Vitenskapsåret 1500

	Vitenskapsåret 1500
	1498 \| 1499 \| 1500 \| 1501 \| 1502
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1500 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1500.

Astronomi[rediger | rediger kilde]

omtrentlig år − Johannes Trithemius fra Spanheim skrev avhandlingen «Steganographia» (Skjult skrift). Kopier av manuskriptet sirkulerte i hundre år.

Leonardo da Vinci fant fossiler på steder der det byggdes kanaler, og foreslo at fossiler av marine dyr blir funnet på fjell fordi Jorden gjennomgår transformasjoner som forårsaker at områder som tidligere var under vann nå er oppe i dagen.

9. mars − Ekspedisjonen ledet av Pedro Álvares Cabral, med tretten karaveller, forlot Lisboa. 1. mai erklærte han Brasil som annektert på vegne av kongen av Portugal. I oktober etablerte han det første faktori i India, byen Kozhikode.^[2]
10. august, (St. Lavrans' dag) − Diogo Dias ble den første europeeren som så øya Madagaskar (som han gir navnet «São Lourenço»).
Alonso de Ojeda og Amerigo Vespucci vendte tilbake til Spania fra en ekspedisjon til Venezuela.^[2]

omtrentlig år − Jakob Nufer, en sveitsisk svine-kastrerer, foretok antageligvis det første vellykkede keisersnittet på en levende kvinne.^[2]

Hieronymus Brunschwygks skrev boken «Liber de arte distillandi de simplicibus» (Den liten boken om destillasjon), med beskrivelse av plantelegemiddeler og konstruksjon av destillasjonsapparat for å bearbeiding av dem.^[2]^[3] I 1512 kommer han å utgi "Den store boken", om samme tema.

Leonardo da Vinci tegnet en hjullåsmuskett, den første kjente utgaven av denne tenningstype, der en fjærmekanisme fører til en skralle slår gnister på jern og svovelkis eller flint. Den kom til å bli tatt i bruk etter å ha erstattet fyrstikktenning, omkring 15 år seinere. Før dette hadde han allerede tegnet det første helikopteret (selv om det sannsynligvis ikke ville virket).^[4]
Forsvaret av Pisa demonstrerte hvor effektivt et stjernefort er som festning.
Ottaviano Petrucci (Ottavio de'Petrucci) trykket musikk med løse typer i Venezia.^[2]

År	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
1500	Hernando de Alarcón	spansk	navigator		1541
1499/1500	Niccolò Fontana Tartaglia	italiensk	matematiker	ca. 58	1557	^[5]
ca. 1500	Ruy López de Villalobos	spansk	oppdager		1544
	Pierre Desceliers	fransk	kartograf		ca. 1558
	Ambrosius Ehinger	tysk	oppdager i Sør-Amerika		1533
	Paarangot Jyeshtadevan Namboodiri	indisk	matematiker og astronom fra Kerala		1610
	Walther H. Ryff	tysk	vitenskapsforfatter		1548
1500/1514	Bartolomeo Maranta	italiensk	lege og botaniker		1571

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Fødselsår	Ref.
Mai	28.	Bartolomeu Dias	portugisisk	oppdagelsesreisende		ca. 1451	^[2]

^ Martín Merás, Luisa (2000). «La carta de Juan de la Cosa: interpretación e historia». Monte Buciero. Ayuntamiento de Santoña. 4: 71–86. Besøkt 6. august 2011.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Grun, Bernard (1991). The Timetables of History (3rd utg.). New York: Simon & Schuster. ISBN 0-671-74919-6.
^ Gille, Bertrand (1978). Histoire des techniques. Paris: Gallimard. ISBN 978-2-07-010881-7.
^ Hart, Clive (1972). The Dream of Flight: aeronautics from classical times to the Renaissance. New York: Winchester Press. s. 132-3.
^ (no) «Niccolò Tartaglia» i Store norske leksikon