Umar ibn al-Khattab

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

`Umar ibn al-Khattāb (arabisk, عمر بن الخطاب) (født ca 581, død 3. november 644), var en følgesvenn av islams grunnlegger Muhammed, og han ble den andre statssjefen i Rashidun-kalifatet (den første muslimske stat).

Han regjerte med tittelen «lederen av de troende» (Amir al Muminin), som kalif i perioden (634644). Han omtales av sunnimuslimmer som `Umar al-Farūq (Umar Den som skiller mellom sannhet og falskhet), og er også kjent som Omar den store.

Biografi[rediger | rediger kilde]

`Umar ble født i Mekka, og tilhørte Banu Adiklanen av Quraishstammen.. Hans far var Khattab ibn Nufayl, og familien tilhørte trolig middelklassen. Umar kunne lese og skrive, noe som var uvanlig på denne tiden.

Omvendelse til islam[rediger | rediger kilde]

Da Muhammed sto fram med sitt budskap om islam, var Umar en av de mest markerte tilhengerne av den tradisjonelle religionen til Quraishstammen, og den fremste motstanderen av Muhammed. Umar var beryktet for forfølgelse av muslimer. Ifølge en historie i Ibn Ishak's sirat, hadde Umar bestemt seg for myrde Muhammed. På veien møtte han en person som fikk vite om Umars hensikter. Denne personen fortalte Umar om hans søsters og svogers omvendelse til islam. Umar gikk rett hjem og fant sin egen søster resitere Koranen. I sinne slo han ned sin søster. Etterpå angret Umar sine handlinger, og for å trøste henne ba han henne om å resitere videre. Under resitasjonen ble Umar overveldet av følelser. Denne hendelsen er kjent som dagen Umar konverterte over til islam, og det er sagt at suraen Umar hørte på var Sura Ta-Ha, den 20. sura.

Livet i Medina[rediger | rediger kilde]

`Umar var en del av utvandringen fra Mekka til Medina i 622. Han deltok i slaget ved Badr, slaget ved Uhud, og slaget ved Khaybar, så vel som mange andre slag. Han var en av Muhammeds nærmeste følgesvenner, og `Umars datter Bibi Hafsa giftet seg med Muhammed i 625.

Fordrivelsen av jødene fra Arabia[rediger | rediger kilde]

Da Umar var kalif, bestemte han at de gjenværende jødene som levde på Den arabiske halvøya skulle fordrives. Ifølge historikeren al-Waqidi kom Umar til å tenke på det Muhammed hadde ytret på sitt dødsleie, nemlig at det ikke skulle være to religioner i Arabia. Han forvisset seg om at denne ytringen til Muhammed var ekte, og ga så ordre til jødene om å dra bort.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Al-Waqidi: Muhammed in Medina, Berlin 1882, s. 162


Forgjenger:
 Abu Bakr 
Kalif
(634644)
Etterfølger:
 Uthman ibn Affan