Terschelling
| Terschelling | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Skylge | |||||
 | |||||
| |||||
|
| |||||
| Land |  Nederland | ||||
| Provins | Friesland | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Ligger ved | Nordsjøen Vadehavet | ||||
| Adm. senter | West-Terschelling | ||||
| Ordfører | Bert Wassink | ||||
| Postnummer | 8880–8897 | ||||
| Retningsnummer | 0562 | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 674 km² 88,1 km² 585,9 km² | ||||
| Vannfylt arealandel | 86,92 % | ||||
| Befolkning | 4 870[1] (2021) | ||||
| Bef.tetthet | 7,23 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 2 507 | ||||
| Høyde o.h. | 6 meter | ||||
 Terschelling 53°24′04″N 5°19′53″Ø | |||||
Terschelling (uttale vestfrisisk: Skylge ) er ei øy og en kommune i provinsen Friesland i Nederland. Det er ei av de vestfrisiske øyer. Nord for Terschelling ligger Nordsjøen, på sørsida ligger Vadehavet. Vest for Terschelling ligger Vlieland og i øst Ameland. Øya er 30 km lang, 2–5 km brei og den har 83 km sykkelsti. Som for de fleste andre av De frisiske øyer, er turisme den viktigste næringa. I høgsesongen er det tre ganger så mange mennesker på øya som om vinteren. Hver juni går teaterfestivalen Oerol av stabelen. I West-Terschelling ligger Willem Barents Maritime Institutt og det fremste landemerket; fyrtårnet Brandaris fra 1594.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Terschelling blei til i middelalderen, da en sandbanke som het De Schelling vokste sammen med den østligere øya Wexalia. Wexalia lå der den østlige delen av Terschelling ligger i dag. Allerede i middelalderen går navnet Wexalia (og lignende skriveformer) ut av bruk. Den siste gangen det er nevnt er i en fredsavtale mellom den daværende lederen (grietman) på Terschelling, Folkerus Reijner Popma og Edward IV av England i 1482.
De eldste tegnene til bosetting på Terschelling er på en haug i Seerijp eller Striep, der ei trekirke blei bygd på midten av 800-tallet. Haugen er seinere brukt til gravsted og har følgelig fått navnet «Strieperkerkhof» (Seerijp/Striep kirkegård).
Etter stormfloa i 1287 blei Terschelling delt heilt fra fastlandet. Tidligere kunne man gå til øya over Vadehavet fra Friesland. Derfor regner man også med at de første som bosatte seg på Terschelling var frisere. Øya Griend som tilhører Terschelling kommune, blei avfolka som et resultat av den samme stormfloa.
Tradisjonelt var det splittelse mellom det fiskeri- og sjøfartsorienterte West-Terschelling og de landbruksorienterte landsbyene i øst. I 1612 førte splittelsen til at øya blei delt opp i to administrative enheter, Øst- og West-Terschelling. Den vestlige delen blei styrt fra West-Terschelling og den østlige fra Midsland. Først etter den franske okkupasjonen på begynnelsen av 1800-tallet blei Terschelling igjen én kommune, styrt fra West-Terschelling.
I 1666 blei West-Terschelling angrepet av engelske styrker under den andre anglo-nederlandske krigen. Den engelske flåta planla egentlig å angripe handelsflåta ved naboøya Vlieland. De nederlandske skipene trakk seg tilbake i retning Terschelling, engelskmennene fulgte etter. Etter å ha senka 150 nederlandske skip, gikk de i land i West-Terschelling. Engelskmennene brente heile West-Terschelling ned til grunnen, det eneste byggverket som overlevde var fyrtårnet Brandaris. Hendelsen er kjent som «Holmesbrannen» (Holmes's Bonfire) etter admiral Robert Holmes som leda den engelske flåta. Året etter, i 1667, slo nederlenderne under ledelse av admiral Michiel Adriaenszoon de Ruyter tilbake ved Raidet på Medway. Dette endte den andre anglo-nederlandske krigen.
