Vitenskapsåret 1584
| Vitenskapsåret 1584 |
| 1582 | 1583 | 1584 | 1585 | 1586 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1584 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1584.
Oppdagelsesreiser[rediger | rediger kilde]
- 4. juni – Walter Raleigh sender Philip Amadas og Arthur Barlowe for å utforske Outer Banks av Virginia (nå Nord-Carolina), med tanke på etablering av en engelsk koloni. De oppdager Roanoke-øya.[1]
Geografi[rediger | rediger kilde]
- Lucas Janszoon Waghenaer får publisert det første atlas med sjøkart, «Spieghel der zeevaerdt» (Sjøfartens speil). Leiden.
- Matteo Ricci får laget det første kinesiske verdenskalrtet, på et trestykke, «Yudi Shanhai Quantu» (舆地山海全图).[2] Zhaoqing.
- Abraham Ortelius får publisert «Itinerarium per nonnullas Galliæ Belgicæ partes», en reiseberetning fra Belgia og Rhinland. Antwerpen.
- Nikola Vitov Gučetić får publisert verket «Sopra le Metheore d' Aristotile» (Om Aristoteles' Meteoren), med diskusjon av årsakene til vind og bevegelsen av luft i huler.
Astronomi[rediger | rediger kilde]
- Tycho Brahes underjordiske observatorium Stjerneborg står ferdig.
- Giordano Bruno får publisert sine «Italienske dialoger», med de kosmologiske traktatene «La Cena de le Ceneri» (Askeonsdagens kveldsmåltid), «De la Causa, Principio et Uno» (Om årsak, prinsipp og enhet) og «De l'Infinito Universo et Mondi» (Om universets uendelighet og verden).
Matematikk[rediger | rediger kilde]
- Jean Errard får publisert «Premier livre des instruments mathématiques» (Første bok om matematiske instrumenter). Nancy.
- Fabrizio Mordente får publisert beretningen «Il Signor del Compasso Fabritio Mordente. Con altri istromenti mathematici, suo fratello Gasparo da ritrovati», med blanta nnet introduksjon av en parallell-linjal. Antwerpen.
- Zhu Zaiyu beskriver likesvevende stemming med en nøyaktig matematisk beregning. Nanjing.
Medisin og anatomi[rediger | rediger kilde]
- Konstruksjon av et anatomisk teater i Padova.
- Gabriele Falloppio får publisert sine etterlatte skrifter i verket «Omnia, quae ad huc extant opera». Venezia.[3]
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- 22. mars? – Grégoire de Saint-Vincent (død 1667), flamsk matematiker.
- Anslått årstall − William Baffin (død 1622), engelsk oppdager.
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 13. juni – János Zsámboky (født 1531), ungarsk fysiker.
- 12. juli – Steven Borough (født 1525), engelsk oppdager.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Grun, Bernard (1991). The Timetables of History (3rd utg.). New York: Simon & Schuster. s. 259. ISBN 0-671-74919-6.
- ^ Elman, Benjamin A. (april 2005). «Sino-Jesuit Accommodations During the Seventeenth Century». On their own terms: science in China, 1550–1900. Cambridge, MA: Harvard University Press. s. 127. ISBN 978-0-674-01685-9.
- ^ «Fallippios verk i fulltekst».