Ferdinand Blumentritt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ferdinand Blumentritt
Blumentritt, lecturer.jpg
Født 10. september 1853
Praha
Død 20. september 1913 (60 år)
Litoměřice
Utdannet ved Karlsuniversitetet
Yrke Antropolog, pedagog
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn

Ferdinand Blumentritt (født 19. september 1853 i Praha i Bøhmen, død 20. september 1913 i Leitmeritz) var en sudettysk geograf og etnolog som arbeidet som lærer og gymnasialdirektør i Leitmeritz. Han var en av de fremste kjennere av Filippinene på sin tid, selv om han aldri besøkte landet. Han var en nær venn av den filippinske nasjonalhelten dr. Jose Rizal.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, familie[rediger | rediger kilde]

Blumentritt var utdannet fra Karls-universitetet i Praha der han blant annet hadde studert spansk kolonialisme. Han flyttet til Leitmeritz, også den byen i Böhmen, og ble lærer i historie og geografi. Senere ble han skoledirektør. I Leitmeritz giftet han med en kvinne derfra, Rosa Müller. De fikk to sønner og en datter, som de gav det spanske navn Dolores. Hjemme ble hun kalt Loleng, en diminutivform av navnet hennes på tagalog.

Filippinene[rediger | rediger kilde]

Da Rizal oppholdt seg i Heidelberg i Tyskland fikk han høre om Blumentritt som da holdt på å lære seg tagalog. De møttes, om enn bare én gang. De innledet en omfattende korrespondanse som skulle vare helt til Rizals henrettelse i 1896. Ferdinand Blumentrit oversatte Rizals første bok, Noli Me Tangere, til tysk. Han skrev også forordet til Rizals andre bok, El filibusterismo, selv om han var uenig i at den ble utgitt. Disse to romanene er kommentarer forkledt som fiksjon, og de pådro seg stor ergrelse både fra den spanskledede katolske kirke på Filippinene og øyenes spanske koloniherrer.

Under hele sitt liv var Blumentritt overbevist katolikk, og betraktet den katolske kirke som den eneste sanne kirke. At han var en tilhenger av den spanske lovgivning som var i kraft på det tidspunkt, gjenspeiles i artikler som ble offentliggjort i aviser, samt i bøker og taler. Dette var så markant at det gjorde ham fortjent til å motta en dekorasjon fra Madrid-regjeringen i forbindelse med den filippinske utstilling som ble arrangert i Madrid i 1887. Han var imidlertid ekstremt kritisk overfor den spanske kolonialregjerings tiltak på Filippinene.

Blumentritt skrev også forordet til Sucesos de las islas Filipinas av dr. Antonio de Morga, et verk som var blitt utgitt i Mexico i 1609, og aom ble bragt frem i lyset igjen og kommentert av José Rizal.

Blumentritt fikk en høy stjerne på Filippinene etter spansketiden; alle byer av noe størrelse har en gate eller noe annet oppkalt etter ham.

Hovedverk[rediger | rediger kilde]

  • Alphabetisches Register der Reifeprüfungsvorschriften. Leitmeritz, 1909
  • Alphabetisches Verzeichnis der gebräuchlichsten Aquarellfarben. Leitmeritz, 1910
  • America and the Philippines (1900)
  • Die Chinesen auf den Philippinen. Leitmeritz, 1879 *Diccionario mitologico de Filipinas. Madrid, 1895
  • Einige Manuskripte aus dem 17. und 18. Jahrhundert. Leitmeritz, 1904
  • Einiges über Juan Valera. Leitmeritz, 1894
  • El noli me tangere de Rizal. Barcelona, 1889
  • Die Erdbeben des Juli 1880 auf den Philippinen
  • Die Goldfundstellen auf den Philippinen und ihre Ausbeutung
  • Holländische Angriffe auf die Philippinen im 16., 17., und 18. Jahrhundert Leitmeritz, 1880
  • Das Kaiserbild. Leitmeritz, 1899
  • J.C.Labhart-Lutz. Ein Nachruf. Leitmeritz, 1889
  • Die Philippinen. Eine übersichtliche Darstellung der ethnographischen und historischpolitischen Verhältnisse des Archipels. Hamburg, 1900
  • Die Sprachgebiete Europas am Ausgange des Mittelalters, verglichen mit den Zuständen der Gegenwart. Praha, 1883
  • Strömungen und Gezeiten an der Küste von Mindanao
  • Der "Tratado Anonimo" über den Aufstand der Cumuneros gegen König Carl V. Leitmeritz, 1878
  • Versuch einer Ethnographie der Philippinen. Gotha, 1882
  • Vocabular einzelner Ausdrücke und Redensarten, welche dem Spanischen der philippinischen Inseln eigenthümlich sind. Leitmeritz, 1882-85

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]