Hopp til innhold

Generativ kunstig intelligens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Generativ kunstig intelligens (også kalt generativ KI, generativ AI, genAI[1] eller GAI, delvis fra engelsk, artificial intelligence) er bruk av kunstig intelligens til å generere tekst, bilder, videoer eller annen data,[2] ofte som resultat av brukerangitte kommandoer (prompts).[3][4] Generative KI-modeller lærer mønstrene og strukturen til inndataen – også kalt treningsdata – som genererer ny informasjon med lignende karakteristika.[5][6]

Forbedringer i transformeringsbaserte, dype nevrale nettverk førte til en vekst i generative KI-systemer tidlig i 2020-årene. Disse inkluderer chatboter som ChatGPT, Copilot, Gemini og LLaMa, tekst-til-bildegenererende systemer som Stable Diffusion, Midjourney og DALL-E og tekst-til-videomodeller som Sora.[7][8][9][10] Selskaper som OpenAI, Anthropic, Microsoft, Google og Baidu, samt flere mindre firmaer, har utviklet modeller for generativ kunstig intelligens.[3][11][12]

Generativ kunstig intelligens blir brukt i flere industrier, inkludert programvareutvikling, helsevesen, finans, underholdning, kundestøtte,[13] salg og markedsføring,[14] kunst, skriving,[15] mote[16] og produktdesign.[17] Det har oppstått bekymringer på grunn av potensielt misbruk av generativ KI som datakriminalitet, bruken av falske nyheter og deepfakes til å lure eller manipulere andre og masseerstattelsen av jobber for mennesker.[18][19]

Lover og regulering

[rediger | rediger kilde]

I USA har en gruppe selskaper, inkludert OpenAI, Alphabet og Meta, signert en frivillig avtale med Biden-administrasjonen i juli 2023 om å vannmerke KI-generert innhold.[20] I oktober 2023 kom presidentordre 14110 (Executive Order 14110), som anvendte Defense Production Act-loven til å kreve at alle amerikanske selskap rapporterer informasjon til de føderale myndighetene når en trener visse KI-modeller med høy påvirkning.[21][22]

I Den europeiske union inkluderer den foreslåtte forordningen om kunstig intelligens krav om å oppgi opphavsrettsbeskyttet materiale som brukes til å trene generative KI-systemer og å markere ethvert relevant generert resultat som generert av kunstig intelligens.[23][24]

I Kina reguleres all generativ kunstig intelligens som vises til offentligheten av Statens informasjonskontor for Internetts «Midlertidig tiltak for administrasjon av generativ kunstig intelligens» (forenklet kinesisk: 生成式人工智能服务管理暂行办法). Det inkluderer krav om å vannmerke genererte bilder eller videoer, reguleringer angående treningsdata og etikettkvalitet, restriksjoner rundt samling av personlig data og en retningslinje om at generativ KI må «følge sosialistiske kjerneverdier».[25][26]

Opphavsrett

[rediger | rediger kilde]

Bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale til å trene modeller

[rediger | rediger kilde]

Generative KI-systemer som ChatGPT og Midjourney er trent på store, offentlig tilgjengelige datasett som inneholder opphavsrettsbeskyttede verk. KI-utviklere har argumentert for at slik trening er beskyttet som fair use, mens opphavsrettsholdere har argumentert at det går utover deres rettigheter.[27]

Forkjempere for fair use-trening har argumentert at det er et transformerende bruk som ikke involverer å skape kopier av beskyttede verk tilgjengelige til allmennheten.[27] Kritikere har argumentert at bildegeneratorer som Midjourney kan skape nesten identiske kopier av noen beskyttede bilder[28] og at generative KI-programmer konkurrerer med innholdet de trenes på.[29]

Per 2024 er det flere pågående rettssaker relatert til bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som treningsdata. Getty Images har saksøkt Stability AI på grunn av bruken av deres bilder for å trene Stable diffusion.[30] Både Authors Guild og The New York Times har saksøkt Microsoft og OpenAI over bruken av deres verk i trening av ChatGPT.[31][32]

Opphavsrett til KI-generert materiale

[rediger | rediger kilde]

