Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-03

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Religionsnøytral tidsregning i artikler[rediger kilde]

Termen "Vår tidsregning"(eng. "common era", se her http://en.wikipedia.org/wiki/Common_Era (forkortet fvt./evt.) er en sekulær måte å angi tidspunktet på for hendelser i de nære hundre år før og etter "år null". Det tradisjonelle begrepet, som er mest brukt i Norge, er "Anno Domini" (latin for I Herrens år), forkortet f.Kr./e.Kr.(BC/AD).

Jeg synes vi skal vurdere å gjøre bruk av mer nøytrale fvt/evt i våre artikler. Enten ved at vi innfører det som retningslinje i stilmanualen fra nå av, at man endrer over hele fjøla (stor jobb, men kan kanskje ordnes av en robot) eller at begge begrepene brukes parallelt.

På engelsk Wikipedia har de noen artikler (har ikke drevet omfattende undersøkelser) hvor BCE/CE benyttes, seVergil http://en.wikipedia.org/wiki/Vergil).

Wikipedia bør etter mitt syn være så religionsnøytralt som mulig. Anno Domini betyr som nevnt "I Herrens år", en ordbruk som strengt tatt forutsetter eksistensen av en høyere makt. På norsk heter det riktignok før og etter Kristus, men det er vel ikke tvilsomt at det er Guds sønn og ikke den historiske Jesus det siktes til?

Fvt/evt har riktignok blitt kritisert for å være politisk korrekt og man kan diskutere hvor nøytralt "Vår tidsregning" egentlig er, men jeg synes ikke dette er veldig overbevisende motargumenter. Det beste argumentet for å beholde status quo er trolig at det er mest vanlig i Norge å bruke f/e Kr., dvs. at noen kan komme til å stusse når de ser de litt fremmede fvt/evt i artiklene. Forkortelsene er imidlertid ikke helt ukjente, blant annet benyttes de i en del filosofisk litteratur.

Hva synes dere? /Bjartewe 1. jan 2008 kl. 19:50 (CET)

Jeg synes vi skal akseptere bruk av begge. Dvs. at forfattere står fritt til å bruke det de vil, men at vi bør ha konsistens innenfor enkeltartikler. bombadil 1. jan 2008 kl. 19:58 (CET)

Jeg synes det blir riktigere å bare benytte fvt/evt for å være nøytrale. Om noen stusser er det vel bare til å lage hyperlenker til å trykke på, så finner de nok raskt ut hva de begrepene betyr. Alexanderkg 1. jan 2008 kl. 20:00 (CET)

Husk at vi ikke skal drive språkendringer. Hvem har innført alternativene, er de akseptert og brukt? Hva sier Språkrådet? Jeg synes vi bør være konsekvente og bare benytte en av de to. Btd 1. jan 2008 kl. 20:15 (CET)

Jeg synes vi utelukkende skal bruke «f.Kr» og «e.Kr», da disse skrivemåtene er klart mest brukt og har lange tradisjoner på norsk. Kjetil r 1. jan 2008 kl. 20:19 (CET)

F/e.kr. er opp igjennom tidene blitt en betegnelse som alle kjenner. På den annen side så er jeg helt enig i at vi skal være nøytrale på alle måter, også for de som ikke føler noen tilhørighet til religion. Dersom f/evt er godkjente/aksepterte forkortelser (ref Btds spørsmål) vil jeg støtte endring til f/evt, da dette virker mer korrekt og trosnøytralt. Det bør forkortes med to punktum, for ikke å forveksles med „eventuelt“. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 1. jan 2008 kl. 20:22 (CET)

Eventuelt forkortes ev., og det er vel sjelden grunn til å forkorte det i våre artikler. Btd 1. jan 2008 kl. 20:30 (CET)

Jeg er enig med Kjetil r. Å gå over til noe annet enn det som er vanlig og som har lange tradisjoner blir kun for å fremme en form for politisk korrekthet som hovedsakelig vil skape forvirring. Det har forøvrig blitt diskutert tidligere på Tinget og det var ikke stor begeistring for endring da heller. Personlig synes jeg spørsmålet om religiøs nøytralitet på tidregning blir kuriøst. Skal enkelte føle seg støtt over navndagene også, onsdag = Odins dag? Hvor ender vi da? Nei, det er ingen grunn til å endre det som virker. --Finn Bjørklid 1. jan 2008 kl. 20:42 (CET)

Forstår godt framlegget, og mi aktivist-sjel vil samtykke. Men eg landar på bombadil sitt synspunkt, og i tillegg meiner eg at uttrykket bør skrivast fullt ut ved førstegangs bruk i den einskilde artikkelen. Det er for tidleg til å gå over til den nye forkortinga: ikkje alle lesarar vil ha sett det nye enno.

Kan også nemne at det engelskspråklege BCE/CE ikkje er uproblematisk, då mange no meiner at det tyder Christian Era og Before Christian Era! --Hordaland 1. jan 2008 kl. 20:53 (CET)

Hadde du ikke fortalt at BCE skulle bety Before the Common Era, hadde jeg lest Before the Christian Era uten å slå opp. De redder seg samtidig ut fra et mylder av A.C.(afterC)/B.C. (beforeC)/A.D./ A.C. (ante Christo)/ P.C. (post C). Engelskmennene gir derfor leseren en sjans til å være a jour uansett, samtidig som den nye løsningen er dagspolitisk smakelig. Denne muligheten mister vi ved den nye norske genistreken.

evt er en sak som automatisk gir assosiasjonen eventuelt, så den betrakter jeg mer som en akademisk nøytralikk-øvelse for esoterikere. Jeg har brukt f. Kr, og tror det er det mest gjengse på norsk.

Siden vi har en tidsskala med ett av flere mulige, og ikke helt vilkårlig valgte nullpunkter (og tilsvarende for temperatur), synes jeg det er like galt eller riktig å nevne nullpunktets navn. Å nøytralisere likt og ulikt vil bare i tidens løp føre til nye varianter av newspeak. Jeg synes derfor at vi like gjerne kan beholde ordningen slik den er.--Bjørn som tegner 1. jan 2008 kl. 21:01 (CET)

Uansett hvordan man vrir og vender på det, vil tidsregningen man tar utgangspunkt i, være knyttet til det som tradisjonelt regnes for å være omtrentlig tidspunkt for Kristi fødsel. En fullstendig nøytral formulering av årstall må følgelig ta utgangspunkt i noe annet, for eksempel før vår tid eller før og etter en eller annen nyere historisk hendelse. Jeg har forøvrig ikke noe mening om hvorvidt f/e.Kr bør byttes ut eller ikke. Grrahnbahr 1. jan 2008 kl. 21:25 (CET)

Vi bør holde oss til det som er vanlig og her på berget bruker vi før og etter kristus. Dette uttalt av en svoren hedning (har vært ateist så lenge jeg har tenkt selvstendig). Dette er ganske enkelt en debatt vi ikke trenger. Med ærbødig hilsen - Ulf Larsen 1. jan 2008 kl. 21:40 (CET)

Personlig synes jeg dette er en uting, og skaper akkurat de samme tolkingsproblemer nå som sist det var oppe til diskusjon. Vi skriver et leksikon utfra kjente forhold. Hvis noen ønsker å skape sine egne begreper, eller kjempe for at mer eller mindre ukjente begreper skal komme i vanlig bruk så får de starte en blogg og ta kampen opp der. Kanskje de til og med klarer å få inn en kommentar i en nettavis. Se forøvrig Wikipedia:Tinget/Arkiv 15#fkr eller fvt. — Jeblad 1. jan 2008 kl. 22:40 (CET)

Vel, får vel si meg enig i de to siste kommentarene... Grrahnbahr 1. jan 2008 kl. 22:55 (CET)

En tanke til: Hva er egentlig «vår tid»? For meg er det dette øyeblikket, og ikke år 0. Hvis en ikke kan komme opp med en forbedring, synes jeg en bør la være.--Bjørn som tegner 1. jan 2008 kl. 23:20 (CET)

Det som menes med fvt og evt er vel «før vår tidsregning» og «etter vår tidsregning», ikke «før vår tid» og «etter vår tid». Alexanderkg 1. jan 2008 kl. 23:43 (CET)

Å innføre nye måter å angi denne tidsangivelsen på er litt kurriøst. Selv foretrekker jeg ISO 8601 «Standarden bruker den gregorianske kalenderen. År 0001 samsvarer med år 1 e.Kr.. Året før dette er år 0000, som samsvarer med år 1 f.Kr.. Året før der igjen er år -0001, som samsvarer med år 2 f.Kr..» nsaa 1. jan 2008 kl. 23:22 (CET)

Jada, Alexanderkg, de` vettevel. Men som de sier i Stavanger: Jammenalligaveel! «De e´ jo okka`s ti` di snakke om.» (Forsøk på humor light). --Bjørn som tegner 2. jan 2008 kl. 00:16 (CET)

Forøvrig er jeg fra Stavanger, ikke Egersund. Alexanderkg 2. jan 2008 kl. 10:57 (CET)

Har tidsregningen vi bruker på Wikipedia blitt klaget på? Hvis ikke så skjønner jeg ærlig talt ikke vitsen. — Erik (d · b · @) 2. jan 2008 kl. 00:27 (CET)

Vi har vel hatt denne debatten minst en gang før, og så lenge f.Kr./e.Kr. er den vanlige måten å angi tid på på norsk så vil vi fortsette å bruke den. Jeg tror de færreste som ser forkortelsen evt. vil forbinde den med noe som helst annet enn «eventuelt». Jeg kan ikke se hvorfor det skulle være særlig nøytralt å bytte ut den vanlige tidsangivelsen med en ukjent. Kph 2. jan 2008 kl. 12:39 (CET)

Foreslår at det brukes f.n.w og e.n.w. Før norsk wikipedia og etter norsk wikipedia. Naturlig skille blir det året norsk wikipedia ble startet. Det er tross alt på norsk wikipedia den skal brukes. --193.212.51.164 2. jan 2008 kl. 14:13 (CET)

Jeg er enig i at vi bør bruke det som er mest brukt/akseptert på norsk, og det er vel f.Kr. og e.Kr.? Jeg kan forøvrig knapt huske å ha sett fvt. og evt. på trykk, så jeg synes det blir litt snålt å bruke. Kan forøvrig forstå at enkelte vi ha det religionsnøytralt, men synes det blir lite hensiktsmessig å legge om til noe som er så lite brukt på norsk. — Galar71 2. jan 2008 kl. 15:03 (CET)

F.vt? Før vår tid? Vår? Hvem vår? Hvis jeg flytter til USA, kan jeg da fortsatt snakke om vår tid? Eller er det Bush-tid? Er ikke vår tid konstant år 0? Eller skal vi relatere til Gro-dagen. Det må jo bli Gro-tid. Eller hennes tid. Men vi er jo et patriakalskt samfunn, for det skriker en del kvinnelige SV'ere hele tiden, så da kan vi ikke ha Gro-tid, for det er hennes tid og det blir feil. Så da må vi ha Hans-tid, uten at jeg vet hvem som er Hans. Kanskje Haugens tid er godt nok? Men hva da hvis Morten og Gro har samme tid? Er det da Hans-tid eller Gro-tid? Det her gjør meg himla forvirret! — Jeblad 2. jan 2008 kl. 16:28 (CET)

Gro-tid? Haugens tid? F.v.t. står for «før vår tidsregning», er det så vanskelig, da? Alexanderkg 2. jan 2008 kl. 16:33 (CET)

Vår tid? Hva er vår tid? Er det en 10-dagersuke med start på 1. april hvert år? En tidsregning er et meget komplekst fenomen som er bittelitt mer komplekst enn å velge ett tilfeldig navn. Og det uten å komme inn på de kulturelle aspektene overhodet. Spør en kineser om hva "vår tid" er for noe. Etterpå kan du spørre en jøde, en greker og en inuitt. Deretter kan du reise til Justervesenet på Kjeller og spørre om hva klokken er. — Jeblad 2. jan 2008 kl. 16:55 (CET)

I Norge som i det meste av den vestlige verden følger man tidsregningen som startet for 2007 år siden. Alle år fra år 0001 til idag er vår tidsregning. Du trenger ikke dra til Kjeller får å få greie på det. Alexanderkg 2. jan 2008 kl. 18:13 (CET)

Tja. de fleste slet maksimalt med millennieskiftet (både skrivemåte – millenniumskifte, milleniumskifte, millenniumsskifte, til og med Språkrådet normerte dette forskjellig Millenniumskifte, men fortsatt Desennieskifte! fra vanlig ordbokspraksis(!) og vanlig logikk om at like typer ord bøyes likt (les: desennium[1]) – og når 1999/2000 ISO 8601 versus 2000/2001 hvis man benytter f.Kr/e.Kr.en:Millennium#Debate_over_millennium_celebrations). ISO 8601 er konge på haugen ;-). nsaa 2. jan 2008 kl. 20:17 (CET)

Jeg forstår at det er betydelig motstand, og det var heller ikke helt uventet, jf. mitt opprinnelige innlegg. Jeg kan for ordens skyld nevne at et raskt søk på "fvt" i denne Wikipedia gir 27 treff i artikler hvor det er brukt som alternativ til f.Kr. - en liten dråpe blant våre ~145.000 artikler, men helt ukjent er man altså ikke med begrepet (disse bør kanskje fjernes, ettersom man ønsker en konsekvent språkbruk).

Eufemismer er for øvrig ikke noe nytt i det norske språk; i formell sammenheng heter det ikke lengre "sinnsyke" el. "gale", men "psykisk syke" el., selv om alle vet at det er de gale man snakker om. "Før/etter vår tidsregning (eller før/etter den vestlige tidsregning) har kanskje ikke så mye substans; det er en annen måte å uttrykke det på, selv om jeg er enig i at den ikke er perfekt.

