Vitenskapsåret 1565
| Vitenskapsåret 1565 |
| 1563 | 1564 | 1565 | 1566 | 1567 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1565 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1565.
Geografi[rediger | rediger kilde]
- Conrad Gesner fikk publisert «De omni rerum fossilium genere, gemmis, lapidibus, metallis, et huiusmod» Arkivert 28. september 2019 hos Wayback Machine.. Zürich.
Fysikk[rediger | rediger kilde]
- Niccolò Fontana Tartaglia fikk publisert avhandlingene «Archimedis de insidentibus aquæ, libri duo» (Arkimedes om stillestående vann, bok to) et «De ponderositate» (Om vekt)[1] posthumt. Venezia.
Matematikk[rediger | rediger kilde]
- Valentin Mennher fikk publisert læreboken «Practicque pour brievement apprendre á Ciffrer, et tenir livres de comptes avec la regle de Coss, et Geometrie» (Praksis for en kort innføring i å regne, og føre regnskap etter notasjonen Coss, og geometri)[2]. Antwerpen.
Teknologi[rediger | rediger kilde]
- oktober – Det første martellotårnet, the Torra di Mortella i Saint-Florent, ble fullført som en del av en serie kystfort til forsvar av Genova.[3]
Medisin[rediger | rediger kilde]
- Paracelsus fikk publisert verket «Opus Chyrurgicum» posthumt. Frankfurt am Main.
- Nicolás Monardes fikk publisert verket «Dos libros, el uno que trata de todas las cosas que se traen de nuestras Indias Occidentales, que sirven al uso de la medicina, y el otro que trata de la piedra bezaar, y de la yerva escuerçonera» (To bøker, den første handler om alle tingene som blir bragt fra vårt Vestindia som tjener til medisinsk bruk, og den andre som handler om besoarsteinen og kryddergress). Sevilla.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Bernardino Telesio fikk publisert verket «De Rerum Natura Iuxta Propria Principia» (Om tingene vesen etter sine egne prinsipper)[4]. Roma.
- Hadrianus Junius fikk publisert «Nomenclator omnium rerum propria nomina variis linguis explicata indicans 1531-1552», det første lingvistikk-manualet. Antwerpen.
Fødsler[rediger | rediger kilde]
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| November | 10. | Laurentius Paulinus Gothus |  svensk |
biskop og astronom | 81 | 1646 | [5] |
- 2. april – Cornelis de Houtman (død 1599), nederlandsk oppdagelsesreisende.
- Ukjent dato − Pedro Fernandes de Queirós (død 1614), portugisisk oppdagelsesreisende.
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 5. oktober − Ludovico Ferrari (født 1522), italiensk matematiker.
- 12. oktober − Jean Ribault (født 1520), fransk oppdagelsesreisende.
- 13. desember – Conrad Gesner (født 1516), sveitsisk naturhistoriker.
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Laurentius Paulinus Gothus
(1565–1646)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Matteo Valleriani (2013). «Metallurgy, Ballistics and Epistemic Instruments. The Author». Besøkt 15. oktober 2019.
- ^ Valentin Mennher (1565). «Practicqve Povr Brievement apprendre à Ciffrer, & tenir Liure de Comptes ...». Antwerpen.
- ^ Vigano, Marino (2001). «Giovan Giacomo Paleari Fratino and the Tower at Mortella Point, Corsica (1563)». Fort. Fortress Study Group. 29: 41–57.
- ^ Bernardino Telesio (1565). De Rerum Natura Iuxta Propria Principia (latin). Roma.
- ^ (no) «Laurentius Paulinus Gothus» i Store norske leksikon