Det er stilt spørsmål om hvorvidt KI-genererte verk kan opphavsrettsbeskyttes. I USA har United States Copyright Office (USCO) bestemt at verk skapt av kunstig intelligens uten noen menneskelig tilvirkning ikke kan opphavsrettsbeskyttes, ettersom de ikke er skapt av et menneske.[33]

Bekymringer

[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av generativ KI har skapt bekymringer fra myndigheter, bedrifter og individer, noe som har resultert i protester, rettslige hendelser, oppfordringer til å sette KI-eksperimentering på pause og handlinger fra flere myndigheter. I en orientering av FNs sikkerhetsråd i juli 2023, sa generalsekretær António Guterres at «generativ KI har et enormt potensiale for godt og ondt i stor skala», at KI kan «framskynde internasjonal utvikling» og bidra 10–15 trillioner amerikanske dollar til den globale økonomien ved 2030, men at ondsinnet bruk «kan forårsake forferdelige nivåer av død og ødeleggelse, utbredte traumer og dyp, psykologisk skade i en ufattelig skala».[34]

Tap av arbeidsplasser

[rediger | rediger kilde]
Selv om det ikke var et hovedfokus ved streiken til Writers Guild of America i 2023, var en av forespørslene «regulering rundt bruken av (generativ) KI».[35]

Fra de tidligere stundene i utviklingen av kunstig intelligens, har det vært argumentert av Joseph Weizenbaum og andre om oppgavene som kan gjøres av datamaskiner faktisk bør gjøres av dem, grunnet forskjellen mellom datamaskiner og mennesker, samt mellom kvantitative kalkulasjoner og kvalitative, verdibaserte bestemmelser.[36] I april 2023 ble det rapportert at KI-generering av bildet resulterte i at 70 % av arbeidsplasser for videospillillustratører i Kina gikk tapt.[37][38] I juli 2023 bidro utviklingen av generativ KI til arbeidskonfliktene i Hollywood. Fran Drescher, presidenten av Screen Actors Guild, erklærte at «kunstig intelligens utgjør en eksistensiell trussel for kreative yrker» i løpet av SAG-AFTRA-streiken i 2023.[39] Stemmegenererende KI har blitt ansett som en potensiell utfordring til stemmeskuespillere.[40][41]

Skjevhet i forhold til etnisitet og kjønn

[rediger | rediger kilde]

Generative KI-modeller kan reflektere og forsterke kulturell skjevhet som framkommer i underliggende data. For eksempel, så kan en språkmodell anta at doktorer og dommere er menn, mens sekretærer og sykepleiere er kvinner, om disse idéene er vanlige i treningsdataen.[42] I lignende tilfeller kan en bildemodell som kommanderes med «et bilde av en daglig leder» uforholdsmessig generere bilder av hvite, mannlige daglige ledere,[43] om den er trent på et datasett med etnisitetsskjevhet. Det er forsøkt flere metoder for å unngå skjevhet, som ved å skifte inndatakommandoer[44] og omvekting av treningsdata.[45]

Deepfakes

[rediger | rediger kilde]

Deepfakes (engelsk, et teleskopord fra deep learning, «dyp læring», og fake, «falsk»[46]) er KI-genererte filer som tar en person i et eksisterende bilde eller video og erstatte vedkommende med noen andres utseende ved bruk av kunstige nevrale nettverk.[47] Deepfakes har mottatt utbredt oppmerksomhet og bekymringer for pornografiske videoer av kjendiser, hevnporno, falske nyheter, bløffer, helsedesinformasjon og finanssvindel.[48][49][50][51][52] Innspill fra både industrier og myndigheter om å oppgave og begrense bruken har oppstått som følge av dette.[53][54]

Logically, et selskap som driver med faktasjekk, fant i juli 2023 at populære generative KI-modeller som Midjourney, DALL-E 2 og Stable Diffusion produserte mulige desinformasjonsbilder når de ble kommandert til å gjøre det, som for eksempel bilder av valgfusk i USA og muslimske kvinner som støtter Bharatiya Janata Party, et hinduistisk nasjonalistisk parti i India.[55][56]

Misbruk innen journalistikk

[rediger | rediger kilde]

