkt 14. april 2021.