Jeg føler meg ikke støtt av å lese f.Kr., men uttrykket har vitterlig noe litt religiøst og gammeldags ved seg, spør du meg. Jeg er ikke uenig i at f/e Kr. er mest kjent blant folk flest, og dette er som sagt et godt argument. Selv om saken har vært drøftet før (for ca. ett år tilbake) og problemstillingen ikke er den viktigste i verden, synes jeg det bør være rom for også slike diskusjoner - såpass takhøyde bør det være:) Takker for øvrig for alle svar. /Bjartewe 2. jan 2008 kl. 22:47 (CET)

Som Ulf er jeg heller ikke religiøs og er derfor ikke tilhenger av tidsregningen av sådanne grunner. Mitt standpunkt er at det som fungerer trenger man ikke reperare, men jeg er enig med deg at det er selvsagt rom for å diskutere det og takhøyde skal vi ha. Vi kan heller ikke forvente at alle har lest samtlige debatter her på Tinget siden tidenes morgen (dog altså e.Kr.), men det er også greit å informere om at en debatt har hatt en historie. --Finn Bjørklid 3. jan 2008 kl. 00:04 (CET)

Vi kunne jo tatt utgangspunkt i den franske revolusjonen! På den tiden var de opptatt av det samme som oss, leksikal kunnskap, og de begynte på en ny tidsregning, med år 0. At de også kakket hodene av hverandre behøver vi ikke bekymre oss for. Men var det ikke slik i Kambodgia også, for bare noen tiår siden - de begynte på år 0 og kakket av hoder? Jeg er enig med Ulf i at dette er en totalt unødvendig diskusjon. Det viktigste er ikke hvem man teller etter, men at man faktisk har talt årene i vel 2000 år, og at dette fungerer som en annerkjent metode i våre omgivelser, den vestlige verden. krg 3. jan 2008 kl. 00:25 (CET)

jeg synes vi skal bruke den formen vi trad. har brukt. Det er en form som alle er kjent med. Endrer vi dette vil det skape unødig forvirring--Ezzex 3. jan 2008 kl. 07:39 (CET)

Jesus Kristus, Jesus «den salvete», er allment ansett som en historisk person som levde rundt år null. Man kan dermed også velge å tolke f.Kr./e.Kr. som religionsnøytrale beskrivelser. Jeg er ellers uenig i at e.Kr. er en forkortelse for «Herrens år» slik det påstås i det opprinnelige innlegget. --Mollerup 3. jan 2008 kl. 08:37 (CET)

Ettersom dette med oversettelsen av f/e Kr. er litt på siden av mitt opprinnelige innlegg har jeg svart Mollerup på hans diskusjonsside. Interesserte kan følge med/kommentere der. /Bjartewe 3. jan 2008 kl. 19:31 (CET)

F./e.Kr. står altså for før/etter Kristus. Kristus betyr «frelseren» eller «den frelsede» hvis jeg ikke husker helt feil, og det er ingen religionsnøytral beskrivelse. Alexanderkg 3. jan 2008 kl. 20:30 (CET)

Og så da? Å lage en religionsnøytral beskrivelse er heller ikke målet vårt. Det er uansett både upresist og POV å omskrive f./e.Kr.-tidsregningen til «vår tidsregning» (som om det ikke fantes andre tidsregninger enn den kristne). Det får meg til å tenke på fortellinger om amerikanske turister i fremmede land som lurte på hva noe kostet i «penger» og mente USD. Regner man tiden etter Kristi fødsel er det både riktig og nøytralt å angi hva man regner etter. Kph 3. jan 2008 kl. 21:14 (CET)

Uenig. Nesten alle er enige i at f.Kr. og e.Kr. er en uhyre upresis betegnelse, i og med at Jesus ble født flere år før den vestlige tidsregningen startet. Det blir derfor både mer nøytralt og mer presist å bruke f.v.t/e.v.t, enten i betydningen «før/etter vår tidsregning» eller «før/etter vestlig tidsregning». At betegnelsen er i bruk er det ikke tvil om, f.v.t/e.v.t. er tatt i bruk i blant annet flere skolebøker. Jeg synes de som vil bruke denne betegnelsen bør få lov til det. Alexanderkg 4. jan 2008 kl. 13:56 (CET)

Da misforstår du nok hva en tidsregning er. Det er selvsagt helt uvesentlig om den historiske personen Jesus faktisk ble født 1, 2 eller 4 år før eller eller etter det tidspunktet man har bestemt seg for å bruke som utgangspunkt for tidsregningen. Når det gjelder dato og tid bruker vi et standardisert format, og det er ikke aktuelt å la noen ta i bruk avvikende former. Det er heller ikke hverken presist eller nøytralt å hevde at Kristi fødsel er den eneste tidsregningen i verden - det er snarere både ekstremt etnosentrisk, forvirrende og svært historieløst å kalle tidsregningen etter Kristi fødsel for "vår tidsregning". Kph 4. jan 2008 kl. 15:21 (CET)

F.v.t.s.v.i.s.s.h.e.? — Jeblad 4. jan 2008 kl. 14:04 (CET)

Svar kan finnes i mitt forrige innlegg (som du leste og svarte på) Alexanderkg 4. jan 2008 kl. 14:10 (CET)

(redigeringskonflikt) For å være litt pirkete: Kristus kommer fra det greske ordet Χριστος (khristós) som er en oversettelse av det hebraiske מָשִׁיחַ (masjiah), som betyr «salvet». Det betyr ikke «frelseren». Se en:Christ#Etymology. --Mollerup 3. jan 2008 kl. 21:25 (CET)

Jeg syns helt klart at «fvt» er snevrere og mer etnosentrisk enn «f.Kr», og at alle forsøk på å være PK ved å bruke «fvt» derfor er dømt til å falle i fisk. La oss kalle en spade for en spade, frem til noen erstatter vår tidsregning med en mer nøytral en. (Selv ville jeg foretrukket å angi tiden i «sekunder etter Big Bang», men vi har bare så alt for lite data...) - Soulkeeper 4. jan 2008 kl. 12:01 (CET)

Hva er galt med unixtime? ZorroIII 4. jan 2008 kl. 12:42 (CET)

Jeg støtter forslaget til John om å bruke f.H.f. og e.H.f. (henholdsvis før Haugens fødsel og etter Haugens fødsel); det er utmerkede tidsbegrep, som dessuten har den helt objektive fordelen at det allerede er godt innarbeidet i mitt mentale apparat; jeg vurderer alltid ung/gammel i forhold til denne skalaen, eventuelt supplert med andre viktige verdenshistoriske vendepunkt: når jeg var russ, og når barna mine er født. Med kron(olog)isk hilsen, --MHaugen 4. jan 2008 kl. 13:40 (CET)

Til både ZorroIII og MHaugen samt Soulkeeper: det var meningen å ha en religionsnøytral tidsregning.. forslagene deres luter til den ene eller andre siden av skalaen.. :D --Stigmj 4. jan 2008 kl. 14:32 (CET)

Det Stig sier er riktig nok - men vi kan ikke unngå å føre inn en kulturrelatert nomenklatur i stedet. Nyttår feires til flere tidspunkter, og årstallet 0 brukes om flere år, alt etter hvilken begivenhet det knyttes til (forbausende ofte ligger religioner bak tidsregningene). Internasjonalt er der ingen konsensus - men svært få i verden misforstår vår datering, at vi skriver 04.01.08 i dag (evt. en av de andre med samme tallfesting). Det blir derfor litt uten betydning for forståelsen hva vi henger bak (e.Kr eller evt) bortsett fra hva som er innarbeidet og derfor minst egnet til å misforstå. Med fare for å være religionsimperialist i stedet for kulturditto: Ikke skift ut det som funker bare for moderniseringens del - det kan lett gi behov for nye utskiftinger - og nye igjen.

I matematisk nomenklatur er det dessuten vanlig at en skala med nullpunkt ofte har tall med bare et minus på delen til venstre for null. (år -39 var vel? det året Pompeii oppsto som ruinby og naturlig skapt mausoleum). Mere nøytralt finnes ikke, men jeg tror lite på en slik løsning. ;-O --Bjørn som tegner 4. jan 2008 kl. 15:08 (CET)

Nå er uansett hele fødselsøyeblikket til Jesus likevel bare en konvensjon, se vår artikkel Tidspunktet for Jesu Kristi fødsel. --Finn Bjørklid 4. jan 2008 kl. 15:16 (CET)

Liste over kalendere har en grei oversikt over de vanligste kalendrene. Noen som har noe imot at jeg skifter til Armensk kalender? Det er bare en liten botjobb? ;) — Jeblad 4. jan 2008 kl. 15:57 (CET)

Hva er egentlig galt med f.a.t. (før-alvisk tid) og a.t. (alvisk tid)?

Nei, for å være litt alvorlig, jeg synes diskusjonen her er helt ok, men jeg er også en ateist (sånn omtrent) som synes vi bør holde på f.Kr. og e.Kr. Mange av oss regner oss ikke som kristne, og årstallet for Jesu fødsel kan så avgjort diskuteres, men det er nå det tidspunktet som er utgangspunktet for tidsregningen som de aller fleste i Norge bruker, og å snakke om før/etter Kristus er det vanlige, uansett hva vi tror på, så jeg ser ingen veldig god grunn til å ta i bruk et annet begrep. (Det ble mange komma her, men, dere, skjønner, hva, jeg, mener.) Blue Elf 4. jan 2008 kl. 20:18 (CET)

Reklamelignende annonse i flere måneder[rediger kilde]

Det er en grunnleggende konsensus om at prosjektene skal være reklamefrie. Det har vært akseptert av prosjektene å ha diskrete oppfordringer/henvisninger til hvordan man kan donere penger til stiftelsen som i 2003 ble opprettet for å stå for den tekniske driften av serverne. Men den nåværende annonsen som har stått over alle sidene på alle prosjektene i flere måneder er alt annet enn diskret, og skiller seg dermed fra lignende kampanjer vi har hatt tidligere. Det er ikke bare det at den tar unødvendig mye plass (det samme kunne vært formidlet på en femtedel av plassen) og dermed «dytter» artikkelinnholdet langt nedover, den forhindrer også prosjektene - over en svært lang periode - i å bruke denne plassen til å gi sine egne brukere viktige beskjeder (sitenotice virker ikke). Trafikken har vel blitt så stor at det trengs mye penger for å følge med i svingene, men størstedelen av trafikkøkningen er det engelsk Wikipedia som står for, ikke de mindre prosjektene. Derfor ville det være rimelig om det igjen ble opp til prosjektene selv å avgjøre om, hvordan og hvor lenge de ville profilere slike innsamlingskampanjer. Her hos oss har en slik dominerende annonse neppe noen nevneverdig effekt lenger. Kph 20. des 2007 kl. 06:51 (CET)

Er stort sett enig. Den kunne med fordel tatt noe mindre plass og perioden burde vært kortere, to måneder er en måned for mye. Det er utvilsomt en stor utfordring å skaffe penger til dette, men jeg tror at en slik dominerende annonse, over så lang tid, risikerer å skape negative følelser. Å sette opp en slik bannerannonse i to måneder og kalle det en kampanje tror jeg også lett er en sovepute for å ta mer målrettede innsamlingstiltak, det være seg møter med velstående mennesker som er positive til å donere, til å starte tiltak som gjør at stiftelsen får et mer stabilt inntektsgrunnlag, f.eks abonnement/medlemskap i Wikipedia/Wikimedia. Er vi 100 tusen som fast betaler en hundrelapp i måneden så blir det 10 millioner pr. måned... Ulf Larsen 20. des 2007 kl. 11:30 (CET)

I en diskusjon et sted om Googles Knol-prosjekt så jeg en kommentar om at det ikke spilte noen stor rolle at Google bruker reklame, for Wikipedia reklamerer også, for seg selv... Jeg liker ikke å innrømme det, men jeg synes vedkommende hadde et lite poeng. Jeg skjønner at Wikipedia trenger penger - uten penger stopper alt - men nå har jeg en følelse av at annonsen på toppen er permanent, og det var vel ikke meningen? Annonsen plager ikke meg, men den er dominerende, og jeg skjønner at den kan skape et litt dårlig inntrykk. Blue Elf 20. des 2007 kl. 11:45 (CET)

Det er ikke noe problem å trykke på knappen [Skjul denne beskjeden] dersom man har liten skjerm og synes at artikkelinnholdet flyttes nedover, eller hvis man irriterer seg grønn av den, hvilket undertegnede gjør. Man vil da få en liten versjon, og det var denne versjonen som i starten av kampanjen var der. Dersom man ikke er pålogget, vil det være den store versjonen som vises, og anonnotice under (se Wikibøkers hovedside). Men logger jeg på og velger å vise den lille versjonen, for så å logge av igjen, vises den lille versjonen (det skjer sikkert samme tingen her). Dette har sikkert noe med cookies å gjøre. Men, poenget mitt er at anonyme brukere i utgangspunktet blir tvunget til å se på denne annonsen, og når sitenotice (som kan brukes til viktigere ting) blokkeres, da blir det litt for dumt. Jeg sier meg enig med Kph om at det må finnes en måte å skru dette av på. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 20. des 2007 kl. 12:27 (CET)

Reklamen forsvinner dersom man skrur av javascript i nettleseren sin. ~~I motsetning til i tidligere kampanjer kan man ikke bruke CSS til å fjerne den. --Kjetil r 20. des 2007 kl. 15:42 (CET)~~

Man kan også skru den av ved hjelp av CSS. Gå til din personlige Monobook.css-fil og legg inn #sitenotice-fundraiser { display: none;}. Kjetil r 20. des 2007 kl. 20:47 (CET)

Poenget her er ikke hva vi ser, men hva leserne våre ser. Og det skaper et dårlig inntrykk av prosjektet at hver eneste side begynner med så mye reklame på toppen. Kph 20. des 2007 kl. 19:21 (CET)