I januar 2023 skrev Futurism.com angående CNETs bruk av et uoppgitt, internt KI-verktøy for å skrive minst 77 artikler – CNET publiserte korrigeringer av 41 av artiklene etter det kom ut.[57]

Det tyske tidsskriftet Die Aktuelle publiserte i april 2023 et falskt, KI-generert intervju med tidligere racerføreren Michael Schumacher, som ikke hadde opptredt offentlig etter en hjerneskade i 2013. Artikkelen inkluderte to mulige offentliggjøringer om bruk av KI: Forsida av bladet inneholdt linjen «villedende ekte» og intervjuet konkluderte en anerkjennelse på slutten om at det var KI-generert. Sjefsredaktøren ble sparket kort tid etter.[58]

Andre medier som har publisert artikler hvis innhold og/eller byline er bekreftet eller mistenkt for å være skapt av generative KI-modeller – ofte med falsk innholdt, feil og/eller ikke-anrkjennelse av bruk av generativ KI – inkluderer:

Futurism bemerket i mai 2024 at innholdshåndteringssystemet fra AdVon Commerce, som tidligere hadde brukt generativ KI til å produsere artikler for mange av de nevnte (lista ovenfor) mediene, viste seg å «ha produsert titusener av artikler for flere enn 150 utgivere.»[67]

Nyhetskringkastere i Kuwait, Hellas, Sør-Korea, India, Kina og Taiwan har presentert nyheter med ankere basert på generative KI-modeller, som skapte beskyttelser angående tap av arbeidsplasser for menneskelige ankere og publikums evne til å stole på nyhetene som historisk har hatt innflytelse fra parasosiale forhold med kringkastere, innholdsskapere og influensere på sosiale medier.[81][82][83] Algoritmegenererte ankere har også blitt anvendt av ISIS-allerte.[84]

