Mauritz Kartevold
| Mauritz Kartevold | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. jan. 1833 | ||
| Død | 26. jan. 1922 (89 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, geolog | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Mauritz Kartevold (født 17. januar 1833, død 26. januar 1922), kalt «Jærens Sokrates», var en norsk radikaler, republikaner, opplysningsmann, skjerper, frihetsmann, venstremann, avholdsmann, unitarist, autodidakt, urmaker og kommuneentreprenør på Sandnes. Han var i kontakt med flere ledende vitenskapsfolk i sin tid, og ble kjent for å ha laget et verdensur som illustrasjon på hans syn på enhet mellom verdensreligionene og vitenskapen.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Oppvekst[rediger | rediger kilde]
Kartevold ble født i meget enkle kår på heiegården Kartevold i Time kommune på Jæren. Han måtte fra tidlig barndom være gjeter i heiene rundt Synesvarden. Faren hans, som var født på Undheim og tremenning til far til Arne Garborg, var dypt religiøs. Han innprentet sønnen at selv de beste gjerninger var fordømmelig synd, og at de aller fleste var dømt til evig fortapelse. Kartevold var veldig åpen for inntrykk utenfra, og 12 år gammel fikk han høre presten Wilhelm Andreas Wexels som mente bibelen var feil oversatt på mange måter, og at fordømmelse av hedninger og udøpte barn var i strid med Jesu lære.[1] Den eneste grunnutdanningen Kartevold fikk var noen få ukers omgangsskole. Han lærte seg selv å skrive, og var veldig interessert i å lese, og hadde alltid bøker med seg i gjetervesken. Han samlet seg slik mye kunnskap.
Fjorten år gammel opplevde han at faren døde av lungebetennelse, og han ble med dette aleneforsørger for sin mor og fire søsken.[2] Senere, i 1858, etter press fra spekulanter som kjøpte opp heiebeiter på Jæren, så han seg nødt til å selge gården. Han flyttet da til Egersund. Senere begynte han i urmakerlære i Stavanger. I 1860 flyttet han til Sandnes, giftet seg med barndomskjæresten Bertha Thorsdatter og åpnet en urmakerforretning på Trones, senere utvidet med landhandel og bakeri.[2]
Gruvedrift[rediger | rediger kilde]
Vigsnes Kobberverk[rediger | rediger kilde]
I 1858 hadde Kartevold kommet i kontakt med engelske gruveingeniører i Egersund, og dette dannet grunnlaget for hans interesse for geologi og skjerping. Han inngikk et partnerskap med en annen skjerper fra Sandnes, Torbjørn Brueland. Det var trolig Brueland som i 1864 fant kobber i Avaldsnes på Karmøy,[2] og sammen med Brueland og den belgiske gruveingeniøren Charles Defrance stiftet de det som skulle bli til Vigsnes Kobberverk, Nordens største gruvesamfunn på slutten av forrige århundre.[1] Brueland og Kartevold hadde ikke store midler, og ved spill fra Defrance og hans belgiske gruveselskap ble de til slutt nødt til å selge rettighetene for 2000 spesidaler, og 1000 spesidaler i året, en brøkdel av de rike forekomstenes egentlig verdi.[1]
Thors gruve[rediger | rediger kilde]
I 1890-årene ble det igangsatt jakt på et nytt spennende mineral, uranholdig thoritt. Kartevold fulgte nøye med i utviklingen i tidsskrifter som britiske Nature, og begynte leting etter mineralet i Norge. I Vats fant han lovende forekomster av mineralet cleveitt,[3] som han fikk den britiske forskeren William Ramsay til å analysere. Resultatet var meget lovende, og Kartevold begynte gruvedrift på stedet, i det han kalte Thors gruve.[3] Han etablerte "Kartevold Urancontor" på Sandnes som begynte å selge uran fra gruven i Vats til ledende forskere på denne tiden, som Marie Curie. Det var i prøver fra Thors gruve at Ramsey påviste grunnstoffet helium[3], en oppdagelse han fikk Nobelprisen for.[3]
Politikk[rediger | rediger kilde]
Kartevold var ordfører i Sandnes i flere perioder i 1860- og 70-årene for Venstre, og satt som medlem i kommunestyret fra 1874 til 1880.[1]
Kartevold engasjerte seg sterkt i vetostriden som tiltok utover 1880-årene, og som radikal venstremann hadde han sammen med Jonas Øglænd et sterkt engasjement mot vetoretten, og ble i denne perioden uttalt republikaner. Dette gav han mange sterke fiender. Etter som unionsstriden tilspisset seg, stiftet Kartevold en av landets første venstreforeninger i 1884, hvor han var formann i flere år.
