Hopp til innhold

Erik Grønseth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Grønseth
Født13. sep. 1925[1]Rediger på Wikidata
Død8. okt. 2005[1]Rediger på Wikidata (80 år)
Oslo
BeskjeftigelseProfessor, sosiolog Rediger på Wikidata
EmbeteProfessor i sosiologi
Utdannet vedUniversity of Wisconsin
Universitetet i Oslo
The New School
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
FagfeltSosiologi
Utdannelsemaster i sosiologi (1949)
mag. art. i sosiologi (1952)

Erik Grønseth (født 13. september 1925, død 8. oktober 2005) var professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han hørte til pionérene i norsk samfunnsforskning og regnes sammen med Harriet Holter som grunnlegger av norsk familiesosiologi.[2][3] Grønseth huskes særlig for to klassiske studier, et prosjekt om fraværende fedre i sjømannsfamilier i 1950- og 1960-årene, og «ektefelledelt arbeidstid», et eksperimentelt prosjekt om likestilte familier i 1970-årene. Grønseth regnes også som Norges første mannsforsker.

Bakgrunn og tidlig virke

[rediger | rediger kilde]

Erik Grønseth vokste opp i et borgerlig miljø på Ris i Oslo, der han var formann for Ris kristelige ungdomsforening. Han tok artium i 1944, og ble samme år presentert for Arne Næss, som rådet ham til å studere sosiologi. Etter krigen var det samfunnsvitenskapene som kom til å bety noe, mente Næss, som slo fast at filologien var «stein død» akademisk.[4][5] I 1945 reiste Grønseth til USA, hvor han først studerte et år ved Wittenberg College i Springfield, Ohio, før han studerte sosiologi ved The New School for Social Research i New York og University of Wisconsin til 1949. Ungdommens kristne engasjement ble byttet ut med bohemliv i New York, der han giftet seg en jødisk flyktning som var kommet fra Tyskland via Uruguay[4]. Han tok mastergrad i sosiologi ved University of Wisconsin i 1949, med oppgaven Operation of Primary Group Attitudes in Secondary Group Situations.[6] Etter at han kom tilbake til Norge tok han magistergraden i sosiologi ved Universitetet i Oslo i 1952, med avhandlingen The production-committees in Norwegian industry; an attempt at functional analysis.

Pionértiden i norsk samfunnsforskning

[rediger | rediger kilde]

Grønseth var ansatt ved det nyopprettede Institutt for samfunnsforskning fra 1952 til 1963, da han ble universitetslektor ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han ble utnevnt til dosent i sosiologi i 1971, og ble professor i 1985. Grønseth gikk av med pensjon i 1989. Grønseth arbeidet først med arbeidslivsforskning, men beveget seg allerede i 1950-årene over i familie-, kjønns- og likestillingsforskning, og var Norges første mannsforsker[4]. Han utgav en rekke bøker og vitenskapelige arbeider om familie, kjønnsroller, arbeid, seksualitet og samfunn, og var aktiv i samfunnsdebatten innen disse områdene særlig i 1960- og 1970-årene. I en NRK-debatt i 1963 sa han at skoleelever burde få seksualopplysning og prevensjon hos skolelegen; dette førte til protester fra biskopene og 129 000 protestunderskrifter fra husmødre over hele Norge[4]. Selv om hans oppfatninger om familie og seksualitet ble oppfattet som radikale i 1960-årene, er disse synspunktene i våre dager blitt fullt forenlige med offentlig familie- og seksualpolitikk[3]. Som lærer var Grønseth meget engasjerende og inspirerende, og utgjorde en fin motvekt mot forflatningen av samfunnsvitenskapen.

I 1970-årene var han medlem av Likestillingsrådet og engasjert i flere offentlige utredningsgrupper og forsøksordninger som hadde som mål å bidra til mer likestilling.

Erik Grønseth huskes særlig for to nå klassiske studier innen norsk samfunnsforskning som begge fikk mye oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt: Studien av fraværende fedre i sjømannsfamilier i 1950- og 1960-årene, som han gjennomførte sammen med psykologen Per Olav Tiller, og studien av «ektefelledelt arbeidstid» fra 1970-årene, et eksperimentelt forskningsprosjekt om balansen mellom arbeid og familie.[7] «Ektefelledelt arbeidstid»-prosjektet ble fulgt opp i en oppfølgingsstudie fra 2005 finansiert av Norges forskningsråd, 30 år etter at det opprinnelige prosjektet ble avsluttet.[8]

Senere virke

[rediger | rediger kilde]

I årene etter at han gikk av med pensjon viet Grønseth seg til alternative prosjekter, bl.a. drøm, bevegelse og chakrameditasjon[4].

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Faleide, Asbjørn O., Grønseth, Rolf, Grønseth, Erik, red. (1991). Karakteranalytisk vegetoterapi : i kjølvannet av Wilhelm Reich. Oslo: Spartacus. ISBN 82-430-0006-2. 
  • Grønseth, Erik, red. (1976). Familie og kjønnsroller : arbeid - forsørgelse - likestilling. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-03430-2. 
  • Grønseth, Erik (1966). Familie, seksualitet og samfunn (1972 2 utg.). Oslo: Pax. ISBN 82-530-0442-7. 
  • Grønseth, Erik (1971): «The Husband Provider Role – a Critical Appraisal», i: Michel, A. (red.): Issues of Working Women in Europe and America. Brill. Leyden
  • Grønseth, Erik (1975): Også mannen på deltid i yrkeslivet. Oslo: Norges Familieråd og Institutt for sosiologi, UiO.
  • Grønseth, Erik (1978): Virkninger av sjømenns fravær til sjøs på sjømannshustruers familieforhold, øvrige sosiale relasjoner og tilpasninger. Institutt for samfunnsforskning. Stensil.

I tillegg kommer en lang rekke mindre skrifter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pg9jnd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Fredrik Engelstad: Erik Grønseth, i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ a b Lise Kjølsrød: Erik Grønseth, i Store norske leksikon
  4. ^ a b c d e Martine Aurdal, «Seksualitetens frigjøringskjemper», portrettintervju, Klassekampen, 27. desember 2003, s. 12–13
  5. ^ Helene Hauglin: «70 år og tøff i pyjamas», Socius, nr. 1/1996
  6. ^ «Students' Dissertations in Sociology». The American Journal of Sociology, Vol. 55, No. 1 (Jul., 1949), p. 71
  7. ^ «Swapping Family Roles», TIME, Nov. 22, 1971, arkivert fra originalen on 2010-10-27, https://web.archive.org/web/20101027021647/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,905554,00.html, besøkt 2010-07-25 
  8. ^ A Successful Work–Life Balance, Norges forskningsråd