Mange nedlagte nyhetsnettsteder (The Hairpin, The Frisky, Apple Daily) har undergått cybersquatting, med artikler skapt gjennom generativ KI.[85][86]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Executive Order N-12-23» (PDF). Executive Department, State of California. 6. september 2023. Arkivert (PDF) fra originalen 21. februar 2024. Besøkt 7. september 2023. 
  2. ^ Pinaya, Walter H. L.; Graham, Mark S.; Kerfoot, Eric; Tudosiu, Petru-Daniel; Dafflon, Jessica; Fernandez, Virginia; Sanchez, Pedro; Wolleb, Julia m. fl.. (2023). «Generative AI for Medical Imaging: extending the MONAI Framework». arXiv:2307.15208 [eess.IV]. 
  3. ^ a b Griffith, Erin; Metz, Cade (27. januar 2023). «Anthropic Said to Be Closing In on $300 Million in New A.I. Funding». The New York Times. Arkivert fra originalen 9. desember 2023. Besøkt 14. mars 2023. 
  4. ^ Lanxon, Nate; Bass, Dina; Davalos, Jackie (10. mars 2023). «A Cheat Sheet to AI Buzzwords and Their Meanings». Bloomberg News. 
  5. ^ Pasick, Adam (27. mars 2023). «Artificial Intelligence Glossary: Neural Networks and Other Terms Explained». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  6. ^ Karpathy, Andrej; Abbeel, Pieter; Brockman, Greg; Chen, Peter; Cheung, Vicki; Duan, Yan; Goodfellow, Ian; Kingma, Durk; Ho, Jonathan (16. juni 2016). «Generative models». OpenAI. Arkivert fra originalen 17. november 2023. Besøkt 15. mars 2023. 
  7. ^ Metz, Cade (14. mars 2023). «OpenAI Plans to Up the Ante in Tech's A.I. Race». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  8. ^ Thoppilan, Romal; De Freitas, Daniel; Hall, Jamie; Shazeer, Noam; Kulshreshtha, Apoorv (January 20, 2022). «LaMDA: Language Models for Dialog Applications». arXiv:2201.08239 [cs.CL]. 
  9. ^ Roose, Kevin (21. oktober 2022). «A Coming-Out Party for Generative A.I., Silicon Valley's New Craze». The New York Times. Arkivert fra originalen 15. februar 2023. Besøkt 14. mars 2023. 
  10. ^ Metz, Cade (15. februar 2024). «OpenAI Unveils A.I. That Instantly Generates Eye-Popping Videos». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  11. ^ «The race of the AI labs heats up». The Economist. 30. januar 2023. Besøkt 14. mars 2023. 
  12. ^ Yang, June; Gokturk, Burak (14. mars 2023). «Google Cloud brings generative AI to developers, businesses, and governments». Arkivert fra originalen 17. november 2023. Besøkt 15. mars 2023. 
  13. ^ Brynjolfsson, Erik; Li, Danielle; Raymond, Lindsey R. (April 2023), Generative AI at Work (Working Paper), Working Paper Series, DOI:10.3386/w31161, https://www.nber.org/papers/w31161, besøkt 2024-01-21 
  14. ^ «Don't fear an AI-induced jobs apocalypse just yet». The Economist. 6. mars 2023. Arkivert fra originalen 17. november 2023. Besøkt 14. mars 2023. 
  15. ^ Coyle, Jake (27. september 2023). «In Hollywood writers' battle against AI, humans win (for now)». AP News. Associated Press. Arkivert fra originalen 3. april 2024. Besøkt 26. januar 2024. 
  16. ^ Harreis, H.; Koullias, T.; Roberts, Roger. «Generative AI: Unlocking the future of fashion». Arkivert fra originalen 17. november 2023. Besøkt 14. mars 2023. 
  17. ^ «How Generative AI Can Augment Human Creativity». Harvard Business Review. 16. juni 2023. ISSN 0017-8012. 
  18. ^ Hendrix, Justin (16. mai 2023). «Transcript: Senate Judiciary Subcommittee Hearing on Oversight of AI». techpolicy.press. Arkivert fra originalen 17. november 2023. Besøkt 19. mai 2023. 
  19. ^ Simon, Felix M.; Altay, Sacha; Mercier, Hugo (18. oktober 2023). «Misinformation reloaded? Fears about the impact of generative AI on misinformation are overblown». Harvard Kennedy School Misinformation Review. doi:10.37016/mr-2020-127. 
  20. ^ Bartz, Diane; Hu, Krystal (21. juli 2023). «OpenAI, Google, others pledge to watermark AI content for safety, White House says». Reuters. 
  21. ^ «FACT SHEET: President Biden Issues Executive Order on Safe, Secure, and Trustworthy Artificial Intelligence». The White House. 30. oktober 2023. Arkivert fra originalen 30. januar 2024. Besøkt 30. januar 2024. 
