Blåskjell
 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
| Blåskjell | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Mytilus edulis L., 1758 |
| Norsk(e) navn: | blåskjell |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Dyreriket |
| Rekke: | Bløtdyr |
| Klasse: | Muslinger |
| Orden: | Mytiloida |
| Familie: | Blåskjellfamilien |
| Slekt: | Mytilus |
| Habitat: | marin |
| Utbredelse: | fra Middelhavet til Barentshavet |
Blåskjell (Mytilus edulis) er en muslingart i blåskjellfamilien. Skallene på utsiden er blå til brunsorte, mens de innvendig er lyseblå og hvite. Blåskjellet kan bli opptil 10–15 cm langt. Blåskjellet består av to skjell som ved hjelp av to lukkemuskler åpnes og lukkes. Kun strandkrabben og sjøstjerner har krefter nok til å tvinge skallene fra hverandre og ete blåmuslingen.
Vi finner blåskjell fra Middelhavet i sør, til Barentshavet i nord. Skjellene er svært utbredt langs norskekysten. De lever i klynger og fester seg til steiner, fjell og annet underlag ved hjelp av en byssustråd. Det kan være opptil 12 000 individer på én m².
Under varmeperioden etter yngre dryas er blåskjell kjent fra fossilfunn langs hele nordkysten av Spitsbergen for 9400 år siden, med maksimal utbredelse under et antatt klimatisk optimum for omkring 7250 år siden. De siste funnene daterer seg til 5300 år siden ved munningen av Woodfjorden, mens neste funn fra arktiske strøk er fra Bjørnøya med funn på 2000-tallet.[1]
Formering[rediger | rediger kilde]
Blåskjellene er særkjønnet, og om våren, når temperaturen i sjøen er mellom 10–12 °C, slipper hannen sin melke ut i vannet. Dette merker hunnene, som svarer med å sprute ut eggene sine. Et hunn-blåskjell kan slippe ut mellom 5–12 millioner egg. Larvene er frittsvømmende, og er mat for en rekke fisk og fugler.
Bruk[rediger | rediger kilde]
Blåskjell blir brukt både til mat og til agn. De siste årene har det vært debatt om hvorvidt man bør spise blåskjell, ettersom de mange steder er forgiftet.
Dyrking[rediger | rediger kilde]
I Norge foregår det dyrking av blåskjell spesielt i fjorder på Vestlandet og til en viss grad på Sørlandet. Dyrkingen av blåskjell er likevel fortsatt under etablering som en næringsvirksomhet. Det fantes ca. 600 oppdrettssteder i 2003 rundt om i landet. I 1997 ble det produsert 500 tonn blåskjell, mens produksjonen steg til 2 500 tonn i 2002. Den totale markedet i Europa er ca. 100 000 tonn. Det tar ca. 3 år før blåskjellene kan brukes til kommersiell utnyttelse.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Otto Salvigsen, «Radiocarbon-dated Mytilus edulis and Modiolus modiolus from northern Svalbard: Climatic implications», Norsk Geografisk Tidsskrift, 56(2) 2002: 56-61.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (sv) blåskjell hos Dyntaxa
- (en) blåskjell – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) blåskjell i Encyclopedia of Life
- (en) blåskjell i Global Biodiversity Information Facility
- (en) blåskjell hos Fossilworks
- (en) blåskjell hos NCBI
- (en) blåskjell hos ITIS
- (en) Kategori:Mytilus edulis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Mytilus edulis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Mytilus edulis – detaljert informasjon på Wikispecies
- Blåskjellvarsling på Matportalen
- Bedre kunnskap om giftige blåskjell på forskning.no
