Sudettyskere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Områder med tysk etnisk majoritet i tiden før andre verdenskrig markert i svart innenfor de nåværende grensene til Tsjekkia

Sudettyskere er en benevning på den etnisk tyske befolkningen som bosatte seg i Sudetenland i løpet av 1100- og 1200-tallet, da dette var en del av Det tysk-romerske rike.

Mange etnisk tyske bosettere kom til området på invitasjon fra Přemyslidiske dynasti omkring år 1200 og mange sudettyskere kunne spore lokal familiehistorie tilbake til middelalderen.[1] Tysk og tsjekkisk språk har lite til felles og markerte tydelig skillet mellom folkegruppene. Omkring 1900 rammet den økende tsjekkiske nasjonalismen de tysktalende.[2] Blant tsjekkere er det en utbredt oppfatning at Habsburgernes herredømme fra Slaget på Det hvite berg i november 1620 til 1918 ikke var legitimt.[3]

Navnet «Sudettyskere» oppsto tidlig på 1900-tallet, og stammer fra fjellkjeden Sudetene (tsjekkisk: Sudety).[trenger referanse]

Området var lenge en del av Østerrike, før det ble innlemmet i Tsjekkoslovakia i 1918. Den sudettyske befolkningen på dette tidspunktet utgjorde over 3 millioner. I 1918 var det flere tysktalende enn slovaker i landet.[4] Da den tsjekkoslovakiske stat ble proklamert i 1918, skjedde det til motstand fra sudettyskerne. De ville heller ha en autonom tysk region, lagt inn under Østerrike. Saint Germain-traktaten fra 1919 avsluttet denne diskusjonen, og staten Tsjekkoslovakia ble dannet.[1] Denne befolkningen utgjorde en skarp nasjonal motsetning inne i Tsjekkoslovakia, da en stor andel av disse ønsket en tilslutning til Tyskland. Disse ble ledet av Konrad Henlein, fra 1933 gjennom Sudetendeutsche Heimatfront (SHF), og fra 1935 gjennom Sudetendeutsche Partei (SdP) som 1938 hadde 1,3 millioner tilhengere.

Som følge av Sudetenkrisen i 1938 ble området en del av Tyskland, hovedsakelig som Reichsgau Sudetenland, fram til andre verdenskrigs slutt i 1945.

Det meste av de tyske befolkningen ble etter krigen fratatt sitt statsborgerskap og utvist og fordrevet fra Tsjekkoslovakia. Deres eiendommer og andre verdier ble overtatt av tsjekkere. Beneš-dekretene omfattet bestemmelser om statsborgerskap og eiendom, mens Potsdamavtalen sanksjonerte utvisningen.[5][6] Betegnelsen sudettysker ble forbudt. Fordrivelsene var lenge et tabubelagt tema i Tsjekkoslovakia og det kommunistiske regimet bidro til å legge lokk på saken.[7].[8][9]

Etter Østblokkens fall har mange etterkommerne av sudettyskerne fremmet erstatningskrav for tapt land og eiendom. Både de tsjekkiske og de tyske myndigheter har begge beklaget de overgrep som ble begått før, under og etter andre verdenskrig.

Kjente sudettyskere[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Pioter Pykel (2004). Prauser, Steffen; Rees, Arfon, red. «The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War» (PDF). European University Institute, Firenze. 
  2. ^ Veiden, P. (2014). Når grenser forsvinner-Europa i det små. Sosiologi i dag, 44(2):5-26.
  3. ^ Wingfield, N. M. (2000). The Politics of Memory: Constructing National Identity in the Czech Lands, 1945 to 1948. East European Politics and Societies, 14(2), 246-267.
  4. ^ Pogány, I. (2010). International human rights law, reparatory justice and the re-ordering of memory in Central and Eastern Europe. Human Rights Law Review, 10(3), 397-428.
  5. ^ Glassheim, Eagle (2000). «National mythologies and ethnic cleansing: the expulsion of Czechoslovak Germans in 1945». Central European History (33(4)): 463-486. 
  6. ^ a b Hayden, R. M. (1996). Schindler's fate: Genocide, ethnic cleansing, and population transfers. Slavic Review, 55(4), 727-748.
  7. ^ Spalová, B. (2017). Remembering the German Past in the Czech Lands: A Key Moment Between Communicative and Cultural Memory. History and Anthropology, 28(1), 84-109.
  8. ^ Meret Baumann (26. juni 2015). «Eine Versöhnungsgeste aus Brno» (tysk). Neue Zürcher Zeitung. Besøkt 12. november 2015. 
  9. ^ «Revenge on Ethnic Germans: Czech Town Divided over How to Commemorate 1945 Massacre - SPIEGEL ONLINE». SPIEGEL ONLINE. 4. september 2009. Besøkt 12. juni 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]