  22. ^ Burt, Andrew (31. oktober 2023). «3 Obstacles to Regulating Generative AI». Harvard Business Review. ISSN 0017-8012. 
  23. ^ «ChatGPT and the EU AI Act». mhc.ie. Mason Hayes & Curran. Arkivert fra originalen 2. desember 2023. Besøkt 29. november 2023. 
  24. ^ Chee, Foo Yun; Mukherjee, Supantha (14. juni 2023). «EU lawmakers vote for tougher AI rules as draft moves to final stage» (engelsk). 
  25. ^ Ye, Josh (13. juli 2023). «China says generative AI rules to apply only to products for the public». Reuters. Arkivert fra originalen 27. juli 2023. Besøkt 13. juli 2023. 
  26. ^ «生成式人工智能服务管理暂行办法». 13. juli 2023. Arkivert fra originalen 27. juli 2023. Besøkt 27. juli 2023. 
  27. ^ a b «Generative Artificial Intelligence and Copyright Law». Congressional Research Service. LSB10922. 29. september 2023. Arkivert fra originalen 22. mars 2024. Besøkt 30. januar 2024. 
  28. ^ Thompson, Stuart (25. januar 2024). «We Asked A.I. to Create the Joker. It Generated a Copyrighted Image.». The New York Times. Arkivert fra originalen 25. januar 2024. Besøkt 26. januar 2024. 
  29. ^ Hadero, Haleluya; Bauder, David (27. desember 2023). «The New York Times sues OpenAI and Microsoft for using its stories to train chatbots». Associated Press News. AP News. 
  30. ^ O’Brien, Matt (25. september 2023). «Photo giant Getty took a leading AI image-maker to court. Now it's also embracing the technology». AP NEWS. Associated Press. Arkivert fra originalen 30. januar 2024. Besøkt 30. januar 2024. 
  31. ^ Barber, Gregory (9. desember 2023). The Generative AI Copyright Fight Is Just Getting Started. Wired. Besøkt 19. januar 2024. 
  32. ^ Bruell, Alexandra (27. desember 2023). «New York Times Sues Microsoft and OpenAI, Alleging Copyright Infringement». Wall Street Journal. Arkivert fra originalen 18. januar 2024. Besøkt 19. januar 2024. 
  33. ^ Brittain, Blake (21. august 2023). «AI-generated art cannot receive copyrights, US court says». Reuters. Arkivert fra originalen 20. januar 2024. Besøkt 19. januar 2024. 
  34. ^ «Secretary-General's remarks to the Security Council on Artificial Intelligence». un.org. 18. juli 2023. Arkivert fra originalen 28. juli 2023. Besøkt 27. juli 2023. 
  35. ^ The Writers Strike Is Taking a Stand on AI. Time (engelsk). 4. mai 2023. 
  36. ^ Tarnoff, Ben (4. august 2023). «Lessons from Eliza». The Guardian Weekly. s. 34–39. 
  37. ^ Zhou, Viola (11. april 2023). «AI is already taking video game illustrators' jobs in China». Rest of World (engelsk). Arkivert fra originalen 13. august 2023. Besøkt 17. august 2023. 
  38. ^ Carter, Justin (11. april 2023). «China's game art industry reportedly decimated by growing AI use». Game Developer (engelsk). Arkivert fra originalen 17. august 2023. Besøkt 17. august 2023. 
  39. ^ Collier, Kevin (14. juli 2023). «Actors vs. AI: Strike brings focus to emerging use of advanced tech». NBC News. Arkivert fra originalen 20. juli 2023. Besøkt 12. juli 2023. «SAG-AFTRA has joined the Writer's [sic] Guild of America in demanding a contract that explicitly demands AI regulations to protect writers and the works they create. ... The future of generative artificial intelligence in Hollywood—and how it can be used to replace labor—has become a crucial sticking point for actors going on strike. In a news conference Thursday, Fran Drescher, president of the Screen Actors Guild-American Federation of Television and Radio Artists (more commonly known as SAG-AFTRA), declared that 'artificial intelligence poses an existential threat to creative professions, and all actors and performers deserve contract language that protects them from having their identity and talent exploited without consent and pay.'» 
  40. ^ Wiggers, Kyle (22. august 2023). «ElevenLabs' voice-generating tools launch out of beta». TechCrunch (engelsk). Arkivert fra originalen 28. november 2023. Besøkt 25. september 2023. 
  41. ^ Shrivastava, Rashi. «'Keep Your Paws Off My Voice': Voice Actors Worry Generative AI Will Steal Their Livelihoods». Forbes (engelsk). Arkivert fra originalen 2. desember 2023. Besøkt 28. november 2023. 