Man kan jo skru det av for leserne ved å fikse på MediaWiki:Monobook.css. Kjetil r 20. des 2007 kl. 20:47 (CET)

Da foreslår jeg at vi gir leserne litt julefred for reklamen, enten ved å fjerne den eller redusere den til én setning tekst, uten grafikk. Kph 20. des 2007 kl. 21:01 (CET)

Jeg foreslår at dersom vi gjør noe slik, så burde vi ihvertfall si ifra til de som har satt den meldingen om hva vi mener og hva vi har gjort. -- Hans-Petter 20. des 2007 kl. 23:48 (CET)

Et passende sted å si i fra er kanskje meta:Talk:Fundraising 2007? Kampanjen skulle visst egentlig avsluttes 22. desember, men den har nå blitt utvidet til 3. januar([2]). Kjetil r 21. des 2007 kl. 00:23 (CET)

Da syns jeg det er tull å lage styr om dette nå, la den stå til 4 og fjern den.--Harry Wad (HTM) 21. des 2007 kl. 17:46 (CET)

Så lenge som vi ikke gjør egne innsamlinger til vår egen serverpark så må vi akseptere at vi er en del av sentrale pengeinnsamlinger. Hvis vi ikke skal være en del av disse så må vi ha noe å vise til før vi velger å stå utenfor. Vi kan likevel argumentere for en noe mindre påtrengende løsning enn det som er valgt. — Jeblad 21. des 2007 kl. 17:53 (CET)

Det var hovedsakelig spørsmål om utformingen samt prosjektenes mulighet til å gi egne viktige beskjeder på denne plassen (det har tidligere vært uproblematisk å få plass til begge deler). En veldig god regel når det gjelder oppfordringer til å gi penger til et prosjekt som skal være reklamefritt og ideelt, er å holde seg til tekstannonser. Leserne får med seg budskapet, og det ikke nødvendig å dytte det på dem. Kph 21. des 2007 kl. 21:14 (CET)

Siden dette er noe som er vedtatt av representanter vi selv har valgt (styret), og allerede er startet mener jeg at dette her minner om motarbeidelse av Wikipedia. Om man er så sterk motstander av dette burde det ha blitt nevnt tidligere. Nå er det bare noen dager igjen av kampanjen så dette syns jeg er storm i et vannglass. La saken ligge nå og ta det heller opp neste gang en kampanje skal startes. --Harry Wad (HTM) 22. des 2007 kl. 00:10 (CET)

Wikimediastiftelsen fungerer ikke som en diktator, men som en støttespiller for prosjektene. At en organisasjon vedtar å starte en innsamling er ikke ensbetydende med å diktere hvordan prosjekter skal profilere denne. Styret er for det meste ikke valgt (bare Erik Møller og Anthere er valgt). Prosjektene er selvstyrte og har alltid hatt medbestemmelse i hva de vil reklamere for og hvordan, ettersom Wikipedia er et kollektivt og frivillig prosjekt og ikke et konsern. Jeg vil advare deg mot å fremsette påstander om at andre motarbeider Wikipedia. Denne saken ble tatt opp på et tidspunkt flere hadde fått følelsen av at reklamen var plassert der permanent. Kph 22. des 2007 kl. 00:27 (CET)

Det ville vært veldig greit å få gjort reklamen noe mindre påtrengende de 12-13 dagene som gjenstår av kampanjen. For min egen del er jula absolutt den tiden på året når jeg er mest lei av reklame. - Soulkeeper 22. des 2007 kl. 14:29 (CET)

Ur amerikanskt perspektiv är "fundraising drives" mycket vanliga, allmänt accepterade, och betraktas inte som kommersiell reklam. Ett mycket tydligt exempel är National Public Radio som en månad om året mellan varje program påminner lyssnarna om att de ska donera pengar för fortsatt drift av radioföretaget. Detta kan man kontrastera med den europeiska situationen med företag som BBC, NRK, DR, SR och YLE. – Nu är det ju inte så att NRK är gratis. Och det är inte heller amerikanerna som av snällhet betalar för NRK. Utan det är norrmännen själva som betalar sin egen NRK. Och som parallel har Wikimedia Foundation vissa kostnader, som måste täckas. Vi måste alla fundera på hur det problemet ska lösas. Att klaga på annonserna för fundraisern är inte lösningen. Här har Wikimedia Norge (Jeblad, Harrywad, ...) en uppgift, liksom Wikimedia Sverige (där jag med i styrelsen). I jämförelse med NRK och SR har ju Wikimedia Foundation en mycket liten ekonomi. Kan vi hitta dessa pengar och betala in dem? Då kanske det blir överflödigt med annonser för fundraisern. --LA2 22. des 2007 kl. 20:36 (CET)

Ingen bestrider at det er nødvendig å samle inn penger, så lenge som vi ikke har andre inntektskilder og ingen er for å innføre reklame. At vi etterhvert bør få tilgang på midler fra det offentlige synes selvsagt, fordi vi gjør en viktig jobb og det vil være svært vel anvendte midler for staten. Det eneste som vil stoppe det er om det er konsensus eller sterk motvilje til å ta imot slike midler, og det har ihvertfall ikke jeg merket.

Men inntil videre må vi altså samle inn penger, ingen tvil om det. Spørsmålet Kph reiste er hvordan dette gjøres mest mulig effektivt, dvs samle inn størst mulig sum med minst mulig forstyrrelse av prosjektet. En innsamlingsperiode på 2 måneder synes langt i overkant, samme kan sies om et så stort banner som har ligget øverst under innsamlingen. Så jeg mener vi bør melde tilbake at perioden bør være kortere, gjerne en måned som sist gang, og en tekst og en utforming som ikke er så dominerende. Ulf Larsen 22. des 2007 kl. 22:49 (CET)

En stor applaus til Bruker:LA2, bra innlegg. --Harry Wad (HTM) 23. des 2007 kl. 00:13 (CET)

Beklager at dette kommer litt på siden, men har no:Wikipedia egen serverpark? Hvis ja; står de i Norge? Er det behov for hardware donasjoner? Flums 31. des 2007 kl. 03:42 (CET)

Det er ingen serverpark i Norge eller spesielt for no:Wikipedia. En oversikt over serverparken finner du på m:Wikimedia servers Haros 31. des 2007 kl. 10:08 (CET)

Nå får de slutte! Denne teksten, Takk til alle som har gitt i Wikimedia Foundations innsamling! Du kan fortsatt bidra eller kjøpe Wikimedia-tilbehør. er unødvendig, vi har en tekst på siden hvor det står Donasjoner, det betyr at dersom noen ønsker å gi penger utenom innsamlinger så er det fullt mulig, og det blir da også gjort. Nok er nok - den øverste linjen må nå være fri for reklame for innsamlingappeller! Ulf Larsen 5. jan 2008 kl. 16:57 (CET)

Å reklamere for Cafepress, en kommersiell virksomhet, i sitenotice, er helt uakseptabelt. Hvem har lagt inn dette? Kph 5. jan 2008 kl. 17:44 (CET)

Vel, nå forsvant deler av teksten, det som gjenstår er: Takk til alle som har gitt i Wikimedia Foundations innsamling! - men det er uansett overflødig!!!!!!!!

FÅ DET VEKK, NÅ - OG OM VI IKKE STYRER OVER DET SELV, SÅ FÅ GITT MELDING VIDERE OM AT DET ER UØNSKET! Ulf Larsen 5. jan 2008 kl. 18:01 (CET)

Jeg tok bort oppfordringen til å gi mer og lenken til Cafepress. Når man sier takk er det mildt sagt frekt å be om mer, og å lenke til Cafepress er et brudd på prinsippet om reklamefrihet som prosjektet bygger på. Personlig syns jeg det går an å si takk hvertfall i et par dager slik det står nå, men hvis folk vil ha det bort skal jeg ikke stille meg i veien for det. Kph 5. jan 2008 kl. 18:05 (CET)

De kan også bli meddelt at i Norge, og sikkert i endel andre land, er det folk som når de blir utsatt for den slags over lengre tid som avlegger personlige brageløfter om aldri å gi penger til formålet. Ctande 5. jan 2008 kl. 18:08 (CET)

Jeg har gitt noen tusen kroner til Wikimedia Foundation gjennom årene og for meg er det takk nok at jeg får skrive og bruke Wikipedia. Vi trenger ikke mer enn det, så om det er mulig så bør det fjernes omgående. Ulf Larsen 5. jan 2008 kl. 18:11 (CET)

Ok. Det er jo et fornuftig argument. Da er den fjernet. Kph 5. jan 2008 kl. 18:16 (CET)

...og et godt nytt år![rediger kilde]

La meg få benytte denne sjansen til å takke alle bidragsytere for det gamle året og ønske dere alt det beste for det nye som ligger foran oss. Måtte dere få et fredelig år både innenfor wiki-samfunnet og ute i den virkelige verden. --Helt 31. des 2007 kl. 17:34 (CET)

Godt nytt år; til alle som skriver her og til alle de som leser hva vi skriver! mvh - Ulf Larsen 31. des 2007 kl. 17:47 (CET)
Ønsker alle et godt nytt år, og et ønske om et godt samarbeid i 2008. Vennlig hilsen --Jarvin 31. des 2007 kl. 18:06 (CET)
Godt nytt år til folk ja, så får vi bare oppdatere de artikene som skifter status 1.1 :p Mvh Røed (d · en) 31. des 2007 kl. 18:11 (CET)
Godt nytt år, selv om jeg er litt etter dere... — Jóna Þórunn 31. des 2007 kl. 18:18 (CET)
Hemos despedido el 2007, esperando que este nuevo año 2008 esté lleno de bendiciones y éxitos. Un gran saludo del equipo de Wikipedia y nuestros mejores deseos. ¡Feliz año nuevo! Kjetil2006 31. des 2007 kl. 18:20 (CET)
Godt nytt år!!!! ZorroIII 31. des 2007 kl. 18:24 (CET)
Godt nytt år! -- Hans-Petter 31. des 2007 kl. 18:50 (CET)
Godt nytt år; med ønske om et spennende 2008, rikt på overraskelser og nye muligheter. /Bjartewe 31. des 2007 kl. 19:06 (CET)
Godt nytt år med mindre fyrverkeri neste år! --Finn Bjørklid 31. des 2007 kl. 20:15 (CET)
Godt nyttår! Blue Elf 31. des 2007 kl. 23:24 (CET)
Feliz ano novo til dere der i Norge... --Stigmj 1. jan 2008 kl. 00:04 (CET)
Godt nytt år! Kjetil (D : B) 1. jan 2008 kl. 00:16 (CET)
Godt nytt år, og takk for det gamle! — Snoddy 1. jan 2008 kl. 00:27 (CET)
Takk for det gamla og i próspero año nuevo ! Alexanderkg 1. jan 2008 kl. 00:42 (CET)
Godt nytt år fra meg også, med ønske om mange gode nye artikler!Johannes Kaasa 1. jan 2008 kl. 00:53 (CET)
С Новым годом Geanixx 1. jan 2008 kl. 01:06 (CET)
GOdt nyttår! — Erik (d · b · @) 1. jan 2008 kl. 02:12 (CET)
Godt nytt år! — Jeblad 1. jan 2008 kl. 10:51 (CET)
Godt nytt år! - --Bjørn som tegner 1. jan 2008 kl. 16:03 (CET)
Godt nytt år! -- --Harry Wad (HTM) 1. jan 2008 kl. 16:06 (CET)
Godt nytt år! Flums 1. jan 2008 kl. 16:08 (CET)
Godt nytt år! Haros 1. jan 2008 kl. 16:13 (CET)
Et riktig godt nytt år til alle! — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 1. jan 2008 kl. 19:39 (CET)
Godt nytt år!!! U w s ! 3. jan 2008 kl. 10:47 (CET)
Godt nytt år! - Det er jo aldri forsent å ønske det :) ---Fredrifj 5. jan 2008 kl. 14:46 (CET)

Ubesvarte tips om å redigere på Wikipedia[rediger kilde]

Flyttet til brukerens diskusjonsside. 5. jan 2008 kl. 00:19 (CET)

Matchet av en donor?[rediger kilde]

Jeg har faktisk ikke en fjerneste anelse om hvem som oversetter Wikipedia til norsk, men jeg vil komme med følgende bemerkning til donasjonsmeldingen som kommer opp på toppen av hver side: En donator er en person som gir en donasjon, mens en donor gir blod, sæd eller et legemsorgan.

