Hopp til innhold

Zuid-Beveland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Zuid-Beveland
Geografi
Areal 344,33 km²
Administrasjon
LandNederlands flagg Nederland
ProvinsZeeland
Største bosetningGoes
Demografi
Befolkning97 596 (1. januar 2022)
Befolkningstetthet156
Posisjon
Kart
Zuid-Beveland
51°30′N 3°48′Ø

Zuid-Beveland (no. Sør-Beveland) er en tidligere øy, nå halvøy, som ligger midt i den nederlandske provinsen Zeeland. Frem til 1903 var Zuid-Beveland en øy, den ble da knyttet til fastlandet via et jernbanedike for den Zeeuwse linjen mellom Roosendaal og Vlissingen som, sammen med riksvei A58, er en viktig forbindelse med resten av Nederland. Senere knyttet Deltaprosjektet (ned. Deltawerken) Walcheren og Noord-Beveland til Zuid-Beveland. Byen Goes er øyens største og sentrale tettsted. Ved siden av jordbruk (dyrking av hvete, poteter, fôrmais, sukkerbeter for produksjon av sukker) og frukt vokserer (epler, pærer, kirsebær, hageripsen, solbær) er fedrift (melk), fiskeri, blåskjelldyrking og østersdyrkning hovednæringene.

Under den andre verdenskrigen fant harde kamper sted på øyen, og da spesielt under slaget ved Schelde.

Kommuner på Zuid-Beveland Kommune
1.Borsele
2.Goes
4.Kapelle
7.Reimerswaal
Innbyggere 2022[1]
22.843
38.948
12.882
22.923
Totalt areal
194,47 km²
102,13km²
49,61km²
243,08km²

Zuid-Beveland er en i hovedsak landlig øy som ligger mellom tre regioner som er mer urbane (Randstad, Brabants byer og Flanderns rute). Zuid-Beveland ligger sør for Oosterschelde, nord for Westerschelde og deles nord-sør av to kanaler, i øst Schelde-Rijn-kanalen (som knytter havnen i Antwerpen, Belgia til elven Rijn ) og i vest kanalen gjennom Zuid-Beveland. Sistnevnte kanal går tvers over øyen, fra Hansweert til Wemeldinge. Med hensyn til andre provinser og øyer, grenser den i vest mot Walcheren, i nord mot Noord-Beveland og i øst mot den Noord-Brabantske kommunen Woensdrecht.

3. og 4. århundre

[rediger | rediger kilde]

Den største delen av Zeland ble oversvømmet, og Zuid-Beveland var praktisk talt ubebodd.

Middelalderen

[rediger | rediger kilde]

Innpolderingen (no. tørrlegging av land) av Zeeland begynte for alvor fra det 11. århundre, noe som gjorde at oversvømmelser ikke gjorde like mye skade som tidligere. Jordsmonnet i Zeeland består hovedsakelig av fruktbar leirjord, en stor fordel for jordbruk. Den gode jorden er en av grunnene til at befolkningen langsomt, men sikkert blir mer velstående. I det 13. århundre begynner byer og tettsteder å vokse frem. De vanligste næringene er jordbruk og fiske.

16. og 17. århundre

[rediger | rediger kilde]

Mange krigshandlinger fant sted her under åttiårskrigen, videre var det flere oversvømmelser. Et eksempel er allerheiligenvloed 1. november 1570.

Den annen verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

16. mai 1940 fant harde kamper mellom tyske og franske motoriserte enheter sted ved Kapelle, de franske troppene hadde kommet Nederland til unnsetning da tyskerne angrep. 17. mai 1940 ble 65 franske soldater begravet her av Kapelles innbyggere.

Etter den andre verdenskrig ble alle franske døde flyttet hit og begravet (på nytt). 16. mai 1950 ble kirkegården offisielt tatt i bruk. Totalt er 217 franske soldater begravet her, sammen med 20 marokkanske soldater som døde mens de tjenestegjorde i den franske hæren og en belgisk soldat.

Watersnood

[rediger | rediger kilde]

Natten mellom 31. januar og 1. februar 1953 ble Zeeland rammet av den største oversvømmelsen på flere hundre år (watersnood). En stor del av øyen, og da i hovedsak byen Goes, ble mindre hardt truffet takket være at de lå høyere enn mange andre områder. Etter dette ble Deltaprosjektet (ned. Deltawerken) planlagt og startet i 1960. Slik vil man forhindre at provinsen på ny settes under vann. Via dette prosjektet fikk Zeelands veinett flere ferge-frie tilknytninger til resten av Nederland.

Infrastruktur

[rediger | rediger kilde]

Zuid-Bevelands viktigste veiforbindelse er riksvei A58, som forbinder Eindhoven og Vlissingen. Oesterdemningen forbinder øyen med Tholen. Videre er jernbanelinjen Zeeuwse linje mellom Bergen op Zoom og Vlissingen, med en elektrifiserte godslinje fra nær Arnemuiden til industriområdet Sloe en viktig forbindelse med resten av Nederland. Sloe er forøvrig Zeelands mest industrialiserte område. En ferge mellom Breskens og Vlissingen transporterer fotgjengere og (moped)syklister. Westerscheldetunnelen er en firefelts betalingstunnel for (gods)trafikk. Westerschelde brukes av større skip som seilingsrute fra Nordsjøen til Antwerpen, men på grunn av alle sandbankene er det her vanlig at skipene bruker los.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Regionale kerncijfers Nederland; bevolking; 2022». www.cbs.nl (på nederlandsk). Besøkt 10. april 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]