  42. ^ Rachel Gordon (3. mars 2023). «Large language models are biased. Can logic help save them?». MIT CSAIL. Arkivert fra originalen 23. januar 2024. Besøkt 26. januar 2024. 
  43. ^ OpenAI (18. juli 2022). «Reducing bias and improving safety in DALL·E 2». OpenAI. Arkivert fra originalen 26. januar 2024. Besøkt 26. januar 2024. 
  44. ^ Jake Traylor (27. juli 2022). «No quick fix: How OpenAI's DALL·E 2 illustrated the challenges of bias in AI». NBC News. Arkivert fra originalen 26. januar 2024. Besøkt 26. januar 2024. 
  45. ^ «DALL·E 2 pre-training mitigations». OpenAI. 28. juni 2022. Arkivert fra originalen 26. januar 2024. Besøkt 26. januar 2024. 
  46. ^ Brandon, John (16. februar 2018). «Terrifying high-tech porn: Creepy 'deepfake' videos are on the rise». Fox News (engelsk). 
  47. ^ Cole, Samantha (24. januar 2018). «We Are Truly Fucked: Everyone Is Making AI-Generated Fake Porn Now». Vice. Arkivert fra originalen 7. september 2019. Besøkt 4. mai 2019. 
  48. ^ «What Are Deepfakes & Why the Future of Porn is Terrifying». Highsnobiety (engelsk). 20. februar 2018. 
  49. ^ «Experts fear face swapping tech could start an international showdown». The Outline (engelsk). Arkivert fra originalen 16. januar 2020. Besøkt 28. februar 2018. 
  50. ^ Roose, Kevin (4. mars 2018). «Here Come the Fake Videos, Too». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  51. ^ Schreyer, Marco; Sattarov, Timur; Reimer, Bernd; Borth, Damian (2019). «Adversarial Learning of Deepfakes in Accounting» (på en). arXiv:1910.03810 [cs.LG]. 
  52. ^ Menz, Bradley (2024). «Health Disinformation Use Case Highlighting the Urgent Need for Artificial Intelligence Vigilance». JAMA Internal Medicine. 184 (1): 92–96. PMID 37955873. doi:10.1001/jamainternmed.2023.5947. 
  53. ^ «Join the Deepfake Detection Challenge (DFDC)». deepfakedetectionchallenge.ai. Arkivert fra originalen 12. januar 2020. Besøkt 8. november 2019. 
  54. ^ Clarke, Yvette D. (28. juni 2019). «H.R.3230 – 116th Congress (2019-2020): Defending Each and Every Person from False Appearances by Keeping Exploitation Subject to Accountability Act of 2019». www.congress.gov. Arkivert fra originalen 17. desember 2019. Besøkt 16. oktober 2019. 
  55. ^ «New Research Reveals Scale of Threat Posed by AI-generated Images on 2024 Elections». Logically. 27. juli 2023. Arkivert fra originalen 3. oktober 2023. Besøkt 6. juli 2024. 
  56. ^ Lawton, Graham (12. september 2023). «Disinformation wars: The fight against fake news in the age of AI». New Scientist (engelsk). Besøkt 5. juli 2024. 
  57. ^ Roth, Emma (25. januar 2023). «CNET found errors in more than half of its AI-written stories». The Verge. 
  58. ^ «A magazine touted Michael Schumacher's first interview in years. It was actually AI». NPR. 28. april 2023. 
  59. ^ Al-Sibai, Noor (3. januar 2024). «Police Say AI-Generated Article About Local Murder Is "Entirely" Made Up». Futurism. Arkivert fra originalen 5. januar 2024. Besøkt 8. januar 2024. 
  60. ^ «NewsBreak: Most downloaded US news app has Chinese roots and 'writes fiction' using AI». Reuters. 5. juni 2024. Arkivert fra originalen 6. juni 2024. Besøkt 7. juni 2024. 
  61. ^ a b Harrison, Maggie (27. november 2023). «Sports Illustrated Published Articles by Fake, AI-Generated Writers». Futurism. Arkivert fra originalen 15. desember 2023. Besøkt 8. januar 2024. 
  62. ^ Christian, Jon (9. februar 2023). «Magazine Publishes Serious Errors in First AI-Generated Health Article». Futurism. Arkivert fra originalen 26. desember 2023. Besøkt 8. januar 2024. 
  63. ^ Schneider, Jaron (14. desember 2023). «B&H Photo Published an AI-Generated Guide Written by a Fake Person». PetaPixel (engelsk). Arkivert fra originalen 4. januar 2024. Besøkt 8. januar 2024. 
  64. ^ Harrison, Maggie (29. august 2023). «USA Today Owner Pauses AI Articles After Butchering Sports Coverage». Futurism. Arkivert fra originalen 4. januar 2024. Besøkt 8. januar 2024. 
