Vitenskapsåret 1500

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vitenskapsåret 1500
Liste over vitenskapsår
1498 | 1499 | 1500 | 1501 | 1502
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Konflikt | Politikk | Sport |
Teknologi og vitenskap
Vitenskap
Andre årsmaler
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Sverige
Ledere
Statsledere


Vitenskapsåret 1500 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1500.

Astronomi[rediger | rediger kilde]

Wernerprojeksjon av verden

Kartografi[rediger | rediger kilde]

Kryptografi[rediger | rediger kilde]

  • omtrentlig årJohannes Trithemius fra Spanheim skrev avhandlingen «Steganographia» (Skjult skrift). Kopier av manuskriptet sirkulerte i hundre år.

Geologi[rediger | rediger kilde]

  • Leonardo da Vinci fant fossiler på steder der det byggdes kanaler, og foreslo at fossiler av marine dyr blir funnet på fjell fordi Jorden gjennomgår transformasjoner som forårsaker at områder som tidligere var under vann nå er oppe i dagen.

Oppdagelsesreiser[rediger | rediger kilde]

Medisin[rediger | rediger kilde]

  • omtrentlig årJakob Nufer, en sveitsisk svine-kastrerer, foretok antageligvis det første vellykkede keisersnittet på en levende kvinne.[2]

Farmasi[rediger | rediger kilde]

  • Hieronymus Brunschwygks skrev boken «Liber de arte distillandi de simplicibus» (Den liten boken om destillasjon), med beskrivelse av plantelegemiddeler og konstruksjon av destillasjonsapparat for å bearbeiding av dem.[2][3] I 1512 kommer han å utgi "Den store boken", om samme tema.

Teknologi[rediger | rediger kilde]

  • Leonardo da Vinci tegnet en hjullåsmuskett, den første kjente utgaven av denne tenningstype, der en fjærmekanisme fører til en skralle slår gnister på jern og svovelkis eller flint. Den kom til å bli tatt i bruk etter å ha erstattet fyrstikktenning, omkring 15 år seinere. Før dette hadde han allerede tegnet det første helikopteret (selv om det sannsynligvis ikke ville virket).[4]
  • Forsvaret av Pisa demonstrerte hvor effektivt et stjernefort er som festning.
  • Ottaviano Petrucci (Ottavio de'Petrucci) trykket musikk med løse typer i Venezia.[2]

Fødsler[rediger | rediger kilde]

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Martín Merás, Luisa (2000). «La carta de Juan de la Cosa: interpretación e historia». Monte Buciero (spansk). Ayuntamiento de Santoña. 4: 71–86. ISSN 1138-9680. Besøkt 6. august 2011. 
  2. ^ a b c d e f Grun, Bernard (1991). The Timetables of History (3rd utg.). New York: Simon & Schuster. ISBN 0-671-74919-6. 
  3. ^ Gille, Bertrand (1978). Histoire des techniques. Paris: Gallimard. ISBN 978-2-07-010881-7. 
  4. ^ Hart, Clive (1972). The Dream of Flight: aeronautics from classical times to the Renaissance. New York: Winchester Press. s. 132-3.