Dessuten er vel ikke matchet et bra norsk ord ... hva med å skrive: I dag blir opptil 50 000 USD overgått av en anonym donator? --EivindJ 2. jan 2008 kl. 19:07 (CET)

Og hva betyr egentlig den setning? At en eller annen vil donere like mye som enhver donasjon under 50 000 USD..? Forstår ikke helt... Alexanderkg 2. jan 2008 kl. 20:40 (CET)

Er vel ikke helt god oversettelsen, jeg ville heller benyttet ordet giver, eller noe i den duren. Mvh Røed (d · en) 2. jan 2008 kl. 20:47 (CET)

I dag vil donasjer opptil 50 000 USD dobles av en anonym donor. kanskje? Jon Harald Søby 2. jan 2008 kl. 23:54 (CET)

Donor = Giver ? --Finn Bjørklid 3. jan 2008 kl. 00:11 (CET)

I dag overgikk vi 50 000 USD fra en enkeltgiver? For det er vel ikke snakk om en dobling? --Harry Wad (HTM) 3. jan 2008 kl. 00:25 (CET)

Jo, det er det. Matching = en person eller organisasjon sier «jeg gir like mye som dere får inn i den og den perioden». Det er en metode for innsamling som er relativt kjent ihvertfall i USA, og vi hadde det i fjor også. Jon Harald Søby 3. jan 2008 kl. 00:56 (CET)

Det er i hvert fall ikke den betydningen matchet har fått i Norge. Jeg synes vi kan bruke ordet donator, men slik som det står nå, donor, så blir det merkelig … vi vet da ingenting om han gir blod, sæd eller legemsorganer? Hvem er det egentlig som står for oversettelse og publisering av de tekstene? Byråkratene? --EivindJ 3. jan 2008 kl. 08:47 (CET)

Såvidt meg bekjent har ingen av byråkratene lovet å donere begge beina om noen skulle finne på å gi noen foten… Organdonering er til høyre litt lengre ned i gangen! — Jeblad 3. jan 2008 kl. 10:48 (CET)

Hvorfor ikke bare bruke det norske ordet giver? Donor er opprinnelig et fransk ord, som til nå kun har skapt forvirring. --Kjidel 3. jan 2008 kl. 13:53 (CET)

For å svare på en av spørsmålene så er det jeg som har tatt meg av så å si all oversettelse som har hatt med denne innsamlingsrunden, dersom noen føler for å gjøre endringer så er dette MER ENN HJERTELIG VELKOMMEN, da kan de følge med på meta. For sitenotice nå gjelder denne siden, også må man få noen til å gjøre endringen eller bare vente å håpe noen legger merke til det på egenhånd. Legg forresten merke til at oversettelsen av den aktuelle teksten dere diskuterer nå, med mathcet, ble gjort 02:28, 1 January 2008. Som jeg har sagt, hjelp med oversettelse er MER ENN HJERTELIG VELKOMMEN... -- Hans-Petter 3. jan 2008 kl. 18:01 (CET)

Det å matche (jeg jeg bruker det ordet enda) en donasjon på norsk er ikke så vanlig som i USA, og jeg hadde virkelig problemer med å finne på en god løsning der, men valgte å gå for den løsningen som ble fremfor en engelsk sitenotice. Min engelsk-norsk ordbok lister opp både "donor" og "donator" som oversettelse av engelske "donor", og jeg syntes ikke en donator hørtes så naturlig ut for meg, så jeg gikk med den norsken jeg var vant med. -- Hans-Petter 3. jan 2008 kl. 18:13 (CET)

Ifølge ordboka er donor og donator likestilt Zaarin 3. jan 2008 kl. 18:50 (CET)

Donator og donor er listet opp på korrekturavdelingens liste over vanlige skrivefeil, så jeg regner med at det er enighet om at vi burde bruke donator, ikke donor. --EivindJ 3. jan 2008 kl. 19:51 (CET)

Jeg foreslår at vi omgår hele problemstillingen ved å bruke det gode norske ordet giver, som Kjidel foreslo. Fremgangsmåte for å endre teksten har Hans-Petter gitt ovenfor. Btd 3. jan 2008 kl. 19:55 (CET)

Ikke for å være pirkete (jo, litt egentlig), men det var da jeg som foreslo «giver» først (se lengre opp)... --Finn Bjørklid 4. jan 2008 kl. 02:36 (CET)

Personlig liker jeg "giver" bedre enn "donator". -- Hans-Petter 3. jan 2008 kl. 20:42 (CET)

For så vidt enig. --EivindJ 3. jan 2008 kl. 22:42 (CET)

Enig. Alexanderkg 4. jan 2008 kl. 14:12 (CET)

I dag er siste dagen den setningen skal brukes. -- Hans-Petter 3. jan 2008 kl. 22:44 (CET)

...var det ihvertfall noen som sa til meg.. -- Hans-Petter 4. jan 2008 kl. 07:34 (CET)

Setningen er fremdeles oppe hos danskene. Deres løsning er: I dag vil op til 50.000 dollar blive modsvaret af en anonym giver. En god løsning, ikke? --Hordaland 5. jan 2008 kl. 17:58 (CET)

Spesialsider[rediger kilde]

Spesial:Spesialsider kan være greit å bruke til diverse vedlikeholdsoppgaver. Jeg kunne ønske at denne lista var litt mer oversiktlig.

Det hadde vært fint med en opprydning i begrepsbruken slik at det blir mer innlysende hva sidene inneholder. Det heter f.eks Ønskede kategorier, men Etterspurte sider (som henviser til Ønskede sider). Det er ikke så lett å raskt finne oversikten over de sidene som mangler interwiki heller... (den heter Sider uten lenker til andre språkversjoner - men for dette formålet er det minst to andre oversikter også). Det kan gjerne inkluderes en kort beskrivelse. Jeg aner for eksempel fortsatt ikke hva siden Utvid maler kan brukes til.

I stedet for en alfabetisk sortert liste hadde det vært en fordel om det var et tydelig skille mellom de oversiktene som kan lede til vedlikeholdsarbeid (f.eks Ukategoriserte sider, Doble omdirigeringer), de som er mer eller mindre kuriøse oversikter (f.eks Mest brukte maler), og de sidene som er til andre formål. --SaraS 3. jan 2008 kl. 21:26 (CET)

Det er en spesialside, og de kan ikke redigeres lenger enn MediaWiki-beskjedene. Så det kommer nok ingen overskrifter, heller ingen kort beskrivelse (dette kan du lese når du går inn på siden). Jeg synes imidlertid at Ønskede sider/Etterspurte sider-blandingen er noe uheldig, og det kan lett fikses på. Om noen kan fortelle hva Utvid maler brukes til så hadde det vært fint. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 4. jan 2008 kl. 15:10 (CET)

Utvid maler er veldig hyggelig når man prøver å finne en feil i f.eks kompliserte maler som inneholder enda en mal som igjen egentlig består av to andre forskjellige. Eller sider som henter sitt innhold fra mange forskjellige sider. Den øverste linjen er slik at man kan skrive der hva man har lyst til at {{PAGENAME}} skal tolkes som. Prøv f.eks å legg inn kildekoden til hovedsiden i "Utvid maler", og se før/etter. Jeg prøver for øvrig å samle slike nyttige, dog godt bortgjemte og vanskelig å skjønne uten videre. -- Hans-Petter 4. jan 2008 kl. 17:50 (CET)

Takk for forklaringen, Hans-Petter! Den var kjempelur. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 4. jan 2008 kl. 19:27 (CET)

Innlegget til SaraS får meg til nok en gang å tenke på hva vi kunne gjort med små midler fra private/offentlige bidragsytere. For min del er jeg en stor kløne på maler og har garantert mye å lære og det er mange som har mye å lære bort. Om vi hadde fått dekket utgifter til et seminar, så hadde noen kunnet få betalt for å forbedrede det, vi kunne få dekket reise til et passende hotell eller en båt (hurtigruten eller colorline), få dekket opphold og mat der mens vi fikk faglig påfyll, noe som ellers er vanlig i ulike virksomheter. Altså - hvis vi hadde penger...

Vi kan jo selvfølgelig lage et slik seminar for egne penger, og kanskje vi gjør nettopp det. Jeg synes imidlertid vi gjør en svært stor innsats, legger ned store mengder arbeid som kommer fellesskapet til gode, og noe slikt kunne både vært en liten påskjønnelse og en god hjelp i arbeidet fremover. Ulf Larsen 4. jan 2008 kl. 18:48 (CET)

Det bør også være mulig å slå mynt på noe av det vi gjør. Jeg tenker meg at vi kan legge inn en mal for at billedmateriale vi gir til WP, kan benyttes næringslivseksternt mot et bidrag til stiftelsen (eventuelt bør det være frivillig, så kan vi oute eller hurtigslette dem som ikke er snille). Noe bør kunne komme ut av det - og en del småpenger blir glatt til nokså runde beløp. Noe for Wikimedia Norge? --Bjørn som tegner 4. jan 2008 kl. 20:11 (CET)

Jeg tror ikke det er ønskelig eller gjennomførbart å bruke wikipedia-prosjektet som en inntektskilde for WM-Norge. Men det er nok andre ting WM-Norge kan gjøre for å få inn penger, det å holde foredrag/kurs kan være en av disse tingene. Slikt burde bli diskutert på WM-Norge sine sider. -- Hans-Petter 5. jan 2008 kl. 13:18 (CET)

Det er mulig å endre det som står på spesialsidene. Malen for teksten "Etterspurte sider" ligger her. Det er, såvidt jeg har skjønt, fullt mulig å legge til forklaringer eller endre teksten hvis det er ønskelig. --Torstein 5. jan 2008 kl. 14:27 (CET)

Wikipedia og SNL[rediger kilde]

Vi er nå omtrent like store som SNL. Om ikke lenge vil vi være det største leksikonet som foreligger på norsk. Bør vi markere det på et vis, f.eks. med en pressemelding? Kph 6. jan 2008 kl. 09:04 (CET)

Nja og jo. Jeg er fremdeles skeptisk til å yppe mot dem, det er altfor lett å plukke oss ned, med å peke på våre dårlige og manglende artikler. Nærmeste forestående PR-anledning bør vel heller være prisutdeling i Artikkelkonkurransen, da får vi demonstrert våre sterke sider: fordypningsevnen og dugnadskonseptet. --MHaugen 6. jan 2008 kl. 10:14 (CET)

Hvis det skal nevnes, bør vinklingen være at vi er tildels «sterkt dugnadspreget» og har mye av ting for spesielt interresserte (inklusive et snart ryddig Harry Potterunivers, og takk for det!) - og for lite om svært mye - og alle som kan noe annet er hjertelig velkomne til å bidra.

For å overgå SNL, bør vi nok ha trygt over 200 - 250 000 artikler, med samme blanding av tynne og solide sider og emner. I mye ligner vi mere på Familieboken, som var mere dybdeartikler om tildels brede emner. Fra min gymnastid husker jeg at mye av det stoffet kom til nytte i oppgaver o.a., men at der var grenser for oppdatering av innhold, som ikke finnes her. (Det beste fra min vinkel er at jeg kan jobbe så mye eller lite jeg vil uten å betale skatt for det.)

Konklusjon: Enig med Morten, men åpen for at noen nevner det offentlig. Mvh --Bjørn som tegner 6. jan 2008 kl. 11:06 (CET)

I det at vi har like mange artikler som SNL så ligger det f.eks over 300 artikler om ulike forhold innenfor Harry Potter - mens vi helt sikkert har store hull på emner som et seriøst leksikon ville dekket. Så jeg er enig med Morten, det er alt for lett å plukke oss ned på det. Vi må nok holde på i flere år før vi er jevnbyrdige i innhold og kvalitet - og det er jo det som betyr noe. Om vi velger å fokusere på artikkelkonkurransen så viser jo også det at vi vektlegger kvalitet og ikke kvantitet. Om noen utenforstående griper fatt i det at vi i antall artikler går forbi SNL så kan vi heller benytte anledningen til å si det som det er, det er lenge til vi er på linje med de kvalitetsmessig. mvh - Ulf Larsen 6. jan 2008 kl. 11:07 (CET)

Impliserer du at vi er et useriøst leksikon?

-- SLB (diskusjon) 6. jan 2008 kl. 11:20 (CET)

Nei useriøse er vi ikke, men artikkelutvalget er nok altfor skjevt. For mange 3. divisjons fotballspillere, flyktige TV-«stjerner», biografer av TV-seriekarakterer, orker etc, etc. Veldig smalt på noen områder, og store hvite felter på kanskje mer sentrale. Det er altfor lett å raljere over mye av innholdet her. --PaulVIF 6. jan 2008 kl. 12:18 (CET)

Det kunne nok blitt et ganske omfattende fotball-leksikon om man skilte ut alle fotballartiklene i et eget leksikon, ja. Tilsvarende om andre spesialemner, for eksempel Palladios villaer, som Haros nå snart har fullført, eller Sommerfugler eller Ugler. Jeg tror at en sammenligning mellom wikipedia og SNL og andre leksika på norsk må flytte fokus fra norsk språk til norsk språk i sammenheng med andre språk. Om man ser på wikipedia på norsk som en inngangsport til kunnskap, vil de fleste som bruker leksikonet, kunne støtte seg på over to millioner artikler på engelsk ved å bruke wikipedia. Ettersom kunnskap i engelsk er sterkt utbredt her i landet, gir wikipedia på norsk en ekstra dimensjon på to millioner artikler til alle som har engelsk som andrespråk og kan bruke det. Slik vil det også være i forhold til andre andrespråk, om enn i mindre omfang. Derfor mener jeg det er like viktig å fokusere på at wikipedia er leksikonet som tar Norges språkmangfold på alvor. Nesten alle språk som brukes i Norge, er dekket gjennom vårt samarbeid. Ingen andre leksika matcher noe slikt. --Harald Haugland 6. jan 2008 kl. 12:51 (CET)

Vi kan godt markere at vi er større enn SNL i antall artikler. Det betyr ikke at vi er større på alle områder. Det betyr heller ikke at vi er grundigere på alle områder vi dekker. Vi har fortsatt langt igjen for å dekke Caplex fullstendig selv om vi er langt større enn dem. Jeg mener det er helt legitimt å vise til at vi er større enn SNL i antall artikler. Sannsynligvis også at vi er større enn dem i gjennomsnittsstørrelse på artiklene. Vi kan derimot ikke hevde at vi dekker alle områder bedre enn dem, rett og slett fordi vi ikke omtaler det samme. Det forholdet har ytterst lite med kvalitet å gjøre. Det er ikke engang riktig å si at vi gjør noe «feil» fordi vi har artikler om Harry Potter, Bertine Zetlitz eller Uma Thurman. Vi kan heller ikke sammenlignes direkte, på samme måte som Harry Potter og Hedda Gabler ikke kan sammenlignes. Vi har rett og slett ikke samme produksjonsmodell, definisjon av innhold og bidragsytere. Det hindrer ikke at vi kan ha morro med at vi er Norges Største Leksikon, vi bør derimot ikke blande dette sammen med at vi er bedre enn SNL eller for den saks skyld Caplex. Se også Wikipedia:Sammenligning Caplex – Wikipedia. (Det må snart lages en ny tabell for det har vært en del målerettet skriving av artikler for dette utvalget) — Jeblad 6. jan 2008 kl. 12:51 (CET)