  65. ^ Buchanan, Tyler (28. august 2023). «Dispatch pauses AI sports writing program». Axios. Arkivert fra originalen 1. januar 2024. Besøkt 8. januar 2024. 
  66. ^ Sommer, Will (26. oktober 2023). «Mysterious bylines appeared on a USA Today site. Did these writers exist?». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. 
  67. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å «Meet AdVon, the AI-Powered Content Monster Infecting the Media Industry». Futurism. 8. mai 2024. Arkivert fra originalen 4. juni 2024. Besøkt 8. juni 2024. 
  68. ^ O'Sullivan, Donie; Gordon, Allison (2. november 2023). «How Microsoft's AI is making a mess of the news | CNN Business». CNN (engelsk). Arkivert fra originalen 2. november 2023. Besøkt 8. januar 2024. 
  69. ^ Meade, Amanda (31. juli 2023). «News Corp using AI to produce 3,000 Australian local news stories a week». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. 
  70. ^ Tangermann, Victor (30. juni 2023). «Gizmodo Staff Furious After Site Announces Move to AI Content». Futurism. Arkivert fra originalen 6. desember 2023. Besøkt 8. januar 2024. 
  71. ^ a b c Kafka, Peter (18. juli 2023). «Coming to your internet, whether you like it or not: More AI-generated stories». Vox (engelsk). Arkivert fra originalen 18. juli 2023. Besøkt 8. januar 2024. 
  72. ^ Landymore, Frank; Christian, Jon (13. september 2023). «The A.V. Club's AI-Generated Articles Are Copying Directly From IMDb». Futurism. Arkivert fra originalen 6. desember 2023. Besøkt 8. januar 2024. 
  73. ^ Carroll, Rory (14. mai 2023). «Irish Times apologises for hoax AI article about women's use of fake tan». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. 
  74. ^ Christian, Jon (1. februar 2023). «CNET Sister Site Restarts AI Articles, Immediately Publishes Idiotic Error». Futurism. Arkivert fra originalen 27. november 2023. Besøkt 8. januar 2024. 
  75. ^ Al-Sibai, Noor; Christian, Jon (30. mars 2023). «BuzzFeed Is Quietly Publishing Entire AI-Generated Articles». Futurism. Arkivert fra originalen 6. desember 2023. Besøkt 8. januar 2024. 
  76. ^ «Newsweek is making generative AI a fixture in its newsroom». Nieman Lab. 17. april 2024. Arkivert fra originalen 15. mai 2024. Besøkt 24. mai 2024. 
  77. ^ «What's in a byline? For Hoodline's AI-generated local news, everything — and nothing». Nieman Lab. 3. juni 2024. Arkivert fra originalen 6. juni 2024. Besøkt 8. juni 2024. 
  78. ^ «AI-generated news is here from S.F.-based Hoodline. What does that mean for conventional publishers?». San Francisco Chronicle. 8. mai 2024. Arkivert fra originalen 5. juni 2024. Besøkt 7. juni 2024. 
  79. ^ Gold, Hadas (30. mai 2024). «A national network of local news sites is publishing AI-written articles under fake bylines. Experts are raising alarm». CNN (engelsk). Arkivert fra originalen 6. juni 2024. Besøkt 8. juni 2024. 
  80. ^ «AI-generated articles are permeating major news publications». National Public Radio. 16. mai 2024. Arkivert fra originalen 19. juni 2024. Besøkt 8. juli 2024. 
  81. ^ «TV channels are using AI-generated presenters to read the news. The question is, will we trust them?». BBC News (engelsk). 26. januar 2024. Arkivert fra originalen 26. januar 2024. Besøkt 24. mai 2024. 
  82. ^ Tait, Amelia (20. oktober 2023). «'Here is the news. You can't stop us': AI anchor Zae-In grants us an interview». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. 
  83. ^ Kuo, Lily (9. november 2018). «World's first AI news anchor unveiled in China». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. 
  84. ^ «These ISIS news anchors are AI fakes. Their propaganda is real.». Washington Post. 17. mai 2024. 
  85. ^ Knibbs, Kate (7. februar 2024). Confessions of an AI Clickbait Kingpin. Wired (engelsk). ISSN 1059-1028. 
  86. ^ Knibbs, Kate (26. januar 2024). How Beloved Indie Blog 'The Hairpin' Turned Into an AI Clickbait Farm. Wired (engelsk). ISSN 1059-1028. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Generativ_kunstig_intelligens&oldid=24587451»