Hopp til innhold

Jordsand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jordsand
Høysandet Jordsand øst for det nordlige Sylt
Geografi
PlasseringSydøst for Rømø, ca. 5 km vest for Hjerpsted, 7 km nordvest for Højer og øst for Sylt.
Administrasjon
LandDanmarks flagg Danmark
Demografi
BefolkningUbebodd
Posisjon
Kart
Jordsand
55°01′32″N 8°34′14″Ø

Jordsand var en dansk hallig – en uinndemmet øy i Vadehavet – som ble delvis oppslukt av havet vinteren 1998/99. Jordsand lå sydøst for Rømø, ca. 5 km vest for Hjerpsted, 7 km nordvest for Højer og øst for Sylt. Jordsand forsvandt fullstendig sommeren 2001. Øya lå på det 8 km lange Jordsand Flak som er et sandområde og restene av et fastlandsområde.

Jordsand var den eneste danske uinndemmede marskøya, som ble oversvømt ved høyvann. Øya var bebodd på 1600- og 1700-tallet. Siden da har stormflod spist av øya. I 1999 forsvant all vegetasjon fra øya, og den ble betegnet som en såkalt høysand (vegetasjonsløs sandøy) og området fungerer nå som en rasteplass for seler og sjøfugler.

Øyen hadde stor betydning for fuglelivet som ble totalfredet på øya allerede i 1907, og videreført i Danmark etter gjenforeningen i 1920.

Det er mulig å gå eller kjøre med traktor ut til høysanden, men ikke uten en lokalkjent fører.

I Kong Valdemars jordebok fra 1231 nevnes det at det stod hus på øya, med navnet Hjortsand. På et kart fra 1649 angis det at øya hadde et areal på 6 km². På et kart fra Videnskabernes Selskab var øya i 1807 kun 0,4 km², og i 1873 ble øya matrikulert og oppgitt til 0,18 km². I havde øen 1805: 40 ha - 1841: 35 ha - 1873: 18,4 ha - 1936: 7,2 ha - 1873: 2,3 ha.

Den første eieren man kjenner i dag er Laurenz Freese, som eide øya fra 1537 til 1591. I 1607 var øya eid av Matz og Jen Michelsen.

I mai 1644 ble det utkjempet et sjøslag like ved Jordsand, mellom ni danske krigsskip ledet av kong Christian 4. og en svensk-nederlandsk flåte av 30-40 lette skip, ledet av admiral Maerten Thijssens (adlet i Sverige som Mårten Anckarhielm, død i mars 1657[1]). Dansk artilleri skjøt Anckarhielms småskip i stumper og stykker, og flere hundre omkomne sjøfolk skal være gravlagt på Jordsand.[2]

Kartografen Niels Hegelund foretok i 1689 oppmålinger av området og tegnet en kartskisse.[3] I november 1689 ble rundt seks tusen danske soldater utskipet[4] fra Listerdyb, en diger tidevannsrenne opptil 30 m dyp mellom øyene Rømø og Sild,[5] etter at kong Christian 5. besluttet å støtte den nederlandske «stattholderkongen» Williams krav på kongemakten i Storbritannia,[6] «den ærerike revolusjon» i 1688.

I 1834 tilhørte Jordsand M. Mathiesen, Hjerpsted stampemølle, til bruk som beite for kveg og sauer om sommeren, og til høyonn. Mathiesens 22 år gamle sønn Hans, to yngre søsken og drengen drev med seg noen krøtter hjemover fra Jordsand, da de ble overrasket av plutselig høyvann og storm. Alle fire druknet, og bare Hans ble funnet og gravlagt på Hjerpsted kirkegård.[7]

Før 1864 hadde den danske regjeringen planer om å anlegge en dypvannshavn og jernbanestasjon ved øya, men etter 1864 anla man heller havnen ved Esbjerg.

Etter det danske nederlaget i andre slesvigske krig rykket den tyske grensen nordover, og Jordsand var tysk område, som del av Preussen, fra 1864 helt til gjenforeningen i 1920.[8] 1923 var det siste året Jordsand ble brukt til beite, da mange sauer og hester druknet under en sommerstorm.

I 1895 ble øyas eneste hus - et stråtekt og murt bolighus - tilintetgjort av en stormflod.

Helt til andre verdenskrig var «skallvasking» en vanlig biinntekt i området. Skallvaskerne rodde ut ved lavvann og samlet tomme muslingskaller fra bankene. På land ble de knust og brent, og brukt som bindemiddel i mørtel til husbygging. Tusenvis av tonn muslingskall er høstet fra Vadehavet gjennom tidene.[9]

Fra 1960 til omkring 1990 hadde Vildtbiologisk Station, Kalø et observasjonsskur på påler plassert på øya. Det var særlig viktig å observere sjøfuglene under høyvann.

I 1976 forsøkte mann å sikre øya, men en stormflod ødela kystsikringene etter kort tid.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]