Her er det størrelsen det kommer an på - hvis de vil ha et annet innhold, kan de bidra sjæl. Innholdet speiler for en stor del brukernes interesser. --SOA 6. jan 2008 kl. 12:58 (CET)

Jeg synes Harald Haugland har et svært interessant poeng som bør brukes i en eventuell pressemelding, dvs at wikipedia er leksikonet som tar Norges språkmangfold på alvor. Den rød-grønne regjeringen er jo så opptatt av det språkmangfoldet at den har bevilget penger til et nettleksikon på nynorsk, med vår søsterutgave er vi i ferd med å realisere nettopp det, og de kan enkelt dra veksler av vårt innhold for å bygge det. På samme måte som vi kan dra veksler på utgavene på svensk, tysk, engelsk, fransk, spansk og hva det måtte være... En pressemelding med et slikt fokus tror jeg vil bli lest og kommentert, positivt for oss... mvh - Ulf Larsen 6. jan 2008 kl. 13:48 (CET)

(rykker det ut til venstre igjen) Jeg er enig i det meste som er sagt om forsiktighet i sammenligningen. Vi må ikke prøve å fremstille oss som det beste norske leksikon, men vi skal vel heller ikke overdrive beskjedenheten. Vi vokser med ca. 50 000 artikler i året. Våre artikler har i gjennomsnitt mer tekst en en gjennomsnittlig tekst i andre norske leksika. Joda vel har vi tendenser i retning av store norske trivialeksikon, men vi har også en aktualitet og oppdateringshastighet som ingen kan matche. Nå tror jeg ikke vi behøver lage pressemeldinger for at pressefolk skal vite om oss lenger, kanskje heller ikke for at vanlig publikum skal kjenne til oss. Vi har jo nesten 65 000 registrerte brukernavn. Men hvis vi lager en passelig pressemelding som ikke legger skjul på våre svakheter er nettopp det at vi er største leksikon på norsk en anledning. Vi kan kanskje bruke anledningen til å rekruttere noen som kan bidra på temaer hvor vi er svake. Vi kan kanskje bruke anledningen til å fortelle at vi trenger bilder fra flere deler av Norge, flere bilder og også eldre bilder. Se fx. hvor artig det er å ha bilde fra 1981 fra Lysaker. Denslags bilder må vi få fra noen, vi kan ikke ta dem selv. Haros 6. jan 2008 kl. 14:08 (CET)

Harry Potter og relevanskriterier[rediger kilde]

Vi opererer på de fleste områder med relevanskriterier. For å ha egen leksikonartikkel må temaet for artikkelen ha en dokumentert relevans - gjennom å være tilstrekkelig viktig, kjent, omtalt i kraft av seg selv.

Bøker regnes som relevante nok til å ha en egen artikkel. Figurer i bøker regnes som relevante dersom figurene, uavhengig av bøkene, er tilstrekkelig kjente.

Det er helt klart noen personer i Harry Potter-bøkene som er relevante nok til å ha egen artikkel i tillegg til artiklene om bøkene (Harry Potter f.eks.), men at hver eneste lille obskure detalj og biperson fra bøkene skal være representert med egen artikkel er ikke annet enn reklame for en kommersiell bokserie og har ingenting med å lage en encyklopedi å gjøre.

Det må dokumenteres at temaet for oppslagsordene er relevante for et leksikon. Hva er det som gjør Wiltersens Wærste eller Amelia Beining (5 treff på norsk) relevant for en alminnelig encyklopedi? Slike artikler passer bedre i et fan-nettsted for Harry Potter-bøkene. Det blir som om alle medlemmer av Arbeiderpartiet skulle være relevante nok til å få egen biografi i leksikon, fordi partiet de er med i er relevant.

Jeg tror ikke vi ville tolerert at det ble skrevet hundrevis av artikler om helt obskure detaljer fra bøker av andre forfattere, og syns vi skal rydde kraftig opp i dette og slette artikler som ikke har noen encyklopedisk relevans. Harry Potter-universet bør fortrinnsvis omtales i artiklene om de forskjellige bøkene i Harry Potter-serien, samt i en samleartikkel om serien. Kph 4. jan 2008 kl. 20:48 (CET)

Jeg er helt enig! Og det gjelder ikke bare Harry Potter, men likefult andre serier (Som f.eks. Ringenes Herre). --EivindJ 4. jan 2008 kl. 20:51 (CET)

Støtter Kph 100 %. --Harry Wad (HTM) 4. jan 2008 kl. 21:11 (CET)

Er enig med Kph, men skaden er allerede skjedd, så hva gjør vi nå? Jeg talte i en annen forbindelse opp antall underartikler om Harry Potter og fant at det var over 300 (tror det var rundt 330). Når vi ikke har hatt retningslinjer på det/eller ikke håndhevet disse så har vi oss selv å takke og jeg synes da det blir feil å slette det som allerede har blitt produsert. Vi får heller lage fornuftige generelle retningslinjer rundt dette/presisere de vi allerede har og så etterleve de. Ulf Larsen 4. jan 2008 kl. 21:33 (CET)

Vi kan jo flette en del av disse artikler inn i større artikler for så å lage omdirigeringer av navnene til de rette stedene i de større artiklene. Har vi en god oversikt over HP-artikler? --EivindJ 4. jan 2008 kl. 21:38 (CET)

Kategori:Harry Potter med underkategorier. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 4. jan 2008 kl. 21:41 (CET)

Det syns jeg høres ut som et fornuftig forslag, vil anta vi kan fjerne en god del enkeltstående artikler ved å gjøre det på den måten, og samtidig blir materialet bevart, for de entusiastene som har interesse for det og som har lagt ned arbeid i å legge det inn. Ulf Larsen 4. jan 2008 kl. 21:42 (CET)

(redigeringskonflikt)Vi har 6 kategorier: Kategori:Harry Potter, Kategori:Harry Potter-bilder, Kategori:Harry Potter-bøker Kategori:Harry Potter-filmer, Kategori:Harry Potter-stubber og Kategori:Harry Pottermaler. nsaa 4. jan 2008 kl. 21:43 (CET)

Det var vanskelig å forutse noe slikt som det som skjedde med Harry Potter-artiklene, og å lage noe spesifikt regelverk på akkurat det området. Men kravet om relevans har alltid vært der, og en god del av artiklene oppfyller ikke dette kravet. Det er en viss sjanse for at det ikke vil innebære noen forbedring av Harry Potter-relaterte artikler å fylle dem opp med detaljer om bifigurer og dermed lage mammutartikler. Vi kan trolig finne andre måter å ta vare på materialet på, både med tanke på bruk av materialet i Wikipedias artikler og evt. andre som måtte ha interesse av det. Som en begynnelse kan innholdet i endel artikler f.eks. legges inn i samleartikler i prosjektnavnerommet (f.eks. en for bifigurer, en for steder osv.), og så kan man arbeide med materialet utfra det. Kph 4. jan 2008 kl. 22:12 (CET)

Jeg har nå begynt på artikkelen Personer i Harry Potter-bøkene. Jeg tar da utgangspunkt i Kategori:Personer i Harry Potter-bøkene, og velger ut de personene som ikke er notable nok til å ha sin egen artikkel. Det er så mange at det kan være en idé og også opprette Spøkelser i Harry Potter-bøkene e.l.. --EivindJ 4. jan 2008 kl. 22:24 (CET)

Ja fletting må til her, ihvertfall for figurer og steder som aldri vil komme seg ut av stub-stadiet. Det går an å se litt hvordan det er lagt opp i wikipediaer på andre språk, f.eks. engelsk. Jeg er enig i at det er viktig å få klargjort notabilitet for fiktive figurer og steder, selv om jeg ikke har noen idé om hvilke krav man skal stille. Grrahnbahr 4. jan 2008 kl. 22:31 (CET)

Jeg har nå gått i gang med opprydningen, og har valgt å gjøre det på den engelske wikipedias måte. Hittil har jeg opprettet:

Det kan tenkes Personer i Harry Potter-bøkene etterhvert bør deles opp mer.

Noen som har innspill til denne måten å samle alle småartiklene på? Er det noen som har bedre forslag til hvordan dette bør gjøres? Noen som ønsker å hjelpe til? --EivindJ 5. jan 2008 kl. 00:48 (CET)

Veldig bra å få en opprydding av dette. Det er også andre artikler som bør ryddes, blant annet WoW. — Jeblad 5. jan 2008 kl. 02:48 (CET)

Fin løsning EivindJ, jeg var redd for at alt slikt kom til å bli slettet, og det mener jeg hadde vært veldig bortkastet. Topp! -- Hans-Petter 5. jan 2008 kl. 13:34 (CET)

Så fint at dette endelig ble gjort noe med! :-) Personer i Harry Potter-bøkene blir veldig lang dersom man skal ha med alle personene der. Hva med å gjøre det til en liste, og lenke til undersider som er mer tematisk oppdelt? (F.eks. skoleelever, dødsetere, departementansatte, føniksordenmedlemmer ect., og selvsagt de som er opprettet over.) Jeg ser for meg tabellmessig utseende, med person (etter alfabetisk rekkefølge, slik det står nå) – kort hvem er – event. andre ting?

Men igjen; kjempebra! (Dersom noen føler for å gjøre dette (enten opprydding av HP-artikler eller opprydding av slike artikler generelt) til et (kort?) underprosjekt, er jeg med. Rydde gjør jeg kanskje uansett, men helhet er alltid greit.) Mewasul 6. jan 2008 kl. 10:57 (CET)

Ringenes herre-universet må nok vurderes også. Senest i skrivende øyeblikk ble en ny artikkel opprettet om en detalj: Náin sønn av Grór. --Finn Bjørklid 6. jan 2008 kl. 12:14 (CET)

Det at vi har så mange HP-artikler viser jo at det finnes utrolig mange som er interessert i bøkene. Og jeg har forstått at Wikipedia har tilnærmet uendelig serverplass, så hva skader det at disse artiklene eksisterer? Allikevel er jeg enig i at det bør finnes noen begrensninger for hvilke karakterer som er viktige nok til å få egen artikkel. Jannizz (d) 6. jan 2008 kl. 13:03 (CET).

Jeg er gjerne med på et underprosjekt! Har nå ryddet kraftig opp i Kategori:Personer i Harry Potter-bøkene, og delt personene inn i:

Hovedpersoner, slik som Harry Potter, Hermine Grang, Albus Humlesnurr, har jeg latt stå som enkeltartikler. Disse figurene er nok notable i seg selv. Fint med litt tilbakemelding på denne ryddemetoden, hvordan vi kan få artiklene til å se bra ut, beste måten å liste på etc.. Det er fortsatt mye jobb som bør gjøres med disse artiklene, og jeg har glad for all hjelp.

Når vi er ferdig med en kraftig opprydning i HP så mener jeg at vi burde gjøre noe i samme dur med Ringenes Herre og WOW. --EivindJ 6. jan 2008 kl. 19:38 (CET)

Kjempebra! Jeg har noen innspill, men det er mer spesifikt på noen av artiklene. Kanskje vi burde få opprettet underprosjektet slik at vi har egen side å diskutere dette på? (Leder du? ;-)) Da har vi større plass (siden er jo laget for det, og ikke diskusjon generelt), og ... jeg tror det kan være lurt.

Jannizz; det gir mer oversikt med oversiktsartikkler enn med mange små, helheten er lettere å få med, og rent bortsett fra det har HP vært litt med på å senke Wikipedias troverdighet noe. (Bl.a. brukt av bibliotekaren på skolen vår som argument i at Wikipedia har noe skjev informasjonsfordeling, noe han har helt rett i.) Mewasul 6. jan 2008 kl. 20:56 (CET)

Du har vel rett. Jeg blir ofte litt vel fascinert over merkelige emner uten spesiell betydning, men som allikevel har utrolig mange og vel gjennomførte artikler her på WP. Nå blir stoffet bevart på en genial måte. Bra! Jannizz (d) 6. jan 2008 kl. 22:47 (CET).

