Hekkeparasittisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En liten rørsanger mater en gjøkunge, etter å ha ruget ut kullparasitten
Fire kløtsjer med sangeregg, med ett gjøkegg i hver

Hekkeparasittisme eller kullparasittisme er en form for parasittisme der hunnfugler legger egg i andre fugler reder, og slik slipper unna jobben med å ruge ut egne egg og alt arbeidet med å fostre opp avkommet.

Hekkeparasittisme er utbredt blant mange arter, blant annet gjøkefugler (Cuculiformes) og (om enn kanskje ikke hos alle artene) voksetere (Indicatoridae). En lignende parasittisk hekkeatferd er også kjent blant sundaastrilder (Taeniopygia guttata),[1] tidligere kalt sebrafink. I Norge er gjøken (Cuculus canorus) kjent for å lure naboene sine til å ruge ut avkommet og mate opp ungen(e).

Hekkeparasitter kan ha noe ulik atferd, men de legger gjerne kun ett egg i redet til verten. Den afrikanske honninglosen (Indicator indicator) legger inntil 20 egg, i bolker av fem egg om dagen, men kun ett egg i hver verts rede. Samtidig punkterer hun gjerne vertens egg. Hun kopulerer mellom leggingene, for å sikre at eggene er befruktet. Honninglosen og gjøken bygger ikke rede selv. Det parasittiske avkommet (ofte kalt en kullparasitt) til gjøken kaster imidlertid selv ut nyklekte vertskyllinger av redet. Trolig en strategi for å sikre nok mat til seg selv. Denne formen for hekkeparasittisme kalles gjerne mellomartsparasittisme.

Sundaastrilder bygger imidlertid eget rede og ruger selv ut avkommet, men hunnen kan i tillegg lure seg til å legge ett ekstra egg eller to hos et par av naboene sine.[1] Denne typen atferd kalles gjerne reirsnylting og er mer vanlig enn man har trodd.[2]

Et fellestrekk for hekkeparasittisme er at hunnene er (og må være) svært raske til å legge egg. Honninglosen gjør i så måte unna eggleggingen på 12–15 sekunder.[3] Eggene ligner dessuten ofte på vertens egne egg, selv om størrelse ikke er den samme.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Schielzeth, Holger, and Elisabeth Bolund. Patterns of conspecific brood parasitism in zebra finches. Animal behaviour 79.6 (2010): 1329-1337.
  2. ^ YOM‐TOV, Y. O. R. A. M. An updated list and some comments on the occurrence of intraspecific nest parasitism in birds. Ibis 143.1 (2001): 133-143.
  3. ^ Short, L.L. & Horne, J.F.M. (2017). Honeyguides (Indicatoridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona

Se også[rediger | rediger kilde]