Vipeslekten

Vipeslekten
	Typearten vipe (V. vanellus)
	Nomenklatur
	Vanellus; Brisson, 1760
	Synonymi
	Vanellinae, ; Bonaparte,1842; Vanellidae
	Populærnavn
	vipeslekten, ; viper
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Vade-, måse- og alkefugler
Familie	Lofamilien
	Økologi
Antall arter	23
Habitat	terrestrisk, åpent landskap, ofte nær vann
Utbredelse	kosmopolitisk, unntatt i Antarktis
	Inndelt i
	se inndeling;

Vipeslekten (Vanellus), også kalt viper, inngår i lofamilien (Charadriidae), der den er den nest mest tallrike slekten. Bare typearten vipe (V. vanellus) hekker regulært i Norge.

Etymologi

Det vitenskapelige slektsnavnet Vanellus, lansert av den fransk zoologen og naturfilosofen Mathurin Jacques Brisson i 1760, følger av det middellatinske diminutivet vannus, som direkte oversatt til norsk betyr vifte og henspill på de brede vingene og den slaskete flukten typearten vipe (V. vanellus) har.^[1] Linnaeus omtaler arten som «winnowing fan», noe som oversatt til norsk betyr «treskervifte».^[1]

Biologi

Viper er middels store fugler med brede vinger og kraftig kropp. Fjærdrakten er ofte fargerik og glinsende, med kontrasterende mønstre i svart, hvitt, grønt og bronse. Noen av artene har en karakteristisk oppoverbøyd fjærtopp som vokser ut fra bakhodet. Vipene er dessuten typisk mer langbeinte enn loene, selv om dette varierer litt. Noen arter har også karakteristiske signalgule hudlapper som henger ned i en trekant fra sidene av nebbroten.^[2]

Viper finnes hovedsakelig i den palearktiske sonen, men også i Afrika, Asia og Sør-Amerika. - Arten foretrekker åpne områder med kort vegetasjon, som våtmarker, kystområder og jordbruksland.^[2] Dietten består hovedsakelig små virvelløse dyr, som meitemark, insekter, edderkopper og snegler.^[2]

Mange viper er trekkfugler, med sesongbasert migrasjon. De fleste artene er sesongmonogame, men polygami forekommer. Ofte deltar begge kjønn i rugingen og oppfostringen av ungene, som er precociale og klekkes med godt utviklet dundrakt. Dette gjør ungene i stand til å forlate reiret nesten umiddelbart etter klekking, for å følge foreldrene på leten etter mat og lære å overleve.^[2]

Taksonomi

Mange viper var frem til for noen år siden fordelt på flere småslekter (for eksempel i Anitibyx, Hemiparra, Hoplopterus, Machetes, Belonopterus og Anarhynchus med flere), men moderne fylogenetisk forskning har vist at disse småslektene ikke utgjorde monofyletiske grupper. I én stor revisjon ble derfor viper som sto typearten vipe (V. vanellus) nær genetisk samlet i én og samme slekt – Vanellus.^[2]

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).^[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).^[3]^[4]

Treliste

Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
- Charadrii, lofugler
  - Charadriidae, lofamilien
    - Vanellus, vipeslekten
      - V. vanellus, vipe
      - V. crassirostris, langtåvipe
      - V. armatus, smedvipe
      - V. spinosus, sporevipe
      - V. duvaucelii, elvevipe
      - V. malarbaricus, hinduvipe
      - V. tectus, svarttoppvipe
      - V. albiceps, hvitkronevipe
      - V. lugubris, sørgevipe
      - V. melanopterus, fjellsørgevipe
      - V. coronatus, kronvipe
      - V. senegallus, stripehodevipe
      - V. melanocephalus, flekkvipe
      - V. superciliosus, brunbrystvipe
      - V. cinereus, gråhodevipe
      - V. indicus, brillevipe
      - V. macropterus, javavipe
      - V. tricolor, beltevipe
      - V. miles, maskevipe
      - V. gregarius, steppevipe
      - V. leucurus, sumpvipe
      - V. chilensis, bronsevipe
      - V. resplendens, andesvipe

Referanser

1 2 Jobling, J. A. (editor). The Key to Scientific Names in Birds of the World (S. M. Billerman et al. editors), Cornell Laboratory of Ornithology, Ithaca. https://birdsoftheworld.org/bow/key-to-scientific-names/introduction
1 2 3 4 5 6 Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Plovers and Lapwings (Charadriidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.charad1.01
↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
↑ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php