Cleveitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Cleveitt er en varietet av uraninitt som foruten uranoksid inneholder opp til 10 % lantanoider pluss thorium, bly, vann osv. Det ble først skildret fra Arendal, og er senere funnet på flere pegmatittganger mellom Bamble og Rogaland. Det er kalt opp etter den svensken kjemikeren Per Teodor Cleve.

Cleveitt var den første kjente kilden til helium på jorden, som blir skapt over tid via alfanedbryting av uran og blir akkumulert og fanget i mineralet. Den første prøven med helium ble hentet ut av William Ramsay i 1895 da han benyttet syre på en prøve av mineralet.[1] Cleve og Abraham Langlet klarte å isolere helium fra cleveitt rundt samme tid.

Det har vært gruvedrift etter Cleveitt i mindre skala ved Thors gruve i Vats.

Yttrogummitt er en varietet av cleveitt som også er funnet i Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.archive.org/details/becquerelraysthe00raylrich Rayleigh, Robert and John Strutt, 1904, The Becquerel rays and the properties of radium, London, E. Arnold

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Cleveitt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon