Hopp til innhold

Vitenskapsåret 1567

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vitenskapsåret 1567
1565 | 1566 | 1567 | 1568 | 1569
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk | Sport |
Teknologi og vitenskap
Vitenskap
Andre årsmaler
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige
Ledere
Statsledere

Vitenskapsåret 1567 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1567.

Jacques Bessons «cosmolabe»
Lodovico Guicciardinis kart over Antwerpen

Astronomi

[rediger | rediger kilde]
  • Jacques Besson fikk publisert avhandlingen «Cosmolabe», et påtenkt instrument for navigasjon, kartografi og astronomi. Paris.
  • Lodovico Guicciardini fikk publisert verket «Descrittione di Lodovico Guicciardini patritio fiorentino di tutti i Paesi Bassi altrimenti detti Germania inferiore» (Beskrivelse av hele Nederland, også kalt nedre Tyskland). Antwerpen.

Matematikk

[rediger | rediger kilde]
  • Pedro Nunes fikk publisert løreboken «Libro de algebra en arithmetica y geometria» (Bok om algebra for aritmetikk og geometri)[1]. Antwerpen.
  • Fabrizio Mordente fikk publisert en avhandling på ett ark med en tegning av «det proporsjonale åttekantede kompasset». Kompasset er et to-armet instrument med pekere for å kunne måle sirkelens omkrets, areal og indre vinkler.[2] Venezia.
  • Denis Zachaire fikk publisert avhandlingen «Opuscule très excellent de la vraye philosophie naturelle des métaux» (Ypperlig pamflett om metallenes sanne naturfilosofi)[3] posthumt, der han hevder å ha oppnådd transmutasjon. Pau.
  • To verk av Paracelsus ble publisert posthumt:
    • «Von den Krankheiten so die Vernunft Berauben» (Om sykdommene som berøver fornuften). Basel.
    • «Philosophia magna, tractus aliquot» (Stor filosofi, noen utløp), med filosofiske betraktninger om sammenhenger mellom det synlige og det usynlige. Köln.
  • Jean Fernels hovedverk «Universa medicina» i sytten bøker ble publisert posthumt. Verket er det første som benytter termen fysiologi og ble senere trykket i 30 opplag[4]. Paris.

Dødsfall

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]