Ja, jeg kan gjerne lede … Kanskje vi kan starte allerede i morgen? Vi burde vel ha et prosjekt for Harry Potter, et for Ringenes Herre og et for World of Warcraft. Jeg kan ta hovedansvaret, men da må jeg vite at jeg har noen med meg. Hvem er med? --EivindJ 6. jan 2008 kl. 21:01 (CET)

Sign me up! Litt usikker på hvor mye jeg kan få gjort, siden jeg skal halve verden rundt om en uke, menmen. Moralsk er jeg ihvertfall med. Ljalvik 6. jan 2008 kl. 21:03 (CET)

Dette er en jobb det står respekt av! Stå på!--Bjørn som tegner 6. jan 2008 kl. 21:05 (CET)

Jeg skal gjerne ta i et tak! - -Ehjort 6. jan 2008 kl. 21:06 (CET)

Og jeg er med, i alle fall på Harry Potter og Ringenes Herre. WoW kan jeg veldig lite om. Mewasul 6. jan 2008 kl. 23:07 (CET)

Da er Wikipedia:Underprosjekter/Harry Potter 2 opprettet (Underprosjekt/Harry Potter var allerede et gammelt prosjekt.). Jeg har skrevet opp de som har meldt seg her på bidragsyterlisten, og jeg håper flere ønsker å engasjere seg. Hvis vi først tar oss av Harry Potter, så tar vi Ringenes Herre og WoW etter hvert. --EivindJ 7. jan 2008 kl. 09:01 (CET)

Forelesninger, seminarer og kurs[rediger kilde]

Aktuelle tema

Grunnleggende om wikiformatering stilmanualer
Grunnleggende om kategorisering og eksisterende standarder
Grunnleggende om crowdsourcing, sosiale teknologier og digital allmenning
Grunnleggende malsnekring, html og stylesheets
Grunnleggende om journalistisk moral og etikk
Grunnleggende kildekritikk
Grunnleggende vedlikeholdsarbeid og patruljering
Grunnleggende om bruk og lisenser rundt frie media
Wikimedia Commons
Wikimedia Meta
Grunnleggende botkjøring

Det er flere som spør om kurs, og det er av og til forelesninger, seminarer eller kurs i wiki-teknologi og sosiale teknologier. Det som nesten alltid er et problem er at disse enten er for en lukket gruppe mennesker (firmaer ol) eller koster penger. I tillegg er som oftest dette nokså spissede presentasjoner av smale felt litt på siden av Wikipedia. Hvis vi fikk ordnet lokaler med et tilstrekkelig antall maskiner så kunne vi kanskje få til et mer åpent seminar over en helg. Hva skal et slikt seminar ta opp, hvis vi får det til? — Jeblad 5. jan 2008 kl. 11:49 (CET)

Hvem skal et slikt seminar lages for? Nye bidragsytere, avanserte bidragsytere, generelle vedlikeholdere som ikke har alle tilganger eller administratorer? Jeg mener vi burde slå fast DET først. -- Hans-Petter 5. jan 2008 kl. 13:32 (CET)

De som spør om kurs er langt fra noen homogen gruppe, det er hele skalaen fra helt ferske brukere til de som har holdt på flere år. Jeg tror det går an å lage et seminar som har noe for flere brukergrupper. Kanskje kan vi få til en løsning hvor de som har mye erfaring på bestemte felt kan få noen timer for å forelese på et felles seminar? Men da må vi vite hvor mange som kan tenke seg å bli med på noe slikt. La meg bare si med en gang at det er et sterkt ønske om å få til noe raskest mulig så månedsskiftet januar-februar er nok en deadline. — Jeblad 5. jan 2008 kl. 17:47 (CET)

For min del kan jeg godt både tenke meg å bli med på kurs og holde kurs, jeg er spesielt klar for å lære noe mht bruk av maler, arbeide smartere (antar jeg gjør endel operasjoner på en lite smidig måte osv), mens jeg tror jeg utmerket godt kan holde enklere innføringskurs for interesserte.

Har i et par år forsøkt å markedsføre kurs overfor Moss bibliotek, det har blitt vennlig mottatt, men intet har skjedd. Samme resultat overfor en god venninne som er lærer. Så jeg antar at de som bruker biblioteket og skolen enten ikke har noe interesse for Wikipedia eller kan alt som er å kunne om det... Hva som skal til for å vekke interesse for kurs er altså ikke godt å vite, men selv er jeg ihvertfall klar for det, dvs både å kurse/bli kurset. Ulf Larsen 5. jan 2008 kl. 17:59 (CET)+

Når det gjelder respons overfor Moss bibliotek skal man ikke trekke for raske konklusjoner. Interessen kan sikkert være tilstede, men det kan være et spørsmål om markedsføring, anledning, initiativ og andre faktorer. Litt mindre seriøst kan det også hende at du er for billig (les gratis). Hadde du krevd forlesningsbetaling tilsvarende hva tidligere statsminister Gro krever hadde du sikkert fått fulltallig oppslutning... --Finn Bjørklid 6. jan 2008 kl. 01:17 (CET)

Det skal ikke være vanskelig å låne kommunale lokaler til å arrangere åpne kurs for allmennheten, men det at wikipedia ikke er en organisasjon som heller ikke har noen organisasjonsstruktur gjør det vanskeligere. Organisasjoner som er berettiget offentlig støtte, har også rett til å låne skolelokaler. Det er også nødvendig å være klar i kommunikasjonen rundt disse kursene. Finnes det personer som kan fremstå som ansvarlige representanter for wikipedia? Hvem er ansvarlig for kurset? Hva slags kompetanse besitter de? Hvem er målgruppen? Hva er formålet med prosjektet? Skal kursdeltakerne kurses i bruk av wikipedia som kunnskapskilde, eller er vitsen å utdanne brukere som kan skrive artikler? Er dette en reklame- og vervekampanje, eller er det et folkeopplysningstiltak? Undervises kursdeltakerne tilstrekkelig i kildekritikk?

Interessen for nye medier i skolen er høy, og presset for å ta i bruk digitale medier enormt. Er det noe med markedsføringen som ikke er bra nok, dersom man opplever å bli mottatt kjølig når man kommer med forslag om slike kurs? --84.215.101.101 6. jan 2008 kl. 03:01 (CET)

Om det ikke finnes midler til å dekke et seminar, kan kanskje et webinar være aktuelt. Det finnes flere tjenester som tilbyr dette. Kjetil2006 6. jan 2008 kl. 23:53 (CET)

Tror ikke midler er så veldig stort problem, antar vi kan bruke Litteraturhuset, de har trådløst nett og rom, sannsynligvis også en overhead, da er det meste gjort. Så gjelder det bare å få tak i folk som vil kurses... Ulf Larsen 7. jan 2008 kl. 09:07 (CET)

Dere må gjerne kurse meg … og det er sikkert flere som er interessert. --EivindJ 7. jan 2008 kl. 09:10 (CET)

Jeg lurer på åssen dem putter inn bilder å sånn. --SOA 7. jan 2008 kl. 09:49 (CET)

Det er flere steder som vi kan bruke, og hvis vi skal holde et seminar så regner jeg med at vi kan få skrapt sammen noen kroner fra de påmeldte. Problemet består mer i å få folk interessert slik at vi har et minimum antall og å finne foredragsholdere. Et slikt seminar bør også bære preg av å være et kurs som gir hands on experience da mange føler seg litt ukomfertabel med denne måten å skrive på. — Jeblad 7. jan 2008 kl. 11:01 (CET)

Norsk transkripsjon av greske navn[rediger kilde]

Jeg vil henlede engasjerte brukeres oppmerksomhet mot en diskusjon om transkripsjon av greske navn som foregår på Diskusjon:Georgio Psychoundakis. Spørsmålet er om man skal følge Språkrådets transkripsjonsregler eller ikke.--Barend 6. jan 2008 kl. 13:20 (CET)

Språkrådet gir kun råd. Noen ganger er rådene gode men ofte er rådene styrt av politikk. Da bør vi ikke benytte slike råd. Kjetil2006 6. jan 2008 kl. 18:59 (CET)

Hva skal det bety i dette tilfellet? -- Ehjort 6. jan 2008 kl. 19:25 (CET)

Jeg har ikke tatt stilling til tilfellet for Georgio Psychoundakis, men uttaler meg på generelt grunnlag. Kjetil2006 6. jan 2008 kl. 23:56 (CET)

Jeg har vansker med å se åssen transkripsjon av noe som helst kan være politisk motivert. Og setningen «Noen ganger er rådene gode men ofte er rådene styrt av politikk.» bør nok heller være «Ofte er rådene gode, men noen ganger er rådene styrt av politikk.»

Jon Harald Søby 7. jan 2008 kl. 15:59 (CET)

Kongelige tildelinger[rediger kilde]

Jeg har wikifisert lista over HM Kongens tildelinger av ordner og medaljer fra 2002 til 2007. Lista finnes på Bruker:Helland/tildelinger. Alle personene er nok ikke verdig egen biografi. —Helland 6. jan 2008 kl. 16:16 (CET)

St. Olavs Orden og Kongens fortjenstmedalje i gull er eksempler på forholdsvis høye dekorasjoner som gis for fortjenester av nasjonal og samfunnsmessig betydning, og vi kan uten videre gå ut fra at personer som har fått dem er leksikonrelevante. Kongens fortjenstmedalje i sølv er en ganske lav dekorasjon og personene som har fått denne er ikke automatisk relevante. Kph 6. jan 2008 kl. 16:30 (CET)

Noen får imidlertid utmerkelsene for mer hoffinterne ting, og de er kanskje ikke så relevante. F.eks: «H.M. Kongen har utnevnt H.M. Dronningens koordinator Ellen N. Jøldal til Ridder 1.klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for fortjenstfullt virke i Kongefamiliens tjeneste.» [3] Hilsen GAD 6. jan 2008 kl. 18:16 (CET)

Ja, jeg googlet akkurat det navnet og stusset over å få bare de to treffene som gjaldt tildelingen av dekorasjonen. Det stemmer at kongehuset også gir disse dekorasjonene til seg selv og personer som står dem nær, uten å ha gjort noe av nasjonal og samfunnsmessig betydning. Slike tildelinger må vi se bort fra, og skille fra de tildelingene som er for reelle fortjenester av samfunnsmessig betydning. Om man er renholder eller assistent for Sonja eller for Røkke må ikke spille noen rolle. Kph 6. jan 2008 kl. 19:51 (CET)

Stor takk til Helland for denne innsatsen! Dette er ei viktig sjekkliste, på samme måte som listene fra Hvem Hva Hvor. Selv om vi ser bort fra sølv-mottagerne, så er det en god del viktige unnlatelsessynder her som vi kan ta med oss inn på Wikipedia:Ønskelisten.
Vi bør imidlertid huske på at Kongehuset (og regjeringen.no, for den saks skyld), bruker fullstendige navn, og at det kan ligge ganske mange redirigeringer skjult her.
Mvh og mange takk; --MHaugen 6. jan 2008 kl. 16:58 (CET)

Flott at du har en slik oversikt. Men vi må nok se i øynene at ikke alle som får slike oppmuntringer i seg selv behøver å være så interessante for det store publikum, selv om det ideelt og formelt sett sikkert burde være slik. Det er nok en del andre mekanismer som ligger bak slike tildelinger. Det gjelder både St. Olavs Orden og fortjenestemedaljen i gull. Det bærer listen preg av. Beklager, men jeg synes ikke den bør danne grunnlaget for en huskeliste. --PaulVIF 6. jan 2008 kl. 18:39 (CET)

St. Olavs Orden eller fortjenstmedaljen i gull vil i de fleste tilfeller tale for at personen er relevant, uten at det følger helt automatisk. Det vil hvertfall være nyttig å se gjennom listen over personer som har fått de høyere dekorasjonene som gis for forhold av nasjonal og samfunnsmessig betydning. Listen hadde blitt enklere å bruke hvis den var sortert etter dekorasjon, eller alle sølvmedaljene ble fjernet/flyttet til en egen seksjon eller side (de er stort sett mindre interessante). Kph 6. jan 2008 kl. 20:01 (CET)

2007-tildelingene er nå manuelt sortert i lista. —Helland 7. jan 2008 kl. 22:15 (CET)

Aktualitet – henrettelser i Iran[rediger kilde]

Tidspunkt	Artikkel	Treff	Kommentar
0600	Henrettelse	1	Typisk trafikk, ett par timer mellom hvert treff
0700	Henrettelse	7	Her kommer forløperne til trafikken, rett før klokken 7 lenkes artikkelen på forsiden
0800	Henrettelse	32	Normal morgentrafikk for en perifer artikkel om noe i nyhetsbildet
0900	Henrettelse	16	Formiddagsstillheten
1000	Henrettelse	38	Lunsj
1000	Henrettelsesmetoder	8
1100	Henrettelse	20	Lunsj
1200	Henrettelse	35	Lunsj
1300	Henrettelse	33	Lunsj
1400	Henrettelse	7	Lunsjen er over og trafikken faller
1400	Henrettelse ved ihjelkoking	2
1400	Henrettelsesmetoder	1
1500	Henrettelse	9
1500	Henrettelse ved ihjelkoking	1
1500	Henrettelsesmetoder	4
Henrettelse Henrettelsesmetoder Henrettelse ved ihjelkoking

Det ble en diskusjon om henrettelser i Iran skulle plasseres i aktualitetsboksen på forsiden, om det var en aktuell sak og om våre artikler om henrettelser og om Iran var tilstrekkelig relevante. For å få en viss følelse med hvordan aktualitetssaker utvikler seg så har jeg hentet ut noen tall fra loggene til bokmålsutgaven. Trafikken på disse artiklene er interessante fordi de er såpass perifere i forhold til saken som er oppe i nyhetsbildet. Loggene er tilgjengelig i en anonymisert utgave. Alle tall er fra 7. januar og er oppgitt i GMT. Da loggene produseres etter hver hele time blir de forskjøvet motsatt og er tilbake på "riktig tid".

Det en ser her er en veldig typisk trend. Først er det noe morgentrafikk, deretter kommer trafikken rundt lunsjtid, hvoretter lesere sprer seg ut på tilgrensende stoff senere på dagen. Journalistene er ofte svært spissede i hva de leser for de skal skrive sine artikler. Spredningen på annet stoff er de leserne som har tid til å fordype seg.

Nå er det sikkert mange som lurer på om ikke dette er nokså beskjeden trafikk. Jo det er det, men dette er typisk trafikk på noen ganske få artikler av totalt nærmere 150 000 artikler. Fra klokken 1000 til 1100 i dag tidlig (8. januar) hadde vi ca. 64 000 sidevisninger. Fordi trafikken er veldig flat gjennom dagen, mye flatere enn en typisk nettavis, og den sprer seg ut relativt flatt ut i artikkelrommet så blir totalvolumet på trafikken betydelig selv om den på enkeltartikler er moderat.

Et veldig viktig forhold ved dette er at svært mye av trafikken lander på forsiden, men kun en ørliten brøkdel går videre til artikler som er på forsiden. Dette bør mane til ettertanke om hvordan vi bruker forsiden. La meg ha sagt med en gang, vi skaper ikke trafikk til artikler lenket på forsiden ved grafiske gimmiks, vi skaper trafikk ved å få leserne til å bruke forsiden. Per i dag ser det ut som de bruker forsiden svært lite utover å skrive inn søk i søkeboksen. Vi har artikler med daglig og vedvarende trafikk på over 1000 sidevisninger, men disse er ikke lenket fra forsiden og vi vet knapt nok hvem de er. Hvorfor?

