Hopp til innhold

Oskar Schindler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oskar Schindler
Født28. apr. 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Svitavy[3]
Død9. okt. 1974[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (66 år)
Hildesheim[6]
BeskjeftigelseGründer, industrieier, selger, forretningsdrivende, motstandskjemper, fabricator Rediger på Wikidata
EktefelleEmilie Schindler
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1939–)
Sudettyske parti
NasjonalitetNazi-Tyskland
Vest-Tyskland[3]
GravlagtSionfjellet
UtmerkelserRettskaffen blant nasjonene (1963) (statsborgerskap: Tyskland)[2]
Sankt Sylvester-ordenen (1968)
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1965)
Jan Karski Courage to Care Award
Sankt Gregor den stores orden
Oskar Schindler på Commons

Oskar Schindler (født 28. april 1908 i Zwittau i Mähren i Østerrike-Ungarn, død 9. oktober 1974 i Hildesheim i Vest-Tyskland) var en sudettysk forretningsmann som ble kjent for sin innsats for å redde sine jødiske arbeidere fra holocaust.

Emaljefabrikken i Kraków, før den ble ombygget til museum

Hans arbeid er gjenfortalt i romanen Schindlers Ark, skrevet av Thomas Keneally, og en påfølgende film, Schindlers liste (1993), regissert av Steven Spielberg. Det amerikanske filminstituttet har kåret Schindler til filmhistoriens 13. beste helteskikkelse.[7]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Schindler ble født den 28. april 1908 inn i en etnisk tysk (sudettysk[8]) og velstående kjøpmannsfamilie i Zwittau, daværende Østerrike-Ungarn (nå Svitavy, Tsjekkia). Han giftet seg 6. mars 1928 med Emilie Pelzl i hjembyen Zwittau.[9] Han fikk en katolsk oppdragelse, men fjernet seg tidlig fra denne. Den fromme moren hans skal ha gremmet seg over at han - som sin far - gikk mindre og mindre i kirken.

Utover på 1930-tallet hadde han ulike jobber, men gikk konkurs under den store depresjonen. Schindler ble medlem av det sudententyske partiet i 1935. Selv om han var en tsjekkoslovakisk statsborger, begynte han å arbeide for Abwehr (tysk etterretning) og ble arrestert for dette i juli 1938, men ble etter Münchenavtalen i september samme år løslatt som politisk fange.

I 1939 sluttet Schindler seg til NSDAP, og det hevdes at han fortsatte å arbeide for Abwehr og tilrettelegge for den tyske invasjonen av Polen samme året.[10]

Som en opportunistisk forretningsmann var han blant de mange tyskerne som søkte muligheter i Polen etter det tyske felttoget i Polen i 1939.

Andre verdenskrig - etablering i Kraków

[rediger | rediger kilde]

Oskar Schindler fikk kjøpt emaljefabrikken Pierwsza Małopolska Fabryka Naczyń Emaliowanych[11] i Kraków billig i 1939 og gav den navnet Deutsche Emailwaren-Fabrik («Tysk emaljevarefabrikk»).[12] Fabrikken produserte emaljevarer og seinere krigsmateriell. Han skaffet rundt 1 300 jødiske slavearbeidere til å arbeide på fabrikken. I starten var han motivert av penger, og skjulte velstående jødiske investorer blant arbeiderne mot betaling; men senere skjermet sine arbeidere mer aktivt. Han påstod blant annet at ufaglærte arbeidere var av stor viktighet for fabrikken, og skulle de bli skadet, kom han til å påklage det og kreve erstatning fra myndighetene.

Han bestakk SS-offiserer for å skaffe ham gratis jødisk arbeidskraft. Hans kone Emilie sa om ham: «Oskar lyktes ikke med særlig mye før krigen, og enda mindre etter krigen. Men under krigen var han slett ikke så verst.»[13] Schindlers samvittighet ble vekket da han ble vitne til grusomhetene under likvidasjonene av den jødiske ghettoen i Kraków i 1942. Han var en dyktig diplomat og etter likvidasjonen stadig mer innstilt på å gjøre alt han kunne for å redde sine Schindlerjuden («Schindler-jøder»).

Schindlers fabrikk i Brnenec, 2004.

I 1943 ble Płaszów konsentrasjonsleir opprettet, ledet av den beryktede Amon Göth. Schindler fikk hindret at hans arbeidere ble hentet dit, ved å bygge sin egen leir ved fabrikken, der hans ansatte fikk skikkelig kost og losji, og levde etter jødisk skikk.[14] Han verken forstod eller tolererte ondskap. Om han skaffet fangene ekstra rasjoner, var de likevel kronisk underernærte; så han nektet konsekvent SS adgang til fabrikken, slik at fangene slapp å mishandles og kunne arbeide i sitt eget tempo.[15]

Fangene mintes hvordan Schindlers kone Emilie matet utmattede fanger med semuljegrøt og fikk dem på fote igjen. Schindler behandlet ikke henne spesielt pent, men nektet henne skilsmisse. Han anførte at det at han var gift, holdt elskerinnene hans på avstand.[16]

Da den røde hær rykket nærmere, og tyskerne planla å henrette samtlige fanger, klarte Schindler å flytte 1 200 jødiske arbeidere til en fabrikk ved Brunnlitz (Brnenec) i Tsjekkoslovakia i oktober 1944. Da en gruppe med «hans» arbeidere ble feilsendt til Auschwitz, klarte han å få dem sendt tilbake. Brunnlitz ble frigjort i mai 1945.

Etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av krigen emigrerte Schindler til Argentina. Han gikk konkurs og vendte tilbake til Tyskland i 1958. Han startet en serie mislykkede forretningsforetak.

I 1957 forlot han sin kone, som ble sittende tilbake med stor gjeld. Forfatteren Thomas Keneally som skrev romanen om ham, Schindlers liste, møtte aldri selv Schindler; men etter å ha truffet Emilie, sa Keneally at hadde han møtt henne før, ville han nok ha beskrevet Schindler annerledes i boken. Enken fortsatte å bo i Argentina.[17] I etterkant har mange uttrykt undring over at Oscar Schindler fikk så mye ærefull omtale, mens han kone som var vel så aktiv, nærmest var ukjent.[18]

Schindler døde den 9. oktober 1974 av hjertekomplikasjoner i Hildesheim. Kostnadene til begravelsen ble dekket av byens sosialkasse.[19] Selv skal han ha ønsket å bli begravet i Jerusalem.[20]

I 1962 ble han æret i Israels Yad Vashem, minnesmerket for holocaust, som en «rettskaffen blant nasjonene».[21][8] I 1992 ble også hans enke Emilie tilsvarende æret.[22]

Det er satt opp en minneplate for ham i Hildesheim, på huset der han bodde etter å ha dradd tilbake til Tyskland.[23] Han ble gravlagt på det katolske gravfelt på Sionfjellet i Jerusalem.[24]

Museum

[rediger | rediger kilde]
Modell av museet i emaljefabrikken i Kraków.

Den tidligere fabrikkbygningen i Kraków ble i 2010 åpnet som museum for å dokumentere det som skjedde. Det har tatt tre år å bygge, til en kostnad på rundt 30 millioner kroner.[25]

Museet presenterer krigstiden ved hjelp av et stort multimedierom, med 30 ulike datastasjoner, 15 prosjektører, over 100 høyttalere og 40 kameraer.[25]

Film

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID schindlero[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schindler-oskar[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS». Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 23. oktober 2007. Besøkt 1. juni 2018. 
  8. ^ a b Hayden, R. M. (1996). Schindler's fate: Genocide, ethnic cleansing, and population transfers. Slavic Review, 55(4), 727-748.
  9. ^ Crowe, David M. (2004). Oskar Schindler: The Untold Account of His Life, Wartime Activities, and the True Story Behind the List. Cambridge, MA: Westview Press. s. 6. ISBN 0-8133-3375-X. 
  10. ^ Jitka Gruntová, Legendy a fakta o Oskaru Schindlerovi. Naše vojsko, 2002 (ISBN 80-206-0607-6).
  11. ^ Brzoskwinia, Waldemar (19. juni 2008). «Spacerownik. Zabłocie: chłodnia i fabryki». Gazeta Wyborcza. Kraków. Arkivert fra originalen 18. april 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. april 2010. Besøkt 21. juni 2010. 
  12. ^ «Oskar Schindler: An Unlikely Hero». U.S. Holocaust Memorial Museum. Arkivert fra originalen 19. juli 2006. Besøkt 29. mai 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. juli 2006. Besøkt 21. juni 2010. 
  13. ^ Om Oskar Schindler, Bergens Tidende 25. februar 1994
  14. ^ Dypvik, Astrid Sverresdotter: «Oskar Schindler» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 31. mars 2025 fra [1]
  15. ^ Eric Silver: «Reddet av Schindler», Dagbladet 6. mars 1994
  16. ^ Eirik Alver: «I skyggen av sin mann», Dagbladet 6. mars 1994
  17. ^ Eirik Alver: «I skyggen av sin mann», Dagbladet 6. mars 1994
  18. ^ «Schindler's widow left to die in bitterness and poverty». The Guardian. 29. juli 2001. 
  19. ^ «Hildesheims byarkiv (tysk)». 2. oktober 1999. Besøkt 21. juni 2010. 
  20. ^ «Biografi». Arkivert fra originalen 23. oktober 2007. Besøkt 30. juni 2004. 
  21. ^ Oskar Schindler - Yad Vashem (en)
  22. ^ «Oskar and Emilie Schindler», yadvashem.org
  23. ^ Minneplate i Hildesheim
  24. ^ Foto av graven hans i Jerusalem
  25. ^ a b «Schindlers krigsdåd er blitt museum» Aftenposten 21. juni 2010. Besøkt 21. juni 2010

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Thomas Keneally: Schindlers Ark (Seinere Schindlers liste).
  • Erika Rosenberg (Hrsg.): Ich, Oskar Schindler (Jeg, Oskar Schindler). De personlige nedbetegnelsene, brev og dokumenter.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oskar_Schindler&oldid=25060313»