Slaget ved Uhud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Artikkelen inngår i serien om
Istanbul, Hagia Sophia, Allah.jpg
Islam

Teologi

Allah  · Koranen  · Tawhid  · Sunna  ·
Hadith  · Fiqh  · Kalam  · Sharia

Islamske retninger

Sunni · Sjia  · Sufisme  ·
Salafisme  · Ahmadiyya

Islams fem søyler

Trosbekjennelse · Bønn
Faste · Almisse  · Pilegrimsreise

Biografier

Muhammed
Sirat Rasul Allah  · Abu Bakr  · Ali
Sahaba · Profeter

Religiøse ledere

Imam  · Mulla  · Ayatollah  · Mufti
Muezzin

Islamsk arktitektur

Moské  · Minaret  · Mihrab  · Kaba

Islams hellige byer

Mekka  · Medina  · Jerusalem

Samfunn

Historie  · Kunst  · Kalender
Høytider  · Kvinner

Se også

Id al-fitr
Bahá'í  · Drusere  · Fatwa  · Kalif  · Islamisme
Islam i Norge  · Islamsk republikk
Islamsk ordliste

Slaget ved Uhud foregikk den 23. mars 625 mellom en styrke fra det muslimske samfunnet i Medina, i det som nå er kjent som nordvest Arabia, og en styrke fra Mekka, ledet av Quraishstammen. Slaget fant sted ved Uhud, som ligger i nærheten av byen Medina.

Dette var den verste trefningen muslimene hadde hatt siden slaget ved Badr.[trenger referanse] Muslimene trakk seg fra kampen etter å ha mistet syttifem menn. Selv om hensikten med angrepet var å drive muslimene ut av Medina, jagde ikke styrkene fra Mekka muslimene, men marsjerte derimot tilbake til Mekka.

Slaget er generelt sett på som en seier for styrkene fra Mekka og et alvorlig tilbakeslag for muslimene.[trenger referanse] Derimot trekkes det spørsmål av historikere rundt hvorfor styrken fra Mekka ikke fullførte det de bega seg ut for, nemlig å drive muslimene vekk fra Medina.[trenger referanse]

Bakgrunnen for slaget[rediger | rediger kilde]

Muhammed spredte sitt budskap om islam i Mekka fra år 613 til 622. Han hadde tiltrukket seg et lite, sammenvevd samfunn. Dette mislikte Quraishstammen, stammen Muhammed var medlem av, og som regjerte i Mekka. Etter flere år med undertrykkelse og forfølgelse, hadde nemlig muslimene flyktet fra Mekka i år 622 og etablert seg i Medina (se hijra). Siden Medina befant seg like ved Mekkas hoved-handelsrute, førte dette til en tilspissing av situasjonen mellom det nylig etablerte muslimske samfunnet i Medina og stammelederne i Mekka.

I slaget ved Badr i år 624, overmannet en mindre muslimsk styrke en bedre utrustet og større hær fra Mekka. Mange muslimer anså denne uventede seieren som et bevis på at Muhammed som profet var foretrukket av Gud (Allah).[trenger referanse] Dermed var de selvsikre på at Gud ville ta deres side i kampen mot Quarishstammen.

De angrepslystne styrkene fra Mekka provoserte til krig flere ganger, og ble selv påført tap etter slaget ved Badr. Dette tapet ergret dem, og de ville ta hevn for sine døde slektninger. Påfølgende år, samlet de en ny styrke (anslått til å være 3000 menn[trenger referanse]), og satte kurs mot Medina. Styrken ble ledet av Abu Sufyan. Muhammad ble informert av utsendingene for vakthold, som rapporterte at et angrep var på vei. Før Mekkas styrke i det hele tatt fikk sjansen til å angripe Medina, forberedte Muhammad en hær for å møte angrepsstyrken ved utkanten av oasen ved Medina.