En annen viktig ting å ta med når en vurderer trafikkmønster er at en tilfeldig, helt ukjent musiker eller kunstner gir ut en ny plate eller lager et verk som får oppmerksomhet i en undergrunnsbevegelse. Over noen timer kan en biografi om personen få en trafikk på flere hundre treff i timen. Deretter er det tilbake til en normaltrafikk på 5-10 treff om dagen. Det samme kan skje om en nettavis lenker til oss, og ikke minst om et nyhetsbyrå bruker oss i en notis som går ut til mange småaviser. Det er svært vanskelig å fange opp dette, men klarer vi å lage en mer aktuell forside så vil vi sannsynligvis få en langt høyere totaltrafikk. Som vist ovenfor så betyr dette å lage en dynamisk forside som endres flere ganger i timen, eller i allefall på timesbasis. — Jeblad 8. jan 2008 kl. 11:51 (CET)

Det var et ganske langt innlegg som jeg tildels oppfatter som et spørsmål, og jeg tror svaret er Google. Når noen søker på Google etter Nortraship (som de gjør) så trenger de ikke gå via vår forside, de havner direkte på artikkelen. Utfra det er jeg sterkt skeptisk til å legge mye ressurser ned i en endret, oppfrisket, dynamisk forside, det er vel heller ingen andre språkversjoner av Wikipedia som har gjort det. Derimot kan det vanskelig legges nok ressurser på å forbedre de artiklene vi har, slik sett tror jeg vi har vunnet mye på å ha en jevn driv på utvikling av artikler til anbefalt og utmerket. mvh - Ulf Larsen 8. jan 2008 kl. 12:04 (CET)

Jeg tror også trafikken for en veldig stor del kommer fra Google og lignende søkemotorer, men det er veldig tydelig at dette ikke gjelder alle. De tre timene fra 07-10 i dag hadde vi 2658, 4442 og 5046 sidevisninger av forsiden. Dette representerer tett oppunder 10% av totaltrafikken. Artikler lenket fra denne siden har bare rundt 5%-10% totalt av trafikkvolumet på forsiden. Dette bør være en indikasjon på at noe er fundamentalt galt med den. — Jeblad 8. jan 2008 kl. 12:14 (CET)

Ble det ikke en gang satt igang et prosjekt for en ny forside hvor flere brukere lagde sine forslag til ny forside? Hadde det vært en idé å sett på de forslagene for å se om det er noen gode ideer som har kommet frem? --EivindJ 8. jan 2008 kl. 12:35 (CET)

Det EivindJ nevner er formgivning av forsiden, noe som åpnet for ulike typer synsing om hva som er pent og hva som ikke er pent. Det som jeg oppfatter som Jeblad sier er noe annet, nemlig innholdet av forsiden og hvordan den blir brukt. Det er riktig som Ulf sier om Google, men det er også noe annet, å finne artikler uten bruk av vårt søk og forside. Forsiden vår er både et utstillingsvindu og et praktisk orienteringspunkt. I den grad vi kan være aktuelle på forsiden og således lokke til økt bruk av våre sider via forsiden må være av det gode. Her gjør Jeblad noen interessant tanker. Engelsk Wiki har en ny forside hver dag, noe som gjør den langt mer interessant som daglig portal. Det har neppe vi menneskelig ressurser til, men vi kan kanskje gjøre noen mindre grep for å bidra at forsiden kan kan brukes ytterligere som en naturlig inngang til sidene. --Finn Bjørklid 8. jan 2008 kl. 12:53 (CET)

Men engelsk wikipedias forside virker også mye mer rotete enn vår--Ezzex 8. jan 2008 kl. 17:25 (CET)

Ja, forslagene som er fremmet der handler mest om formgivningen av forsiden, men de som har kommet med forslagene har også stått nokså fritt når det gjelder hva som skal presenteres på forsiden. Jeg tenkte det mer som en idéressurs i et ev. nytt prosjekt for en bedre forside. Det kan jo være det er noen gode ideer der, som kanskje trigger mer på leserene enn dagens forside, ikke bare ved en «frekkere» formgivning, men også ved andre oppsett etc.. --EivindJ 8. jan 2008 kl. 13:05 (CET)

Du har rett i det, og formprosessen må nok komme til overflaten før eller siden, og jeg skal ikke underslå at den kan være positiv. Jeg er dog litt redd for å sette i gang en prosess som lett bli sprikende og langvarig, og som erstatning for noe, altså forsiden, som ikke nødvendigvis er gått i stykker. --Finn Bjørklid 8. jan 2008 kl. 13:15 (CET)

Guggel har også personlige valg i sin forside, der brukerne kan velge tema med direkte link videre til sine interesser. --SOA 8. jan 2008 kl. 13:16 (CET)

Den siste tiden er det flere nettaviser som har eksperimentert med alternative utseender, og også gjort analyser av hva lesere bruker for å navigere nettstedet. En av konklusjonene etter statistiske analyser er at de store stygge lenkesamlingene i bunnen av sidene sto for 40% klikkene som bragte lesere til artikler. Disse har vi «fjernet» fordi mange mente de tok for mye fokus vekk fra artikkelen. Jeg mener vi ikke bør starte en diskusjon utfra hva vi synes er pent og stygt, men utfra hva innhold vi vil formidle og hvorfor. Og i den grad det er mulig, utfra harde facts som vi eller andre har påvist. — Jeblad 8. jan 2008 kl. 13:18 (CET)

Først størrelsen og nå hardheten. Wp er bygget opp omkring kategorier, men dette systemet er veldig enkelt og ikke alltid lett å manøvrere i. Enwp har portaler med aktuelle saker som er vennligere for nye brukere. --SOA 8. jan 2008 kl. 13:26 (CET)

Det John Erling skriver om bruk av forsiden stemmer i hvert fall med mitt eget bruksmønster. Jeg har knapt klikket meg videre fra artikkel som er vist på forsiden. For min del ønsker jeg meg en forside som bedre viser hva man finner i WP,hvor man finner det, og som er lett å navigere fra. F.eks ved utstrakt bruk av portaler slik at det blir lettere å surfe i WP. For min del gjerne "Portalportaler" som dekker et spekter av tema. Jeg savner også oversiktlige "utganger" fra enkeltartiklene slik at man lettere kan surfe innen et tema ved å bevege seg fra artikkel til artikkel med beslektete emner. Bruk av kategoriene fungerer ikke alltid like bra i denne sammenhengen.--Frode Inge Helland 8. jan 2008 kl. 16:53 (CET)

Apropos navigering i kategoriene: Jeg la inn en navigasjonsboks på bla kategori:Helgeland for å navigere mellom "likestilte" underkategorier. Er dette noe vi bør lage mer av? ZorroIII 8. jan 2008 kl. 18:28 (CET)

Helt umiddelbart - dette ser ok ut for meg. Haros 8. jan 2008 kl. 18:32 (CET)

Ideelt sett er det søkemotoren som skulle vært bedre, men dette gjør nytten. --SOA 8. jan 2008 kl. 18:35 (CET)

Jeg tror at en slik navigasjon i kategoriene er det som burde ligge i portalene, men å dumpe hele kategoristrukturen i en portal er feil det også. Utover at antall portaler er håpløst langt etter kategoristrukturen. Det virker derimot helt klart at kategorien er et sentralt knutepunkt i navigeringen. På et par andre wikier er det nå en diskusjon om hva slags granularitet en skal legge seg på med portaler, og det ligger nok an til at stoffet må gis tilstrekkelig nærhet til artiklene og stoffet som beskrives. I tillegg må de være tilstrekkelig spisset. Det betyr nok at en portal har en tilhørende kategori og en tilhørende definerende artikkel. Jeg har begynt å skrive på dette i Wikipedia:Stilmanual/Portaler, og har noen tanker om dette så er det fritt frem for nye ideer. — Jeblad 8. jan 2008 kl. 18:59 (CET)

Vi har en ekspert i meteorologi på nynorskwiki[rediger kilde]

Fant denne artikkelen i avisen Sunnhordland, vår søsterutgave har altså en bidragsyter som er meteorolog.

Det var interessa for vêrfenomen som fekk Frode Håvik Korneliussen til å byrja å skriva for Wikpedia. Han er meteorolog ved Storm Weather Centre i Bergen

Det er en god anledning til å oversette artikler om slikt derfra! Se for eksempel artikkelen om Jordens atmosfære, vi har noe men deres er mer omfattende, her har vi svært lett tilgjengelig stoff som lett kan innpasses og gi våre artikler om dette et løft. mvh - Ulf Larsen 6. jan 2008 kl. 14:19 (CET)

Han er innom hos oss også! Flott at vi har ham, og andre spesialister, blant oss! --MHaugen 6. jan 2008 kl. 14:37 (CET)

Jeg har oversatt Adveksjonsligningen - ganske sære saker, men definitivt en interessant vitenskap som også avslører manglende artikler i matematikk. --SOA 6. jan 2008 kl. 14:50 (CET)

En veldig bra artikkel om Frode Håvik Korneliussen og hans arbeid på Wikipedia. Den vil høyst sannsynligvis føre til økt positiv interesse for Wikipedia for de som leser den. Artikkelen kan med hell brukes som referanse for en tilsvarende markering av en wikibruker overfor media. --Finn Bjørklid 7. jan 2008 kl. 16:09 (CET)

Og nå er artikkelen om adveksjonsligningen utvidet. Det er helt kaudervelsk for meg, men allikevel. Chrisglie 8. jan 2008 kl. 19:24 (CET)

Ikke noe lettere for meg heller, men jeg lar meg lett imponere av slikt. Nå bør Gauss' teorem bli blå! --Finn Bjørklid 8. jan 2008 kl. 19:31 (CET)

Jeg har tillatt meg å forsøke en liten forklaring på hva dette er. For i selv i de mest teoretiske artiklene bør vi vel forsøke beskrive kort for lesere med allmenkunnskap hva det er eller hva det brukes til så det ikke blir «imponerende» og «kaudervelsk». Det er ikke uvanlig i mange slike artikler, også på engelsk, at det kun blir oppleksing av ligninger uten hvorfor forklaringer (hvorfor er ofte

\nabla \cdot {\mathbf {u} }=0

) hd 9. jan 2008 kl. 00:23 (CET)

Frokor har imponert meg lenge. Han produserer utrolig mange gode artikler på nynorsk, ikke bare innen meteorologi, men også innen europeisk geografi. Her er det mange artikler å ta tak i for oss i bokmålsavdelingen også, og med hans grundige forarbeid burde det være en smal sak å utvide denne kategorien. Stor takk til Frokor for flott arbeid! --Helt 9. jan 2008 kl. 09:56 (CET)

Wikitreff i Oslo, onsdag 9. januar[rediger kilde]

Det blir wikitreff onsdag 9. januar på Litteraturhuset. Tiden blir fra 1800-1900 og utover kvelden. Foreløpig har jeg satt opp Litteraturhuset, men dette stedet har litt dårlige muligheter for uformelle møter for større grupper. Kanskje Kristiania er et bedre sted for slike treff? — Jeblad 29. des 2007 kl. 10:23 (CET)

Jeg kan desverre ikke den dagen, er i Estland, men ellers må vel Litteraturhuset være et bra sted å ha møte? Kristiania er greit fordi det er veldig sentralt, men kan være litt bråkete og mye folk. mvh - Ulf Larsen 29. des 2007 kl. 11:52 (CET)

Tar det som en selvfølge at Litteraturhuset som ikke har bilde i artikkelen (forsåvidt, lederen for huset også), får dette innen 10. januar ;) Mvh Røed (d · en) 29. des 2007 kl. 17:18 (CET)

Bildet kan kanskje jeg stå for. Kan noen fortelle hva Wikitreff er? Har kontor i Oslo sentrum, kunne vært artig å være med, men ønsker kanskje mer å bare høre/delta uten å bidra med så mye, er det mulig? Flums 31. des 2007 kl. 02:48 (CET)

Et wikitreff er et uformelt møte hvor folk som har interesse av Wikipedia treffes utenom nettet. Det prates om ett eller annet; ingen fast agenda; ingen krav om fartstid eller antall redigeringer. Haros 31. des 2007 kl. 10:03 (CET)

Satt på Litteraturhuset fra 1945 - alene... --SOA 9. jan 2008 kl. 20:23 (CET)

Var innom, men så ingen og gikk igjen. Var noe forsinket, ikke lenge etter det tidspunktet, men i mangel av wikiwimpel så jeg deg ikke. Haros 9. jan 2008 kl. 20:36 (CET)

Vi burde kanskje organisere oss litt bedre for å lettere ta imot de som ikke kjenner ansiktene våre osv slik at også de kan komme innom å hilse på. Kanskje en liten bordfane hadde vært en nyttig investering? Burde prøve å finne mer brukbart sted også. -- Hans-Petter 9. jan 2008 kl. 23:55 (CET)

Alle MÅ bruke hatt. --Harry Wad (HTM) 10. jan 2008 kl. 00:09 (CET)

Jeg ble sittende med feilsøking og glemte tid og sted! Argh! Og så jeg som hadde satt opp møtet, dritflaut…

— Jeblad 10. jan 2008 kl. 06:27 (CET)

Areal og kommuner[rediger kilde]

Jeg jobber med å lage en ny versjon av Liste over norske kommuner og har derfor brukt SSB en del i det siste, og da fant jeg at arealet vi har i infoboksene til kommunene relativt ofte aviker fra hva SSB har som kilde. F.eks Bodø er f.eks 1 392,1 km² i Følge SSB, og 1385 km²i følge oss, Trondheim er 342,2/341 km². Vi bør ta en runde og få disse tallene oppdatert til korrekte tall (eller kan det gjøres med en bot?). For ordens skyld er en del tall (som f.eks Oslo) også korrekte) Mvh Røed (d · en) 6. jan 2008 kl. 12:42 (CET)

