Hopp til innhold

Gjøkand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gjøkand
– hanner i hekkedrakt –
Nomenklatur
Heteronetta atricapilla
Merrem, 1841
Synonymi
Anas atricapilla
Populærnavn
gjøkand,[1]
gaukand
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
UnderfamilieSkarvender
SlektHeteronetta
Økologi
Habitat: våtmark, innsjøer, bassenger med permanent ferskvann
Utbredelse:

Gjøkand (Heteronetta atricapilla) er en basal art i gruppen av skarvender (Oxyurinae), som inngår i andefamilien (Anatidae). Arten er monotypisk og eneste art i den basale slekten Heteronetta. Den er utbredt i Sør-Amerika, fra det sentrale Chile og østover til Paraguay, det sørøstre Brasil og Uruguay, og videre sørover til provinsene Buenos Aires og La Pampa i Argentina.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Hann i hekkedrakt og hunn

Gjøkand har av og til blitt betraktet som et naturlig bindeledd mellom vanlige ender (Anatinae) og skarvender.[2]

Gjøkand måler cirka 35–43 cm; hannen veier typisk 434–680 g og hunnen typisk 470–720 g.[2]

Arten ligner mye på vanlige ender, men den kan identifiseres som ei skarvand på den forlengede kroppen, korte stjerten, det smale hodet på en tykk nakke, og det blålige konkave, flate og brede nebbet. Gjøkand forveksles også av og til med trommeand (Oxyura vittata), men sistnevnte har den typisk korte og stive stjerten som gjøkanda mangler. Fjærdrakten er i hovedsak mellert nøttebrun på oversiden og mellert beigebrun til gråhvit på undersiden. Hannen har innslag av rødbrunt i flankene og er tilnærmet sort i hodet og på halsen, mens hunnens er mer koksgrått med lyse kinn fra undersiden av øynene. De undere ekstremitetene er kort og mørk koksgrå. Begge kjønnene er mer fargesterke i hekketiden. Ungfuglene ligner hunnen, men er mer rødbrune på oversiden.[2]

Gjøkender trives i sump, innsjøer, bassenger og myrområder med permanent ferskvann og rikelig med akvatiske planter, ofte i åpnet eller skogmessig sparsomt bevokst landskap. De ernærer seg i hovedsak av akvatiske frø og plantedeler, mindre akvatiske virvelløse dyr (spesielt bløtdyr i hekketiden). Arten dykker ikke, men stikker hodet og halsen ned i vann fra overflaten og beiter på bunnen, med stussen stikkende opp over vannoverflaten (som vanlige ender), som regel nær land. De opptrer vanligvis i solitære par, men i Brasil har man observert i gruppe på cirka 300 individer utenfor hekketiden.[2]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[3] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[1][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  2. ^ a b c d Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Black-headed Duck (Heteronetta atricapilla). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52932 on 19 May 2018).
  3. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]