Blåskjell
 |
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
| Blåskjell | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Mytilus edulis L., 1758 |
| Norsk(e) navn: | blåskjell |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Dyreriket |
| Rekke: | Bløtdyr |
| Klasse: | Muslinger |
| Orden: | Mytiloida |
| Familie: | Blåskjellfamilien |
| Slekt: | Mytilus |
| Habitat: | hav |
| Utbredelse: | fra Middelhavet til Barentshavet |
Blåskjell (Mytilus edulis) er en muslingart i blåskjellfamilien. Skallene på utsiden er blå til brunsorte, mens de innvendig er lyseblå og hvite. Blåskjellet kan bli opptil 10-15 cm langt. Blåskjellet består av to skjell som ved hjelp av to lukkemuskler åpnes og lukkes. Kun strandkrabben og sjøstjerner har krefter nok til å tvinge skallene fra hverandre og ete blåmuslingen.
Vi finner blåskjell fra Middelhavet i sør, til Barentshavet i nord. Skjellene er svært utbredt langs norskekysten. De lever i klynger og fester seg til steiner, fjell og annet underlag ved hjelp av en byssustråd. Det kan være opptil 12 000 individer på en m².
Under varmeperioden etter yngre dryas er blåskjell kjent fra fossilfunn langs hele nordkysten av Spitsbergen for 9 400 år siden, med maksimal utbredelse under et antatt klimatisk optimum omkring 7 250 f.Kr. De siste funnene daterer seg til 5 300 f.Kr. ved munningen av Woodfjorden, mens neste funn fra arktiske strøk omfatter Bjørnøya med funn på 2000-tallet.[1]
Formering[rediger | rediger kilde]
Blåskjellene er særkjønnet, og om våren, når temperaturen i sjøen er mellom 10–12 °C, slipper hannen sin melke ut i vannet. Dette merker hunnene, som svarer med å sprute ut eggene sine. Et hunn-blåskjell kan slippe ut mellom 5–12 millioner egg. Larvene er frittsvømmende, og er mat for en rekke fisk og fugler.
Bruk[rediger | rediger kilde]
Blåskjell blir brukt både til mat og til agn. De siste årene har det vært debatt om hvorvidt man bør spise blåskjell ettersom de mange steder er forgiftet.
Dyrking[rediger | rediger kilde]
I Norge foregår det dyrking av blåskjell spesielt i fjorder på Vestlandet og til en viss grad på Sørlandet. Dyrkingen av blåskjell er likevel fortsatt under etablering som en næringsvirksomhet. Det fantes ca. 600 oppdrettssteder i 2003 rundt om i landet. I 1997 ble det produsert 500 tonn blåskjell, mens produksjonen steg til 2500 tonn i 2002. Den totale markedet i Europa er ca. 100 000 tonn. Det tar ca. 3 år før blåskjellene kan brukes til kommersiell utnyttelse.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Otto Salvigsen, «Radiocarbon-dated Mytilus edulis and Modiolus modiolus from northern Svalbard: Climatic implications», Norsk Geografisk Tidsskrift, Volum 56 nummer 2, 2002, side 56-61.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (sv) blåskjell hos Dyntaxa
- (en) blåskjell – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) blåskjell i Encyclopedia of Life
- (en) blåskjell i Global Biodiversity Information Facility
- (en) blåskjell hos Fossilworks
- (en) blåskjell hos NCBI
- (en) blåskjell hos ITIS
- (en) Kategori:Mytilus edulis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Mytilus edulis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Mytilus edulis – detaljert informasjon på Wikispecies
- Blåskjellvarsling på Matportalen
- Bedre kunnskap om giftige blåskjell på forskning.no