Terschelling har gjennom historien vekslet på å tilhøre (Noord-)Holland og Friesland mange ganger. Siste gang Terschelling blei overført fra Noord-Holland til Friesland var ei beslutning tatt av den tyske okkupasjonsmakta i 1942. Dette står fortsatt ved lag.
Brandaris
[rediger | rediger kilde]Fyrtårnet Brandaris på Terschelling er Nederlands eldste. Navnet er ei avledning fra Sankt Brandarius, som dagens tettsted West-Terschelling var oppkalt etter i middelalderen. Det er vanlig å anta at navnet kommer av Brendan sjøfareren, dette er imidlertid ikke bevist.
Det første Brandaris blei bygd i 1323 for å lede skip gjennom den trange passasjen mellom Terschelling og Vlieland. Denne seilingsruta var vanlig for å nå Amsterdam via datidas Zuiderzee (nå IJsselmeer). Det var viktig å markere stedet godt fordi de vestfrisiske øyene ligner på hverandre sett fra Nordsjøen.
Havet grov ut deler av Terschelling, og som et resultat raste det første Brandaris sammen i havet rundt 1570. I 1592 blei det gjort et forsøk på å bygge Brandaris opp igjen, men dette kollapset før det sto ferdig. Dagens tårn er fra 1594. I 1873 blei Brandaris det første nederlandske fyrtårnet med ei dreiende Fresnel-linse, fyrtårnet blei elektrifisert i 1907 og i dag er det automatisert. I 1994 blei 400-årsjubileet feira, blant anna med en egen rijksdaalder (2,5 gyldenmynt) som hadde Brandaris som motiv. Brandaris er 54 meter høgt og er bygd i gul tegelstein. Fyret er bemanna og har vært freda sia 1965.
Willem Barentsz
[rediger | rediger kilde]Se egen artikkel om Willem Barentsz
Sjøfareren Willem Barentsz (1550–1597) fra landsbyen Formerum, er utvilsomt den mest kjente personen fra Terschelling. Han har gitt sitt navn til Barentshavet, Barentsz døde på Novaja Semlja i sitt forsøk på å finne Nordøstpassasjen. I Formerum er det reist en statue til hans minne og i West-Terschelling finner man museet Het Behouden Huys oppkalt etter hytta til Barentsz på Novaja Semlja.
I West-Terschelling ligger Willem Barentsz Maritime Institutt. Denne sjøfartsskolen er en del av Høgskolen i Leeuwarden og utdanner sjøoffiserer til handelsflåten. Skolen tilbyr også utdanning i Hydrografi. Skolen blei oppretta i 1875.
Natur
[rediger | rediger kilde]Terschelling består av 80 % Sanddyner og sandbanker. Tidligere blei deler av det resterende område brukt til dyrking av korn, men i dag brukes jordbrukslandet kun til husdyrhold. Det er omtrent 20 gårdsbruk på Terschelling.
Boschplaat er et naturreservat på Terschelling. Området omfatter øyas østende og er omtrent 10 km langt og 5km bredt. Området har rikt dyre- og fugleliv, derfor er det delvis stengt i hekketida. Eksempler på fuglene som finnes her er; Skjestork, Splitterne, Rødnebbterne, Makrellterne, Dvergterne, Sildemåse, Storspove, Ringgås, Tjeld, Gravand Svartbak, Gråmåse, Fiskemåse og Storskarv. Boschplaat var opprinnelig en sandbanke lausrevet fra Terschelling, men fra 1932 til 1936 knytta man den fast til Terschelling ved hjelp av en velprøvd metode i området: Man lager rader med skjermer av Takrør. Takrørskjermene samler sand slik at man, etter å ha gjentatt prosessen et tilstrekkelig antall ganger, får ei kunstig anlagt sanddyne.
Øya Griend er også naturreservat og tilhører Terschelling kommune.
Amerikansk tranebær
[rediger | rediger kilde]
Terschelling er kjent for sin forekomst av amerikansk tranebær. I 1845 skylte ei tønne amerikansk tranebær i land på Terschelling. Denne var ment som middel mot skjørbuk hos sjøfolk, innbyggerne kultiverte disse til bruk for deres egne sjøfolk.
