Vitenskapsåret 1557

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vitenskapsåret 1557
1555 | 1556 | 1557 | 1558 | 1559
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk | Sport |
Teknologi og vitenskap
Vitenskap
Andre årsmaler
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige
Ledere
Statsledere

Vitenskapsåret 1557 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1557.

En side fra Adam Lonicers «Kräuterbuch»

Oppdagelsesreiser[rediger | rediger kilde]

  • Seydi Ali Reis fikk publisert reiseberetningen «Mirat ul Memalik» (Landenes speil), om sjøreisen mellom India og Konstantinopel. Konstantinopel.
  • Hans Staden fikk publisert beretningen (de)«Warhaftige Historia und beschreibung eyner Landtschafft der Wilden Nacketen, Grimmigen Menschfresser-Leuthen in der Newenwelt America gelegen» (Den sannferdige historien og beskrivelsen av et land med ville, nakne, stygge menneske-etere som ligger i den nye verden Amerika), om fangenskapet hos Tupíene i Brasil. Marburg.

Matematikk[rediger | rediger kilde]

  • Robert Recorde fikk publisert verket «The whetstone of witte, whiche is the seconde parte of Arithmetike: containyng thextraction of Rootes: The Coßike practise, with the rule of Equation: and the woorkes of Surde Nombers», den første boken om algebra på engelsk, med den første kjente bruk av likhetstegnet[1]. London.

Biologi[rediger | rediger kilde]

  • Adam Lonicer fikk publisert første utgave av verket «Kräuterbuch», en videreføring av Eucharius Rösslins bok. Frankfurt am Main.
  • Pierre Belon fikk publisert verket «Portraicts d’oyseaux, animaux, serpens, herbes, arbres, hommes et femmes d’Arabie et d’Égypte observez par P. Belon du Mans, le tout enrichi de quatrains pour la plus facile cognoissance des Oyseaux et autres portraicts, plus y est adjousté la Carte du Mont Attos et du Mont Sinay pour l’intelligence de leur religion» (Avbildninger av fugler, dyr, slanger, trær, menn og kvinner fra Arabia og Egypt observert av P. Belon fra Mans, det hele beriket av vers for å lette gjenkjennelsen av fugler og andre avbildninger, dessuten er det lagt til kartet over Athos og Sinaifjellet til opplysning i deres religion)[2]. Paris.
  • André Thévet fikk publisert beretningen «Les Singularitez de la France antarctique», med beskrivelse av Brasil og dets flora med arter som maniok, ananas, peanøtter, tobakk and dets faua med arter som araer, tukaner, dovendyr og tapir. Paris.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Fødsler[rediger | rediger kilde]

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke Alder Fødselsår Ref.
Juli 10. Giovan Battista Ramusio venetiansk humanist, forfatter, diplomat, historiker,
geograf og embedsmann
71 1485 [5]
September 1. Jacques Cartier fransk oppdagelsesreisende 65 1491 [6]
Desember 13. Niccolò Fontana Tartaglia italiensk matematiker ca. 58 1499/1500 [7]
Sebastian Cabot venetiansk oppdagelsesreisende ca. 83 ca. 1474 [8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Acheson, David (2002). 1089 And All That. Oxford University Press. s. 33. ISBN 0-19-851623-1. 
  2. ^ «Portraits d'oiseaux, animaux, serpens, herbes, arbres, hommes et femmes d ...». Besøkt 21. oktober 2019. 
  3. ^ Weeks, M. E. (1968). Discovery of the Elements (7. utg.). Journal of Chemical Education. s. 385–407. ISBN 0-8486-8579-2. OCLC 23991202. 
  4. ^ León, Fernando González de (2009). The Road to Rocroi: Class, Culture and Command in the Spanish Army of Flanders, 1567-1659 (engelsk). Leiden: BRILL. s. 135. ISBN 9004170820. 
  5. ^ (en) Giovanni Battista Ramusio i Encyclopædia Britannica Online
  6. ^ (no) Jacques Cartier i Store norske leksikon
  7. ^ (no) Niccolò Tartaglia i Store norske leksikon
  8. ^ (fr) Cabot, Sébastien (1476-1557) i Bibliothèque nationale de France