Denne feilen kan godt komme av målemetoder, og at kildene har brukt forskjellig datasett. Se på størrelsen på feilene så er det ikke så veldig galt. En råtipp, kommer de opprinnelige dataene fra en omregning fra et annet målesystem? (Hint, CIA Factbook) — Jeblad 6. jan 2008 kl. 12:58 (CET)

Statens Kartverk er i ferd med å avslutte et stort arbeid med å digitalisere kart over Norge der alle kommuner skal legge om sine systemer til GIS, og da vil alt bli sammenlignbart. --SOA 6. jan 2008 kl. 13:01 (CET)

Kartverket publiserer årlig en arealstatistikk, bl.a. i 2004, som var første år med nye kartdata. Jeg husker at et år, kanskje det var 2004, så var det store oppslag om at «kommuner vokser» og «kommuner krymper», og jeg laget endog en sak til min kommunes hjemmeside om det. Kanskje problemet er at vi bruker pre-2004-tall i infoboksene våre? Mvh --MHaugen 6. jan 2008 kl. 14:34 (CET)

Det mest riktige må være å benytte dataene fra Statens kartverk for 2006, som er de nyeste tilgjengelige. Her skal tallene hentes fra kolonne H (Totalt areal fastland og øyer). Disse tallene inneholder også areal av ferskvann (som er undergitt eiendomsrett). --Friman 10. jan 2008 kl. 11:14 (CET)

«Visste du …» eller «Visste du at …»?[rediger kilde]

Jeg har lagt merke til at av de fire innbyrdes forståelige språkene svensk, dansk, nynorsk og bokmål/riksmåls Wikipediaer så er vi de eneste som skriver «Visste du …» istedenfor «Visste du at …» i malen «nye». Sånn for å være pirkete, burde ikke vi også endre til «Visste du at …», som tross alt er mer korrekt, i hvert fall når det kommer til måten det sies på … f.eks. «Visste du at … jeg egentlig er batman». Det er i hvert fall min mening om hva som er mest korrekt. Dessuten bør alle setningene i den malen også begynne med «…» siden overskriften slutter med «…», det er norsk rettskrivning (og for så vidt lett å endre, men jeg tenkte jeg skulle forhøre meg om hele endringen her først. Vi snakker jo tross alt om forsiden). Ok, opp med henda alle som stemmer imot. --EivindJ 9. jan 2008 kl. 14:03 (CET)

Jeg la forresten inn «…» før hver linje, da det er korrekt rettskrivning. --EivindJ 9. jan 2008 kl. 14:57 (CET)

«Visste du» står nok for noe annet, f.eks. «visste du dette?». Onkel Sam

Antakeligvis ikke, da alle fortsettende setninger starter med at. Det er jo ikke visste du dette at. --EivindJ 9. jan 2008 kl. 16:45 (CET)

De fleste av dere bryr dere sikkert ikke døyten om det er det ene eller det andre, men kan jeg få tilslag for denne? Ser at ingen egentlig har sagt seg imot. Hvis så, kan en administrator fikse det? Dette ligger jo på hovedsiden og ikke i malen, så den er låst for redigering. --EivindJ 9. jan 2008 kl. 20:56 (CET)

Jeg er for så vidt enig! Mvh Tpb 9. jan 2008 kl. 20:58 (CET)

Done. Haros 9. jan 2008 kl. 21:01 (CET)

Hjertelig takk! --EivindJ 9. jan 2008 kl. 21:07 (CET)

Dessuten vil jeg tørre å påstå at „Visste du at…“ er et mye mer brukt uttrykk enn „Visste du…“, selv om „at“ er i starten av hvert punkt. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 9. jan 2008 kl. 21:51 (CET)

Et godt initiativ, og en betimelig endring! Til forskjell fra den svenske, danske og nynorske utgaven, har vi fremdeles et spørsmålstegn med i overskriften, i tillegg til spørsmålstegnene etter hvert punkt. Jeg foreslår at vi sløyfer det fra overskriften. Det er overflødig, og skaper et unødvendig brudd i lesingen. Guaca 10. jan 2008 kl. 00:05 (CET)

Du hadde helt rett, så jeg fjernet det også. Haros 10. jan 2008 kl. 01:44 (CET)

Wikimedia Norge?[rediger kilde]

Hvordan går det med Wikimedia Norge? Jeg har ikke hørt noe fra den kanten på år og dag... Onkel Sam 9. jan 2008 kl. 16:20 (CET)

Vi var veldig optimistiske da vi startet ut og hadde stiftelsesmøte. Vi hadde imidlertid ikke lagt ned det arbeidet vi burde lagt ned før dette møtet og kom derfor ikke igang på den måten vi trodde vi skulle. Våre vedtekter falt ikke i smak og Wikimedia Norge ble derfor ikke godkjent umiddelbart. Vi har derfor ikke kunnet være så synlige som alle hadde håpet. Dermed ender det nåværende styret i realiteten opp som det interrimsstyret vi burde ha hatt før stiftelsesmøtet. Det er like kjedelig for styret at det endte slik som for alle andre. Haros 9. jan 2008 kl. 18:04 (CET)

Kanskje det hadde vært en idé å avholde et nytt stiftelsesmøte, hvor vi kan erstatte vedtektene som ikke ble godkjent, med et nytt sett ut fra det vi vet idag(?) Johannes Kaasa 9. jan 2008 kl. 19:11 (CET)

Det var vår plan B. Men det vil komme vedtektsendringsforslag fra styret på kommende årsmøte, og hvis disse aksepteres av årsmøtet vil neste styre greit komme igang som styre for et godkjent local chapter. Haros 9. jan 2008 kl. 19:17 (CET)

Det skal jo jobbes med å få inn medlemmer før årsmøtet, ble det informer om tidligere. Kan vi få en eksakt dato for når vi kan melde oss inn?--Harry Wad (HTM) 10. jan 2008 kl. 04:25 (CET)

Jeg regner da med at både styret og valgkomiteen kan forholde seg til gjeldende vedtekter frem til årsmøtet (jeg tenker da konkret på at det er valgkomiteen som ifølge vedtektene skal organisere alle valg på årsmøtet).Johannes Kaasa 10. jan 2008 kl. 09:12 (CET)

Styret fremmer forslag og valgkomiteen vil først tre inn hvis det kommer til et valg. Foreløpig er det en enighet om hvordan vi skal fortsette frem til første årsmøte, og da vil det bli fremmet forslag om endring av vedtektene. Dette er stort sett mindre justeringer som reduserer WM Norges ansvar, som fjerner en del veldig spesifikke punkt og som gjør enkelte andre mer generelle. Dette er allerede diskutert på sidene om WM Norge på meta, og er stort sett tatt til følge. — Jeblad 10. jan 2008 kl. 09:41 (CET)

Jeg vil minne om at det ifølge gjeldende vedtekter er kun betalende medlemmer som har stemmerett på årsmøtet, pr. idag er dette ingen.Johannes Kaasa 10. jan 2008 kl. 09:58 (CET)

Jeg fant ikke noe i vedtektene om at det er styret som fremmer forslag om hvem som skal velges, i de organisasjoner jeg har vært medlem har dette alltid tilfalt valgkomiteen - og så er det årsmøtets privilegium å komme med motforslag.Johannes Kaasa 10. jan 2008 kl. 10:05 (CET)

Wp har ingen betalende medlemmer; Heller ikke i styret. Formelle beslutninger skal presenteres for årsmøtet. Styret skal også formelt godkjennes av årsmøtet, som ennå ikke er avholdt. Stemmerett på årsmøtet bør settes som krav registrerte brukere, og medlem bør også kunne kreves et minstekrav til antall bidrag eller annen funksjon i organisasjonen. --SOA 10. jan 2008 kl. 10:39 (CET)

Wikimedia Norge skal ha betalende medlemmer. Hvem som skal ha stemmerett på årsmøtet er nedfelt i vedtektene som ble bestemt på stiftelsesmøtet, men det er selvfølgelig mulig å komme med forslag til endringer på årsmøtet. Johannes Kaasa 10. jan 2008 kl. 10:50 (CET)

Betaling strider mot statuttene til Wikimedia. Bidrag i form av artikler og redigeringer har større verdi enn penger. Større organisasjoner, offentlige etater og privatpersoner oppfordres til å støtte virksomheten, men det vil være feil å knyte bidragene til inflytelse i virksomheten. --SOA 10. jan 2008 kl. 10:57 (CET)

1) Dette gjelder å komme med et forslag til årsmøtet om nye vedtekter 2) Dialog med sammarbeidende organisasjoner er en sak for styret, ikke valgkomiteen 3) Wikimedia Norge er en lokal og selvstendig organisasjon 4) Wikimedia Foundation er en sammarbeidende organisasjon som WM Norge trenger en avtale med for å få bruke navnet 5) Styret og valgkomiteen er valgt av stiftelsesmøtet. — Jeblad 10. jan 2008 kl. 11:03 (CET)

Stiftelsesmøtet har også vedtatt vedtektene for både styret og valg- og kontrollkomiteen. Dagens vedtekter er derfor de vi må forholde oss til, det er faktisk dem vi er valgt til å ivareta. Hva som senere blir bestemt er noe helt annet, men nå er det altså dagens vedtekter vi forholder oss til. Etter vedtektene så er også valg på alle verv og funksjoner på dette årsmøtet. For øvrig syns jeg denne diskusjonen bør flyttes til WM Norge på meta.--Harry Wad (HTM) 10. jan 2008 kl. 14:27 (CET)

Denne diskusjonen har etterhvert dreiet slik at den nok etterhvert snarere hører hjemme på meta enn her ja. Håper forøvrig meget snart å kunne komme tilbake med oppfordring til å bli medlem uten at jeg har mulighet til å si en presis dato nå. Haros 10. jan 2008 kl. 16:54 (CET)

Greit å legge ut informasjon om individuelle skolerevyer?[rediger kilde]

Hei. Strider det mot reglementet å legge ut detaljert informasjon om konkrete skolerevyer? Jeg har jobbet litt med informasjon om Bergrevyen, og ville gjerne legge ut info om skuespillere, tema, med mer, relatert til årets revy. Jeg har også en del info om noen tidligere revyer, og tenkte å bidra med det jeg kan. Er dette problematisk, eller kan jeg kjøre på? På forhånd takk. --Erlendbv 10. jan 2008 kl. 02:03 (CET)

Kort sagt: Det er problematisk! Fint at du spør på forhånd. Mvh --MHaugen 10. jan 2008 kl. 07:59 (CET)

Skolerevyer er vel et såpass varig og omfattende fenomen at vi bør ha en generell artikkel om det, men spesielle artikler om årets revy blir vel godt forbi det vi som leksikon bør grave oss ned i, syns jeg... - mvh - Ulf Larsen 10. jan 2008 kl. 08:05 (CET)

Det er aktuelt å omtale skolerevyer ved spesifikke læreinstitusjoner, og så legge inn en kort beskrivelse av de enkelte oppsetningene. En del av disse revyene er årvisse så jeg tror det er vanskelig å avvise dem. Derimot er vel de enkelte oppsetningene av såpass kortvarig karakter at de ikke fordrer egne omtaler. Deltagerne blir da tilsvarende perifere og det er vel vanskelig å forsvare egne oppføringer. — Jeblad 10. jan 2008 kl. 08:34 (CET)

Enig med Ulf. En generell artikkel om fenomenet skolerevyer er greit. Artikler om bestemte oppsetninger og personer knyttet til disse er ikke greit. Nå har vi også artikler om mange videregående skoler, og det går fint an å legge inn et avsnitt hvor man beskriver evt. skolerevytradisjoner ved skolene (når begynte man, er det noe som særpreger revyene ved akkurat denne skolen). Kph 10. jan 2008 kl. 08:56 (CET)

Skolene er i dag tynt presentert. De er i dag selvstendig administrative enheter, og det er av offentlig interesse å vite pedagogisk platform, undervisningsmetoder og læringsarenaer. Skolerevy er i denne forbindelse interessant som en del av virksomheten, spesielt fordi det er en elevaktivitet. Enkelte skuespillere går igjen i flere år også etter at de har avsluttet skolegangen og noen brukes som instruktør over flere år. --SOA 10. jan 2008 kl. 10:29 (CET)

Takk for svar. Jeg forstår problematikken rundt dette med "kortvarig relevans", men årets bergrevy er noe utenom det vanlige. Som eneste skolerevy hittil i år, og første bergrevy noensinne, har vi fått terningkast 6 i Aftenposten. Jeg har vært instruktør, og tenkte å gjøre mitt bidrag for å forevige den informasjonen jeg har tilgjengelig om denne revyen. Tanken er ikke å lage en infoside av personlig karakter, men noe av allmenninteresse. Tenkte å bruke presentasjonsformatet som brukes e.g. filmer med liste over skuespillere, synopsis, trivia, logoer og bilder fra forestillingen. Jeg vet at Grefsenrevyen har laget en egen samleside, så det kan jo eventuelt være et alternativ å kjøre alt inn i en samleside for revyen, og ikke ha individuelle revysider.

--Erlendbv 10. jan 2008 kl. 11:38 (CET)

Jeg er enig med Erlendbv, jeg synes dette er ok for egen artikkel, spesielt hvis Erlend kan komme med god informasjon som er til almenninteresse, og ikke uencyklopedisk reklame. --EivindJ 10. jan 2008 kl. 11:43 (CET)

Måten det er gjort på når det gjelder Grefsenrevyen virker rimelig greit. Hvis revyen har eksistert noen år og vært jevnlig presseomtalt kan den ha en egen artikkel, som inkluderer en oversikt over de forskjellige oppsetningene. Artikkelen bør bare inneholde navn på personer som siden er blitt kjente og leksikonrelevante i kraft av seg selv, slik det er gjort i artikkelen om Grefsenrevyen. Kph 10. jan 2008 kl. 13:50 (CET)