Trommeand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trommeand
– hann i hekkedrakt –
– hann i hekkedrakt –
Vitenskapelig(e)
navn
:
Oxyura vittata
Philippi, 1860
Erismatura vittata
Norsk(e) navn: trommeand,
argentinsk blånebband,
søramerikansk blånebband
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Andefugler
Familie: Andefamilien
Underfamilie: Skarvender
Slekt: Oxyura
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: grunne innsjøer og våtmarksområder
Utbredelse: det sørlige Sør-Amerika

Trommeand (Oxyura vittata) er en monotypisk art i gruppen av skarvender (Oxyurinae) og inngår der som én av seks arter i slekten Oxyura. Arten er endemisk for det sørlige Sør-Amerika, noe som inkluderer områder i Chile og Argentina sørover til Tierra del Fuego i hekketiden, og om vinteren også områder i det sørøstre Brasil og Paraguay (sjelden også Uruguay).

Trommeand er svært lik og (ifølge noen) nært beslektet med blånebband (O. australis), noe som er årsaken til at den også kalles både argentinsk blånebband og søramerikansk blånebband. Blånebbanden kalles på sin side også australsk blånebband.[1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Trommeand – hann i hekkedrakt
Trommeand – hunner på svømmetur

Trommeand måler normalt cirka 36–46 cm (hannen typisk 40–46 cm og hunnen 36–42 cm) og veier cirka 510–850 g (hannen cirka 600–850 g og hunnen 510–700 g).[1]

Arten har tydelig kjønnspreg. Fjærdrakten til hannen er i hekketiden i hovedsak mørk nøttebrun uten rødlig innslag. Buken er hvit og hodet, nakken og den stive stjerten nærmest sort. Hunnen er mørkere på oversiden og mer grålig på undersiden. Hun har innslag av brune spetter på oversiden og både brune og mørke avlange spetter langs flankene. Hodet er mørkt med ei lysere grå horisontal stripe under øyene og innslag av lysere grått nederst på kinnene inn mot strupen. Nebbet er blågrått og bredt og flatt hos begge kjønn. Eklipsedrakten til hannen ligner hunnens. Ungfuglene ligner hunnen, men er blekere på oversiden og brunere på undersiden. De undere ekstremitetene er korte og mørk koksgrå. Føttene har lange tær med svømmehud mellom.[1]

Arten tilhører de tre prosentene av fuglene der hannen har et utkrengbart penislignende parringsorgan. Og trommeandhannen har i så måte den selsomme rekorden (i forhold til artens generelle størrelsen) med hensyn til størrelsen på paringsorganet, med en skrupenis på hele 42,5 cm. En penislengde på omkring 20 cm er imidlertid mer vanlig, men fortsatt enorm. Forskerne antar at den enorme størrelsen har sammenheng evolusjonære fortrinn i kampen om retten til å pare seg.[2][3]

Arten opptrer i grunne ferskvannsinnsjøer, mindre bassenger og våtmarksområder med omfattende kantvegetasjon. Utenfor hekketiden opptrer også arten i større innsjøer og laguner. Trommeand er registrert i høyder opp mot 1 200 moh, men man vet svært lite om artens ernæringsbehov. Man regner med at den stort sett eter frø og andre bestanddeler av akvatiske planter, samt trolig også mindre akvatiske virvelløse dyr. Den ernærer seg stort sett gjennom sikting av bunnmaterialet under dykking.[1]

I Argentina er hekktiden i perioden oktoberjanuar, men i Chile er den trolig noe utvidet i forhold og har to topper. Trommeand er mer monogam enn sine nærmeste artsfrender, men hannen kan være promiskuøs. Parene er ikke territoriale, men hannen forsvarer hunnen mot andre hanner. Hekkingen foregår parvis eller i løselige grupper. Redet er en flat plattform over vann og i tett vegetasjon, men uten dun innvendig. I fangenskap hekker hunnen på samme sted fra år til til år, med det er uklart om denne atferden opprettholdes i det fri. Hun legger normalt 3–5 hvite egg, men reder med op mot 12 egg har blitt observert. Man antar at dette skyldes hekkeparasittisme. Hvert egg veier omkring 74,8–89,6 g og inkubasjonstiden tar cirka 23–24 dager og utføres av hunnen alene. Ungene passes på av hunnen alene, og de får full fjærdrakt etter cirka 56–63 dager. Hun forlater dem etter noen få uker. I fangenskap blir hunner kjønnsmodne omkring 2 år gamle.[1]

Arten regnes som delvis trekkfugl, i det fugler som hekker på høye breddegrader trekker nordover om vinteren.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[4] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Lake Duck (Oxyura vittata). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52937 on 17 May 2018).
  2. ^ McCracken, K. G., Wilson, R. E., McCracken, P. J., & Johnson, K. P. (2001). Sexual selection: Are ducks impressed by drakes' display?. Nature, 413(6852), 128. doi:10.1038/35093160
  3. ^ Lars Thomas (2011) Kjønnskamp ga endene enorme organer. Illustrert Vitenskap, 7. februar 2011. Besøkt 2018-05-17
  4. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]