Willem Barents

Willem Barents
Født		1550 Formerum
Død		20. juni 1597 Novaja Semlja
Beskjeftigelse		Oppdagelsesreisende, kartograf, polfarer, navigatør, sjøfarer, skipper, maritime cartographer
Ektefelle		wife of Willem Barents
Nasjonalitet		De forente Nederlandene (1581–) De sytten nederlandske provinser (–1581) Det tysk-romerske rike
Willem Barents på Commons

Willem Barents, egentlig Barentsz – forkortelse av Barentszoon, (1550–1597) var en frisisk-nederlandsk sjøfarer og oppdager i slutten av det 16. århundre. Barentshavet og Barentsburg er oppkalt etter ham.

Barents' liv før han la ut på sine ekspedisjoner er lite kjent.

Første ekspedisjon (1594)

Kart fra 1601 av Jan Huyghens van Linschoten over Willem Barents' første ekspedisjon

Kart fra 1598 som viser Willem Barents tredje ekspedisjon

Mannskapene til Barents sloss med en isbjørn. Tegning fra 1596 av Gerrit de Veer

Som flere andre europeiske handelsmakter på 1500-tallet, var nederlandske kjøpmenn opptatt av å finne en nordlig sjøvei til Østen, særlig for å fremme handelen med ettertraktede varer som krydder. Den etablerte sjøruten sørover via Afrika og Indiahavet ble i stor grad kontrollert av Spania og Portugal, som ikke ønsket å gi nederlandske skip adgang. En nordlig rute fremsto derfor som et attraktivt alternativ. Seilingsleden til Kvitsjøen i nord var allerede kjent, men det rådet uenighet om den videre østlige kursen burde gå nord eller sør for Novaja Semlja. Willem Barentsz og kartografen Petrus Plancius argumenterte for å holde seg i åpent hav, altså nord for øygruppen.

Det var den velstående kjøpmannen Balthasar de Moucheron fra Zeeland som tok det første initiativet til en utforskningsreise i 1594. Ansvaret for ekspedisjonen ble likevel overtatt av myndighetene i kystprovinsene Holland og Zeeland. Fire skip ble sendt ut – to under Barentsz’ kommando, og to under ledelse av Cornelis Cornelisz Nay. De to lederne hadde ulike strategier: Nay ønsket å seile sør for Novaja Semlja, mens Barentsz ville søke en nordlig rute. Ekspedisjonen delte seg derfor.

Barentsz fulgte vestkysten av Novaja Semlja nordover og nådde omtrent 77 grader nord før han ble hindret av is. Underveis hadde mannskapet en konfrontasjon med en isbjørn, som de til slutt klarte å drepe. Den 15. august møttes de to delene av ekspedisjonen igjen. Nay kunne da rapportere at han hadde klart å seile et godt stykke østover i Karahavet, noe som ga håp om at passasjen kunne være farbar. Barentsz var imidlertid skeptisk og mente det østlige havet sannsynligvis var lukket av is og ikke egnet som gjennomfartsåre mot Asia.

Annen ekspedisjon (1595)

Under den første reisen i 1594 var isforholdene svært gunstige, og ekspedisjonen nådde både Novaja Semlja og Karahavet. De lovende resultatene førte til at en ny og mer omfattende ekspedisjon ble sendt ut allerede året etter. I 1595 ble en flåte på syv skip utrustet med store mengder handelsvarer og penger. Et sentralt mål var å seile forbi det som den gang ble ansett som Asias nordligste punkt, «Kapp Tabin» – dagens Kapp Tsjeljuskin. Willem Barentsz førte det største av skipene, Winthont.

Planen var å navigere gjennom Vajgatsjstredet, mellom Vajgatsjøya og Novaja Semlja, for å nå Karahavet. Men i motsetning til året før var stredet nå blokkert av is. Da noen menn gikk i land på en øy, ble de angrepet av isbjørn – to av dem ble drept. I tillegg oppsto det uro om bord, med misnøye og tendenser til mytteri. Dette førte til at fem sjømenn ble henrettet ved hengning på den samme øya. Hendelsen ble senere illustrert i et tysk kart fra 1598, hvor både bjørnen og galgen er tegnet inn. Ekspedisjonen måtte avbrytes på grunn av de krevende isforholdene.

Tredje ekspedisjon (1596-97), Barents' død

Willem Barents' død. Historiemaleri av Christiaan Julius Lodewyck Portman fra 1836

Hans tredje ekspedisjon (1596–97) slo også feil, og endte med hans død. Denne gangen hadde han to skip, ført av kapteinene Jan Corneliszoon Rijp og Jacob van Heemskerk. Under utreisen valgte han ikke å gå rett østover etter å ha fulgt norskekysten oppover, men fortsette mot nord, for å komme seg rundt nordspissen av Novaja Semlja. Det var dette som gjorde at han oppdaget Bjørnøya og Spitsbergen.

Men ved Spitsbergen kom skipene fra hverandre. Barents' skip, ført av Heemskerk, ble fast i isen etter å ha rundet nordspissen av Novaja Semlja. Mannskapet ble nødt til å overvintre på Novaja Semlja og måtte rive ned overbygningen på skipet for å få tilstrekkelig tømmer til en hytte. Ettersom skipet ikke kom løs fra isen tidlig i 1597 måtte de legge avsted i to åpne båter den 13. juni. De fleste klarte seg, og ble ved Kolahalvøya nær Murmansk tatt opp av et nederlandsk handelsskip ført av deres tidligere medreisende Jan Corneliszoon Rijp.

Men Barents selv døde den 20. juni.

Annet

Historien om den skrekkelige overvintringen på Novaja Semlja ble beskrevet av skipets tømmermann Gerrit de Veer. Han ble med det den første som beskrev den atmosfæriske anomali som nå er kjent som Novaja Semlja-effekten: Han beskrev den 24. januar 1597 en soloppgang – to uker tidligere enn forventet og rett og slett umulig på denne breddegrad. Refraksjonen var 4 grader, og vedvarte flere uker.

I 1871 ble hytten der Barents og hans mannskap overvintret gjenfunnet av den norske hvalfangeren Elling Carlsen. Hytten var uskadet, og nederlenderne kalte det for Het Behouden Huys (det bevarte hus). Mange av gjenstandene derfra er nå bevart i Haag. I 1875 ble en del av hans opprinnelige skipsjournal funnet. Fra 1993 til 1995 ble huset grundig undersøkt av arkeologer fra Russland og Nederland – fra det nederlandske Rijksmuseum og fra Universiteit van Amsterdam.

Eksterne lenker

• (en) Willem Barentsz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Willem Barentsz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Terschelling Museum 't Behouden Huys
• Barents and "Saved House" relics