I 1868 påviste biologen Franciscus Holkema forvilling av amerikansk tranebær på Terschelling. I dag brukes den til lokale mat- og drikkespesialiteter, samt selges til turister. På Terschelling kalles amerikansk tranebær «Pieter Sipkesheide» etter Pieter Sipkes Cupido som fant tønna. Amerikansk tranebær vokser på et område på 0.48 km², plukkinga forpaktes av bedrifta Cranberry Cultuur Skylge.
Transport
[rediger | rediger kilde]Man kan reise til administrasjonssenteret West-Terschelling med ferge eller hurtigbåt fra byen Harlingen på fastlandet. Rutene blir betjent av rederiet Doeksen. Havna i West-Terschelling er et viktig stoppested for småbåter på tur mellom England og Nord-Tyskland.
Det vanligste fremkomstmiddelet på øya er sykkel, syklister har 83 km sykkelsti til disposisjon på Terschelling.
Arriva har bussrute langs den 15km lange Hoofdweg, som binder sammen landsbyene. Bussen korresponderer med ferga og hurtigbåtene til og fra fastlandet.
Fly- og helikoptertrafikk er med ett unntak forbudt; I Leeuwarden står et helikopter stasjonert for øyeblikkelig å kunne rykke ut til Terschelling i nødsituasjoner. Helikopterlandingsplassen på Terschelling ligger sentralt plassert på øya, vest for Midsland.[2]
Språk
[rediger | rediger kilde]På Terschelling snakkes det tre dialekter av to språk. I vest og øst snakkes det henholdsvis westers og aasters, disse er vestfrisiske dialekter. På midten av øya, rundt Midsland, snakkes det midslands som er en variant av den nederlandske dialekten hollandsk. På bakgrunn av stadig mer påvirkning utenfra, blant anna gjennom turisme, tar moderne nederlandsk stadig mer over for de tradisjonelle dialektene av begge språk.
Utdanning
[rediger | rediger kilde]I West-Terschelling, Midsland og Hoorn ligger de fem grunnskolene på Terschelling. Tre er offentlige og to er private.
't Schylger Jouw er den videregående skolen på Terschelling. Denne har ikke linje som leder til studiekompetanse, men samarbeider om dette med en skole i Harlingen på fastlandet. Skolen ligger i Midsland.
I West-Terschelling ligger Willem Barentsz Maritime Institutt, dette er en del av høgskolen i Leeuwarden.
Tettsteder
[rediger | rediger kilde]
Tettsteder og Landsbyer
| Nederlandsk navn | Lokalt navn | Frisisk navn | Innbyggertall |
| West-Terschelling | West | West-Skylge | 2520 |
| Midsland | Meslôns | Midslân | 700 |
| Hoorn | Hôane | Hoarne | 450 |
| Formerum | Femearum | Formearum | 200 |
| Lies | Lies | Lies | 160 |
| Oosterend | Aastrein | Aasterein | 120 |
Mindre bygder
[rediger | rediger kilde]| Nederlandsk naam | Lokalt navn | Frisisk navn |
| Baaiduinen | Baaidunen | |
| Hee | Hee | |
| Horp | ukjent | |
| Kaart | Kaad | |
| Kinnum | Kinum | |
| Landerum | Janderum | Landerum |
| Midsland aan Zee | ukjent | |
| Seerijp | Striep | Stryp |
| West aan Zee | ukjent |
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Befolkningsfordeling (2007) -
West-Terschelling og Brandaris sett fra havet -
Brandaris -
Terschelling og Vadehavet -
Satellittfoto -
Området mellom Terschelling og Vlieland på 1600-tallet -
Stokkand på Terschelling
.png)
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Kerncijfers wijken en buurten 2021». Centraal Bureau voor de Statistiek. 6. august 2021.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. desember 2008. Besøkt 26. januar 2008.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (nl) Offisielt nettsted
- (en) Terschelling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- http://www.behouden-huys.nl/
- http://www.miwb.nl/
- https://web.archive.org/web/20080418080549/http://www.oerol.nl/english/index.htm
 | nåværende |  | |
|---|---|---|---|
| tidligere | |||