Hverven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°8′23,34595″N 10°15′53,31724″Ø

Bygningsmassen på Hverven er plassert rundt et romslig firkanttun og det store våningshuset ligger nærmest veien
Driftsbygningene på Hverven

Hverven (gnr. 43) er en gammel storgård av typen vín-gård, som det finnes omkring 1 000 stykker av i Norge. Den ligger tett ved Europavei 16 i tidligere Norderhov herresdkommune, like under Tanberg og cirka fire kilometer sør for Hønefoss, i Ringerike kommune. Gården har blant annet gitt navn til Hvervenmoen, som den for en stor del eide sammen med Tanberg (som den også trolig opprinnelig ble skilt ut fra). Deler av Hvervenmoen utvikles nå som et attraktivt forretnings- og kontorområde, beliggende ved innfartsveien til Hønefoss syd og tvers over E16 for Ringerike sykehus.

Hverven (trolig av norr. Hvarfvín, i betydningen varvende gressbeiter) nevnes ikke i gamle diplomer,[1] men er med stor sikkerhet svært gammel. Gårdnavnet kan ha sammenheng med at elva gjør en stor sving i dette området.[1] Første gang gården nevnes i skriftlige kilder er i Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede. Først i 1528 under Nordruff færing (Norderhovs fjerding) på side 145 som Huarren (NRJ. IV 145)[2], og deretter som Huorffuen i 1542 (NRJ. IV 580).[1] I 1578, 1604 og 1617 er navnet skrevet som Huerffuenn og i 1657 som Herfuenn.[1] Først i 1723 ser man det skrevet som Hverven.[1] Om man legger gjengjerdsskatten i 1528 til grunn, 24 skilling, så må man anta at gården da ble regnet som en halvgård.

Hverven var i sin tid eiet av Anna Colbjørnsdatter, prestefruen som lurte svenskene under slaget på Norderhov natten til 29. mars i 1716. Nærmeste gård er Tanberggårdene, som er kjent fra kongesagaene som høvdingsete for Tanberg-ætten. Like ved ligger også Norderhov kirke fra middelalderen, opprinnelig bygget omkring år 1170, og Norderhov gamle prestegård. Prestegården er i dag synonym med Ringerikes Museum.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e O. Rygh (1909) Norske Gaardnavne (b.5, s.30).
  2. ^ Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, Arne Odd Johnsen (1906). «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede». Volum 4. Kjeldeskriftfondet, Oslo. Besøkt 26. mai 2017.