Vitenskapsåret 1536
| Vitenskapsåret 1536 |
| 1534 | 1535 | 1536 | 1537 | 1538 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1536 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1536.
Oppdagelsesreiser
[rediger | rediger kilde]- 15. juli – Jacques Cartier vendte tilbake til Saint-Malo etter sin andre ekspedisjon til Nord-Amerika, med fortelling om «Kongedømmet Saguenay».
- Álvar Núñez Cabeza de Vaca avsluttet en åtte år lang ekspedisjon i Amerika. Beretningen ble publisert i 1542.
Matematikk
[rediger | rediger kilde]- Adam Ries fikk publisert boken «Ein Gerechent Büchlein auff den Schöffel Eimer vnd Pfundtgewicht…», med tabeller for beregning av dagligvarenes pris, rettet mot allmennheten. Leipzig.
Botanikk
[rediger | rediger kilde]- Charles Estienne fikk publisert «Seminarium, et Plantarium fructiferarum praesertim arborum quae post hortos conseri solent, Denuo auctum & locupletatum. Huic accessit alter libellus de conserendis arboribus in seminario: deque iis in plantarium transserendis atque inserendis». Paris.
- Jean Ruel fikk publisert «De Natura stirpium libri tres» (Om naturens planter, tre bøker), den første boken om deskriptiv botanikk. Paris.
Medisin og fysiologi
[rediger | rediger kilde]- Johann Dryander fikk publisert verket «Anatomia capitis humani», den første anatomiske beskrivelsen av det menneskelige hodet.[1] Marburg
- Charles Estienne fikk publisert avhandlingene «De vasculis libellus, adulescentulorum causa ex Baysio decerptus. Addita vulgari Latinarum vocum interpretatione» i Paris og «De re vestiaria libellus, ex Bayfio excerptus: addita vulgaris linguae interpretatione, in adulescentulorum gratiam atque utilitatem» i Lyon.
- Paracelsus fikk publisert verket «Die grosse Wundartzney» om kirurgi. Ulm.
- Thomas Elyot fikk publisert boken «The Castell of Helth», den første engelskspråklige boken om medisinsk vitenskap. London.
Fødsler
[rediger | rediger kilde]- april – Egnazio Danti (død 1586), italiensk matematiker og astronom.
- 19. mai − Zhu Zaiyu (død 1611), kinesisk matematiker, fysiker, koreograf og musiker.
- 28. oktober – Felix Plater (død 1614), sveitsisk lege.
- Ukjent dato −
- Juan de Fuca (død 1602), gresk-født oppdagelsesreisende.
- Henri de Monantheuil (død 1606), fransk matematiker og lege.
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]- 6. januar − Baldassare Peruzzi (født 1481), italiensk arkitekt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lind, L. R. (1975). Studies in pre-Vesalian anatomy: biography, translations, documents. Memoirs of the American Philosophical Society, 104. Philadelphia: American Philosophical Society. s. 12–13. ISBN 0871691043.