Samfunnsengasjement[rediger | rediger kilde]
Utover 1800-tallet ble drikkfeldighet et stort problem i Norge. I et samarbeid med Asbjørn Kloster var Kartvold med på å etablere flere avholdsforeninger utover Jæren helt til Egersund. Kloster var kveker, og var nok med på å underbygge Kartevolds tanker om en mildere religionsutøvelse enn den som rådde på Vestlandet. Avholdssaken møtte etter hvert motstand blant pietistene, som mente at avhold ikke var til gavn for folket dersom de ikke samtidig kom til «sann» tro og omvendelse. «Hadde en først selv vunnet over sin egen drukkenskap, ville man få tro på egne evner og ikke så lett bli frelst».[1]
Kartevold var med på å etablerte Sandnes Sparebank i 1874. Under vetostriden var han med på å stifte Sandnes arbeidersamfunn i 1881. Han startet også kommunebiblioteket i Sandnes i 1876, kjent i dag som Sandnes bibliotek og var bibliotekar de første årene. Da dette bilblioteket etter press fra den pietistiske majoritet i Sandnes ble nektet å føre bøker av forfattere som Henrik Wergeland og Alexander Kielland, opprettet Kartevold i 1886 som en reaksjon på dette et mindre bibliotek, leselaget «Henrik Wergeland».
Kartevold ble i 1864 medlem av sunnhetskommisjonen i Sandnes og var vei-inspektør fra 1865. i 1871 ble han forlikskommissær i kraft av at han hadde den største lovsamling og innsikt i lov og rett. Han hadde en tid også politimyndighet etter bemyndigelse fra fogden.
Religion[rediger | rediger kilde]
Presten Lars Oftedal, som var en av grunnleggerne av indremisjonsbevegelsen i Norge, stod for en meget pietistisk religionsforståelse som stod sterkt på Vestlandet, også i Sandnes. Sentralt i denne forståelsen var tanken om evig fortapelse i helvete for dem som ikke var sanne nok i troen. Kartevold inntok et mye mildere standpunkt, og det ble sagt at Kartevold «avskaffet djevelen og slukket helvetes flammer».[1] Slike tanker ble ansett som kjetterske, og situasjonen ble ytterligere forverret av at Kartevold anerkjente religioner som islam, buddhisme og hinduisme som likeverdige.
«Nedhuggingen»[rediger | rediger kilde]
Kartevolds økende engasjement på det religiøse og politiske område ble ikke sett på med blide øyne bland de «etablerte borgere» på Sandnes, og særlig var angrepene fra Lars Oftedals følgere harde. Kartevold ble i 1887 kastet som formann i fattigkommisjonen og medlem av formannskapet, han mistet stillingen som bibliotekar og andre posisjoner. Han ville ikke ha klart seg uten økonomisk støtte fra sønnen Theodor, som hadde utvandret til Amerika.[1]
Verdensuret[rediger | rediger kilde]
For å illustrere sin verdensanskuelse gjorde Kartevold det som falt naturlig for en urmaker, han bygde et ur som han kalte «Mit Symbolske Uhr». Det tok ni år å fullføre, og stod ferdig i 1889. En viktig komponent var en ring av figurer som beveget seg, og som representerte de sju verdensreligionene samt framstående vitenskapsmenn, filosofer og forfattere. Hans budskap var at moral og samvittighet var smøring som holdt Verdensuret i gang, og at kunnskap var nøkkelen til en bedre og høyere etikk. Inskripsjonen "Gjør det gode - sky det onde", Kartevolds mantra, fikk en sentral plass. Han mente at gudenes oppdragende virkning på folket var det viktigste.[1] Uret ble fremvist på verdensutstillingen i Chicago i 1893, og sannsynlig også i Paris i 1900.
Annet[rediger | rediger kilde]
Forfatteren og journalisten Theodor Dahl skrev:
- «Mauritz Kartevold var en av de betydeligste menn som er født i Rogaland. En autodidakt av usedvanlige dimensjoner. Han vil bli fortalt om i ættenes gang. Fordi slike legendeskikkelser kan ikke dø i folkeminnet. Dertil var han for stor og eiendommelig».[4]
Rolf Erik og Anne Lofthus Solheim har analysert Kartevold i lys av dagens vitenskap, miljøkunnskap, global etikk og religionsfilosofi.[1] De mener verden ved terskelen til et nytt årtusen er i en krise som bare kan løses av det som opptok Kartevold mest: Verdensetikken. Ifølge dem er Kartevolds motto: «Gjør det gode og sky det onde» å regne som en forløper til Earth Charter, den nye Verdensdeklarasjonen.[5]
Mauritz Kartevolds plass i Sandnes og Mauritz Kartevolds veg på Bryne har begge navn fra Kartevold. Kartevolds "verdensur" sammen med andre gjenstander og dokumenter er vist fram i en liten utstilling i Sandnes bibliotek,
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Line, Jon (1892): Mauritz Kartevold : En biografisk fremstilling
- Inderbø, Hans Torgny (1997). Det merkelegaste mennesket som er født på Jæren. Undheim: Time kulturminnenemnd.
- Solheim, Anne Lofthus (1999). Det skal komme en tid-: Mauritz Kartevolds liv og tanker. [Stavanger]: Wigestrand forl. ISBN 8291370176.