Blåskjell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Blåskjell
Blåskjell
Vitenskapelig(e)
navn
:
Mytilus edulis
L., 1758
Norsk(e) navn: blåskjell
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Bløtdyr
Klasse: Muslinger
Orden: Mytiloida
Familie: Blåskjellfamilien
Slekt: Mytilus
Habitat: hav
Utbredelse: fra Middelhavet til Barentshavet

Blåskjell (Mytilus edulis) er en muslingart i blåskjellfamilien. Skallene på utsiden er blå til brunsorte, mens de innvendig er lyseblå og hvite. Blåskjellet kan bli opptil 10-15 cm langt. Blåskjellet består av to skjell som ved hjelp av to lukkemuskler åpnes og lukkes. Kun strandkrabben og sjøstjerner har krefter nok til å tvinge skallene fra hverandre og ete blåmuslingen.

Vi finner blåskjell fra Middelhavet i sør, til Barentshavet i nord. Skjellene er svært utbredt langs norskekysten. De lever i klynger og fester seg til steiner, fjell og annet underlag ved hjelp av en byssustråd. Det kan være opptil 12 000 individer på en m².

Under varmeperioden etter yngre dryas er blåskjell kjent fra fossilfunn langs hele nordkysten av Spitsbergen for 9 400 år siden, med maksimal utbredelse under et antatt klimatisk optimum omkring 7 250 f.Kr. De siste funnene daterer seg til 5 300 f.Kr. ved munningen av Woodfjorden, mens neste funn fra arktiske strøk omfatter Bjørnøya med funn på 2000-tallet.[1]

Formering[rediger | rediger kilde]

Blåskjellene er særkjønnet, og om våren, når temperaturen i sjøen er mellom 10–12 °C, slipper hannen sin melke ut i vannet. Dette merker hunnene, som svarer med å sprute ut eggene sine. Et hunn-blåskjell kan slippe ut mellom 5–12 millioner egg. Larvene er frittsvømmende, og er mat for en rekke fisk og fugler.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Blåskjell blir brukt både til mat og til agn. De siste årene har det vært debatt om hvorvidt man bør spise blåskjell ettersom de mange steder er forgiftet.

Dyrking[rediger | rediger kilde]

I Norge foregår det dyrking av blåskjell spesielt i fjorderVestlandet og til en viss grad på Sørlandet. Dyrkingen av blåskjell er likevel fortsatt under etablering som en næringsvirksomhet. Det fantes ca. 600 oppdrettssteder i 2003 rundt om i landet. I 1997 ble det produsert 500 tonn blåskjell, mens produksjonen steg til 2500 tonn i 2002. Den totale markedet i Europa er ca. 100 000 tonn. Det tar ca. 3 år før blåskjellene kan brukes til kommersiell utnyttelse.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Otto Salvigsen, «Radiocarbon-dated Mytilus edulis and Modiolus modiolus from northern Svalbard: Climatic implications», Norsk Geografisk Tidsskrift, Volum 56 nummer 2, 2002, side 56-61.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]