Syriana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Syriana
orig. Syriana
Generell informasjon
SjangerPolitisk thriller
Utgivelsesår23. november 2005 USA
10. mars 2006 Norge
Prod.landUSA
Lengde126 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiStephen Gaghan
ProdusentJennifer Fox
Michael Nozik
Georgia Kacandes
ManusforfatterStephen Gaghan
MusikkAlexandre Desplat
SjeffotografRobert Elswit
Foran kamera
MedvirkendeGeorge Clooney,
Matt Damon,
Jeffrey Wright,
Chris Cooper,
William Hurt,
Christopher Plummer,
Alexander Siddig
Annen informasjon
FilmformatCinemascope
Prod.selskapWarner Brothers
Eksterne lenker
Offisielt nettsted

Syriana er en politisk thriller skrevet og regissert av Stephen Gaghan. Filmen tar for seg de politiske, økonomisk, legale og sosiale effektene av den internasjonale oljeindustrien.

Filmen følger historien til en CIA-agent (George Clooney), en energianalytiker (Matt Damon), en advokat (Jeffrey Wright) og en ung arbeidsløs pakistansk immigrant (Mazhar Munir) i et navnløst emirat i Den persiske gulf. Historien er løselig basert på boken See No Evil av Robert Baer.

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske energi-giganten Connex Oil holder på å miste kontrollen over veldig viktige oljefelt i et emirat, som ligger i nærheten av Persiabukta - kontrollert av Al-Subaai-familien. Emiratets utenriksminister, Prince Nasir, har solgt vekk landets bore-rettigheter for naturgass til et kinesisk selskap, noe som har opprørt den amerikanske oljeindustrien og den amerikanske regjeringen. For å kompensere for den reduserte produksjonskapasiteten, innleder Connex en veldig lyssky fusjon med Killen, et mindre oljeselskap som nylig har blitt tildelt bore-rettighetene til Kasakhstans Tengiz-felt. Dersom Connex-Killen var en egen nasjon, ville det blitt rangert som verdens 23. største økonomi.

Et advokat-firma basert i Washington, D.C. ledet av Dean Whiting, blir ansatt for å sørge for at fusjonen mellom Connex Oil og Killen går bra. Bryan Woodman er en amerikansk analytiker, basert i Genève. Woodmans veileder ber ham delta på en privat fest, arrangert av emiren på hans private eiendom i Marbella, Spania. Emirens sykdom under festen forhindrer Woodman fra å snakke personlig med ham. Men emirens sønn, prins Meshal Al-Subaai, viser frem eiendommens mange rom og områder til kinesiske oljeledere via fjernstyrte kameraer. Ingen legger merke til at en sprekk i et av svømmebassenget har elektrifisert vannet. Akkurat i det Woodman og alle de andre gjestene blir brakt til basseng-området, hopper Woodmans sønn ut i bassenget og får elektrisk støt.

Som erstatning, og av sympati for tapet av sønnen hans, gir Prince Nasir, emirens eldste sønn, Woodmans selskap olje-interesser verdt 75 millioner dollar. Prins Nasir er positiv til ideen om progressiv reform, og forstår at olje-avhengighet ikke er bærekraftig på lang sikt. Nasir ønsker å utnytte nasjonens olje-fortjeneste for å diversifisere økonomien, og innføre forskjellige demokratiske reformer - som står i skarp kontrast til farens undertrykkende holdninger, som har blitt støttet av amerikanske interesser. Faren hans, etter oppfordring fra den amerikanske regjeringen ved hjelp av Whiting og advokat-firmaet hans, utpeker den yngre Meshal som deres etterfølger - noe som fikk Nasir til å forsøke et statskupp i hjemlandet.

Bob Barnes er en veteran fra CIA, som forsøker å stoppe ulovlig våpen-handel i Midtøsten. På oppdrag i Teheran for å bli kvitt to våpenhandlere, legger Barnes merke til at en av to luftvernmissiler ble omdirigert. Samtidig som den andre missilen eksploderte, noe som drepte de to våpen-selgerne. Disse forhandlerne blir senere avslørt for å være iranske etterretningsagenter. Barnes gjør sine overordnede nervøse ved å skrive notater om missil-tyveriet, og han blir deretter overført til en skrivebordsjobb.

Men Barnes blir senere sendt for å myrde prins Nasir, etter at CIA identifiserer Nasir som finansmannen bak å skaffe luftvernmissilet. Før han ble omplassert, betror Barnes seg sin venn og tidligere CIA-agent, Stan Goff. Barnes reiser deretter til Libanon, og ansetter en leiesoldat ved navn Mussawi for å hjelpe til med å kidnappe og drepe Prins Nasir. Men Mussawi har i hemmelighet blitt en iransk agent, og sørger for at Barnes blir kidnappet og bortført. Mussawi torturerer Barnes, og planlegger seg på å halshugge ham. Når CIA får vite at Mussawi planlegger å kringkaste deres intensjon om å drepe Prins Nasir, forsøker CIA å utpeke Barnes som en syndebukk. Barnes vender tilbake til Midtøsten, og henvender seg til prins Nasirs konvoi for å advare ham om attentat-planen. Men kort tid senere blir bilen til Nasir og hans familie bombet av amerikanere, noe som dreper både familien og Barnes øyeblikkelig.

En annen historie i filmen går ut på at de pakistansk arbeiderne Saleem Ahmed Khan, og sønnen Wasim, går om bord på en buss - for å reise til jobb ved et Connex-Oljeraffineri. Men når de kommer på jobb, oppdager de at har blitt permittert. Ettersom bedriften de jobbet for hadde sørget for både mat og losji, står arbeiderne nå overfor trusselen om fattigdom og deportasjon. Wasim forsøker desperat å søke etter annet arbeid, men får avslag fordi han ikke snakker arabisk. Wasim og vennen hans blir med til en madrasa i håp om å lære seg bedre arabisk, og dermed forhåpentligvis forbedre arbeidsutsiktene deres. Men samtidig som de spiller fotball, møter guttene en karismatisk islamsk fundamentalist.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Skuespiller Rolle
Kayvan Novak Arash
George Clooney Bob Barnes
Amr Waked Mohammed Sheik Agiza
Christopher Plummer Dean Whiting
Jeffrey Wright Bennett Holiday
Chris Cooper Jimmy Pope
Robert Foxworth Tommy Barton
Nicky Henson Sydney Hewitt
Nicholas Art Riley Woodman
Matt Damon Bryan Woodman
Amanda Peet Julie Woodman
Steven Hinkle Max Woodman
Daisy Tormé Rebecca
Peter Gerety Leland "Lee" Janus
Alexander Siddig Prince Nasir Al-Subaai

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

  • BAFTA-nominasjoner
    • Beste skuespiller i birolle – George Clooney
  • Golden Globe-nominasjoner
    • Beste filmskuespiller i birolle – George Clooney (vunnet)
    • Beste filmmusikk – Alexandre Desplat

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]