Vitenskapsåret 1502

	Vitenskapsåret 1502
	1500 \| 1501 \| 1502 \| 1503 \| 1504
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1502 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1502.

Oppdagelsesreiser[rediger | rediger kilde]

1. januar – Portugisisk oppdagere, ledet av Pedro Álvares Cabral, seilte inn på Guanabarabukten, Brasil og trodde at det var munningen av en elv, som de ga navnet Rio de Janeiro.
11. mai – Christopher Columbus forlot Cádiz, Spania for sin fjerde og siste reise til den nye verden.^[1]
21. mai – Den portugisisk navigatøren João da Nova oppdaget den ubebodde øyen St. Helena.^[1]
14. august – Columbus gikk land i Trujillo og ga landet navnet «Honduras».^[1]
18. september – Columbus landet i Costa Rica.
Da Amerigo Vespucci vendte tilbake til Lisboa fra en reise til den nye verden, skrev et brev, «Mundus Novus», til Lorenzo de' Medici der han indikerte at Sør-Amerika måtte være et eget kontinent.^[1]

Alberto Cantino, en spion for hertugen av Ferrara, greide å smugle et verdenskart ut av Portugal. Framstillingen av Afrika var spesielt god.

Alessandro Benedetti fikk publisert «Historia corporis humani sive Anatomice» (Historien om menneskekroppen). Venezia.

I Tyskland, Peter Henlein fra Nürnberg brukte jerndeler og spiralfjærer til å bygge en bærbar klokke, det første "Nürnbergeregg".^[1]

Pierre Garcie-Ferrande (født 1441), fransk sjøkaptein og geograf.
omtrentlig år − Miguel Corte-Real (født om lag 1448), portugisisk oppdagelsesreisende.

^ ^a ^b ^c ^d ^e Grun, Bernard (1991). The Timetables of History (3rd utg.). New York: Simon & Schuster. s. 223.