Trojanerinnene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Trojanerinner (Evripides))
Hopp til navigering Hopp til søk
Trojanerinnene
Τρῳάδες
Astianax.jpg
Forfatter(e)Evripides
Språkgammelgresk
SjangerTragedie
Utgitt415 f.Kr.

Trojanerinnene (gresk: Τρῳάδες) er et skuespill, en tragedie, av den greske forfatteren Evripides. Stykket ble skrevet i 415 f.Kr. under peloponneskrigen og er ofte betraktet som en kommentar til athenernes militære seier over Milos i Egeerhavet samme år og den brutale framferden deres da de henrettet hele den mannlige befolkningen på øya og solgte kvinnene og barna som slaver. Evripides skriver nettopp om de beseirede kvinnenes situasjon, men skuespillets handling er lagt til avslutningen av Den trojanske krig. Andre viktige hendelser i Athen samtidig med at Evripides skrev sitt skuespill var den oppsiktsvekkende vandaliseringen av herma-statuene i byen, og det meget omdiskuterte greske felttoget til Sicilia. Disse hendelsene kan også ha påvirket forfatteren.

Trilogien[rediger | rediger kilde]

Trojanerinner var Evripides’ tredje skuespill i en trilogi om trojanerkrigen. De to første var Alexandros om prins Paris som ble satt bort av sine foreldre som barn, og som ble gjenforent med foreldrene først i voksen alder. Den andre tragedien var Palamedes om grekernes mishandling av deres landsmann Palamedes. Bare enkelte fragmenter er bevart av disse to første verkene. Trilogien ble fremført på dionysia (dionysosfesten) i Athen i 415 f.Kr. sammen med satyrspillet Sisyfos. Handlingen i de tre tragediene var ikke sammenhengende på samme måte som for eksempel Aiskhylos’ trilogi Orestien.[1] Evripides var ikke spesielt begeistret for disse sammenhengende trilogiene. Evripides fikk andrepremie for sitt bidrag, han måtte se seg slått av den for oss forholdsvis ukjente tragedieforfatteren Xenokles. Vårt kjennskap til dette er i stor grad basert på skriftene til den romerske skribent Claudius Aelianus, som også kommenterte tragediekonkurransen med å mene at juryen enten måtte være totalt inkompetent, eller den var korrupt.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den trojanske krig ble, om man skal tro på de mange mytiske fortellingene omkring den, utkjempet mellom trojanerne og grekerne rundt 1200 f.Kr. Årsaken til den ti år lange krigen var at Helena, dronningen av Sparta var blitt bortført av den trojanske prins Paris. En samarbeidsavtale mellom de greske bystatene gjorde at at kong Menelaos av Sparta kunne mobilisere militære styrker fra en rekke bystater. Hæren ble ledet av Menelaos’ bror, kong Agamemnon i Mykene. Dramaet starter etter at kamphandlingene er over og Troja er erobret av grekerne. Kong Priamos av Troja er drept, og også hans sønner Hektor og Paris. Kvinnene i kongefamilien, dronning Hekabe, parets datter Kassandra og svigerdatter Andromakhe er tatt til fange. Også stridens kjerne, Helena, er tatt til fange.

Personer[rediger | rediger kilde]

Handling[rediger | rediger kilde]

Karen Tiegren som Kassandra i The Trojan Women, regissert av Brad Mays på ARK Theatre Company i Los Angeles, 2003

Dramaet følger skjebnen til kvinnene fra Troja etter at byen er lagt i ruiner av grekerne og mennene er drept. Kvinnene og barna skal tas med til Hellas som slaver. Innledningen er imidlertid en diskusjon mellom gudene Poseidon og Athene om hvordan grekerne skal straffes for å ha krenket Athenes tempel. Poseidon har støttet trojanerne, mens Athene har støttet grekerne i krigen. Under stormingen har grekeren Ajax den mindre voldtatt kongsdatteren Kassandra ved alteret i Athenes tempel. Athene ber Poseidon om å senke flåten ved å sende uvær på dem under tilbakereisen. Dette temaet behandles ikke senere i dramaet, men forfatteren gir oss gjennom dette et forvarsel om seierherrenes skjebne før han forteller den tapende partens historie.

Hekabe fremfører en lang klagesang over sin og trojanernes tragedie. Grekernes herold, Talthybios, ankommer og forteller hva som blir kvinnenes skjebne: Kassandra skal bli Agamemnons konkubine, Andromakhe skal bli konkubine hos Akilles’ sønn Neoptolemos, datteren Polyxena skal bli «vakt» ved Akilles’ grav (- med dette menes at hun skal ofres på Akilles’ likbål), og Hekabe selv skal bli slavinne hos krigshelten Odyssevs. Andromakhes mindreårige sønn Astyanax skal drepes fordi han kan komme til å bli en potensiell samlingsfigur for fienden, og vil ønske å hevne sin far Hektor.

På slutten av stykket kommer Talthybios med liket av Astyanax på Hektors skjold. Andromakhe skal ha ønsket å gravlegge ham selv, men hun har allerede blitt ført bort til skipet og dratt. Hekabe begraver selv sitt barnebarn.

Den synske Kassandra forutser at Klytaimnestra, Agamemnons hustru, kommer til å drepe både sin mann og henne selv når de kommer til Mykene.

Helena («Den skjønne Helene») står i en særstilling. Ifølge mytene ble hun bortført til Troja av Paris (eller hun ble med frivillig).[n 1] I Evripides drama blir hun tatt til fange når Troja faller, og Menelaos, hennes mann, dømmer henne til døden for sin utroskap. Hun sies imidlertid å være i live på slutten av dramaet, og hun skal ha blitt med Menelaos tilbake.

Oppsetninger[rediger | rediger kilde]

Dramaet blir fortsatt oppført i forskjellige former verden over, og har vært iscenesatt en rekke ganger i Norge.[3]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Historikeren Herodot sier at hun ble bortført, mens poeten Sapfo hevder hun ble med frivillig. Herodot mener hun ikke kom til Troja i det hele tatt, men oppholdt seg i Egypt under hele trojanerkrigen, noe grekerne nektet å tro på.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

  • Aiskhylos, Sofokles, Evripides (2005). De grekiska tragedierna (svensk). Oversatt av Henrik Zilliacus. Vertigo förlag. s. 348-365. 
  • Evripides; bearbeidet av Jean-Paul Sartre (1967). Trojanerinnene. Oversatt av Bernt Vestre. Oslo: Cappelen. 

Kilder[rediger | rediger kilde]