Erik Grønseth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik Grønseth
Erik Grønseth (1972).jpg
Født13. september 1925
Død8. oktober 2005 (80 år)
Oslo
Utdannet ved University of Wisconsin, Universitetet i Oslo, The New School
Beskjeftigelse Professor, sosiolog
Nasjonalitet Norge
FagområdeSosiologi
Utdannelsemaster i sosiologi (1949)
mag. art. i sosiologi (1952)
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
Stilling(er)Professor i sosiologi

Erik Grønseth (født 13. september 1925, død 8. oktober 2005) var professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han hørte til pionérene i norsk samfunnsforskning og regnes sammen med Harriet Holter som grunnlegger av norsk familiesosiologi.[1][2] Grønseth huskes særlig for to klassiske studier, et prosjekt om fraværende fedre i sjømannsfamilier på 1950- og 60-tallet, og «ektefelledelt arbeidstid», et eksperimentelt prosjekt om likestilte familier på 1970-tallet. Grønseth regnes også som Norges første mannsforsker.

Bakgrunn og tidlig virke[rediger | rediger kilde]

Erik Grønseth vokste opp i et borgerlig miljø på Ris i Oslo, der han var formann for Ris kristelige ungdomsforening. Han tok artium i 1944, og ble samme år presentert for Arne Næss, som rådet ham til å studere sosiologi. Etter krigen var det samfunnsvitenskapene som kom til å bety noe, mente Næss, som slo fast at filologien var «stein død» akademisk.[3][4] I 1945 reiste Grønseth til USA, hvor han først studerte et år ved Wittenberg College i Springfield, Ohio, før han studerte sosiologi ved The New School for Social Research i New York og University of Wisconsin til 1949. Ungdommens kristne engasjement ble byttet ut med bohemliv i New York, der han giftet seg en jødisk flyktning som var kommet fra Tyskland via Uruguay[3]. Han tok mastergrad i sosiologi ved University of Wisconsin i 1949, med oppgaven Operation of Primary Group Attitudes in Secondary Group Situations.[5] Etter at han kom tilbake til Norge tok han magistergraden i sosiologi ved Universitetet i Oslo i 1952, med avhandlingen The production-committees in Norwegian industry; an attempt at functional analysis.

Pionértiden i norsk samfunnsforskning[rediger | rediger kilde]

Grønseth var ansatt ved det nyopprettede Institutt for samfunnsforskning fra 1952 til 1963, da han ble universitetslektor ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han ble utnevnt til dosent i sosiologi i 1971, og ble professor i 1985. Grønseth gikk av med pensjon i 1989. Grønseth arbeidet først med arbeidslivsforskning, men beveget seg allerede på 1950-tallet over i familie-, kjønns- og likestillingsforskning, og var Norges første mannsforsker[3]. Han utgav en rekke bøker og vitenskapelige arbeider om familie, kjønnsroller, arbeid, seksualitet og samfunn, og var aktiv i samfunnsdebatten innen disse områdene særlig på 60- og 70-tallet. I en NRK-debatt i 1963 sa han at skoleelever burde få seksualopplysning og prevensjon hos skolelegen; dette førte til protester fra biskopene og 129 000 protestunderskrifter fra husmødre over hele Norge[3]. Selv om hans oppfatninger om familie og seksualitet ble oppfattet som radikale på 1960-tallet, er disse synspunktene i våre dager blitt fullt forenlige med offentlig familie- og seksualpolitikk[2]. Som lærer var Grønseth meget engasjerende og inspirerende, og utgjorde en fin motvekt mot forflatningen av samfunnsvitenskapen.

På 1970-tallet var han medlem av Likestillingsrådet og engasjert i flere offentlige utredningsgrupper og forsøksordninger som hadde som mål å bidra til mer likestilling.

Erik Grønseth huskes særlig for to nå klassiske studier innen norsk samfunnsforskning som begge fikk mye oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt: Studien av fraværende fedre i sjømannsfamilier på 1950- og 1960-tallet, som han gjennomførte sammen med psykologen Per Olav Tiller, og studien av «ektefelledelt arbeidstid» fra 1970-tallet, et eksperimentelt forskningsprosjekt om balansen mellom arbeid og familie.[6] «Ektefelledelt arbeidstid»-prosjektet ble fulgt opp i en oppfølgingsstudie fra 2005 finansiert av Norges forskningsråd, 30 år etter at det opprinnelige prosjektet ble avsluttet.[7]

Senere virke[rediger | rediger kilde]

I årene etter at han gikk av med pensjon viet Grønseth seg til alternative prosjekter, bl.a. drøm, bevegelse og chakrameditasjon[3].

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Faleide, Asbjørn O., Grønseth, Rolf, Grønseth, Erik, red. (1991). Karakteranalytisk vegetoterapi : i kjølvannet av Wilhelm Reich. Oslo: Spartacus. ISBN 82-430-0006-2. 
  • Grønseth, Erik, red. (1976). Familie og kjønnsroller : arbeid - forsørgelse - likestilling. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-03430-2. 
  • Grønseth, Erik (1966). Familie, seksualitet og samfunn (1972 2 utg.). Oslo: Pax. ISBN 82-530-0442-7. 
  • Grønseth, Erik (1971): «The Husband Provider Role – a Critical Appraisal», i: Michel, A. (red.): Issues of Working Women in Europe and America. Brill. Leyden
  • Grønseth, Erik (1975): Også mannen på deltid i yrkeslivet. Oslo: Norges Familieråd og Institutt for sosiologi, UiO.
  • Grønseth, Erik (1978): Virkninger av sjømenns fravær til sjøs på sjømannshustruers familieforhold, øvrige sosiale relasjoner og tilpasninger. Institutt for samfunnsforskning. Stensil.

I tillegg kommer en lang rekke mindre skrifter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fredrik Engelstad: Erik Grønseth, i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ a b Lise Kjølsrød: Erik Grønseth, i Store norske leksikon
  3. ^ a b c d e Martine Aurdal, «Seksualitetens frigjøringskjemper», portrettintervju, Klassekampen, 27. desember 2003, s. 12–13
  4. ^ Helene Hauglin: «70 år og tøff i pyjamas», Socius, nr. 1/1996
  5. ^ «Students' Dissertations in Sociology». The American Journal of Sociology, Vol. 55, No. 1 (Jul., 1949), p. 71
  6. ^ «Swapping Family Roles», TIME, Nov. 22, 1971, http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,905554,00.html 
  7. ^ A Successful Work–Life Balance, Norges forskningsråd