Studentersamfunnet i Bergen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Studentersamfunnet i Bergen
Studentersamfunnet i Bergen
Stiftet9. mars 1934
HovedkontorFosswinckelsgate 7, Bergen
Studentersamfunnet holder til på Det Akademiske Kvarter.

Studentersamfunnet i Bergen (1934) er er Vestlandets største politisk uavhengige forum for samfunns- og kulturdebatt, og er en frivillig organisasjon drevet av om lag 130 studenter fra de ulike utdanningsinstitusjonene i Bergen. Studentersamfunnet, som ofte bare kalles Samfunnet på folkemunne, er Bergens eldste allmenne studentorganisasjon, og ble stiftet av studenter og vitenskapelig ansatte ved Bergen Museum (UiB). Organisasjonen er dermed eldre enn Universitetet i Bergen.

Studentersamfunnet holder til på Det Akademiske Kvarter, studentenes kulturhus i Bergen og har kontorer i Fosswinckels gate 7, også kjent som Den Akademiske Villa. Samfunnets møter skal være en arena for fritt ordskifte og formidling av vitenskapelige, politiske og kulturelle spørsmål. Programmet planlegges, bookes og gjennomføres i sin helhet av frivillige studenter fra byens forskjellige utdanningsinstitusjoner, og organisasjonen er også støttet av en ressursgruppe bestående av etablerte akademikere og kjente kulturpersonligheter. Arrangementene er åpne for alle, både studenter og byens innbyggere forøvrig.

Studentersamfunnet holder omkring 120 møter hvert år, med over 16 000 besøkende totalt. Møtene er fordelt på de seks arrangementskomiteene Aktuelt, Upop, Samklang, Kultur, Debatt og Helhus.

Foreningens formålsparagraf lyder:

SitatStudentersamfunnet i Bergen har til formål å samle studerende og andre akademikere til foredrag, fritt ordskifte og andre tiltak som kan fremme samhold, åndsdannelse og interesse for allmennkulturelle og politiske spørsmål.Sitat
– (§1)

Studentersamfunnets historie[rediger | rediger kilde]

Studentersamfunnet ble stiftet av studenter og akademikere 9. mars 1934, før både Universitetet i Bergen (1946) og Norges handelshøyskole (1936). Allerede i 1935 opprettet Samfunnet Studentenes Friundervisning i Bergen, som senere tok navnet Folkeuniversitetet, og samme år sprang også Studentersangforeningen i Bergen ut av det samme studentmiljøet. I 1936 ble Norsk Studentunion initiert av Samfunnets formann Knut Fægri under et studentmøte i Bergen.

1940-tallet: Oppstartsfasen[rediger | rediger kilde]

Studentersamfunnet blir tvunget til å legge ned sitt arbeid i krigsårene. Etter krigen gjenopptas aktiviteten, og i 1946 blir Universitetet i Bergen, med Studentersamfunnet som bærebjelke. I en utredning for Stortinget om et nytt universitets slås det fast at «Nemdi vil peike på nokre moment av interessa for universitetslivet ved eit nytt universitet i Bergen bygd på Museet(…) Eit studentersamfund i Bergen hev alt i fleire år samla ein stor krins av studerande og eldre academici til møte med fyredrag, ordskifte og tidtrøyte».

1950 og 1960-tallet: Den gyldne æraen[rediger | rediger kilde]

Høy aktivitet, med både revyer, ball, festforestillinger og debatter. Interessen er stor både blant studenter og allmennheten forøvrig. Riksavisene rapporterte jevnlig fra møtene, og Studentersamfunnet programslipp kommer på forsiden av Dagbladet med oppslaget «Fra åpen post til hverdagsdemokrati og kjønnsrolledebatt». Mange prominente foredragsholdere står på Studentersamfunnets talerstol.

1970-tallet: Det røde tiåret[rediger | rediger kilde]

Foreløpig toppunkt for Generalforsamlingen, da 600 studenter møter i 1970. Etterhvert blir Studentersamfunnet radikalisert, og etterhvert underlagt revolusjonære Rød Front, og de akademisk ansatte trekker seg ut. Den allmenne interessen for Studentersamfunnet synker, og organisasjonen går fra å være et debattforum til å bli et politisk forum for den radikale venstresiden. Samfunnet sliter også økonomisk, etter en konflikt med 17. mai-komiteen i Bergen om rettighetene til Wergelandsfanen, som ender med dom i Lagmannsretten.

1980 og 1990-tallet: Krisetider og gjenoppbygging[rediger | rediger kilde]

Studentersamfunnet ligger nede etter å ha vært styrt av venstre-revolusjonære, og det er lav aktivitet. Høsten 1986 var det full stopp, uten noen arrangementer eller program. Gjenreisingen av et fritt og politisk uavhengig Studentersamfunn starter mot slutten av tiåret. Utover 1990-tallet øker Studentersamfunnet aktiviteten, og er en sentral drivkraft bak etableringen av studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter som åpner i 1995.

2000-tallet: Renessanse[rediger | rediger kilde]

Studentersamfunnet reiser seg og gjenvinner posisjonen som Bergens viktigste kunnskaps- og debattforum. Studentersamfunnet blir våren 2012 tildelt Christieprisen på 250 000 kr, som går til «person eller virksomhet som har bidratt til god samhandling mellom forskning, utdanning og omverdenen». Våren 2016 startet Studentersamfunnet prosjektet «HELLO!» med et formål om å være en samlende og sosial arena for unge innvandrere og lokale studenter. Statsminister Erna Solberg omtalte prosjektet i 2015 ved å si at «Det er hverdagsintegrering i praksis. Det er jo krevende å bli bergenser. Noen av asylsøkerne har til og med allerede lært seg å legge hånden på hjertet når høytaleranlegget spiller Nystemten».[1]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Professor Frank Aarebrot var en velkjent skikkelse på Studentersamfunnets frokostmøter. Han er også kommandør av Pinnsvinordenen.

Studentersamfunnet drives av om lag 130 aktive medlemmer, fordelt på ulike arbeidsgrupper. I tillegg til de seks arrangementskomiteene har også Studentersamfunnet en sosialkomite, PR-komite og økonomigruppe.

Styret er ansvarlig for den daglige driften og representerer organisasjonen utad. Styret består av lederne i de seks arrangementskomiteene, økonomiansvarlig, PR-ansvarlig, nestleder og leder. Leder fungerer som en «primus inter pares» – første blant likemenn. Styremedlemmer velges individuelt for et halvt år av gangen av Studentersamfunnets Generalforsamling.

Rådet består av 6 til 8 medlemmer, og er Studentersamfunnets kontrollorgan. Rådet overvåker driften og styrets virksomhet, og har også ansvar for å evaluere møtevirksomheten, drive kursing av medlemmer og holde kontakt med ressurspersonene i Utvidet Råd.

Upop[rediger | rediger kilde]

Arrangerer samtalemøter og foredrag om vitenskap og forskning. Temaene spenner fra alt fra filosofi til naturvitenskap og psykologi, som presenteres på en informativ og underholdende måte. Upop holder sine møter på tirsdager 18:00.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Arrangerer foredrag, intervju, samtaler og paneldebatter med innenfor et bredt kulturbegrep. Holder forfattesamtaler, i tillegg til møter om musikk, litteratur og kunst – i tillegg til mye annet. Kultur holder sine møter på onsdager.

Debatt[rediger | rediger kilde]

Arrangerer paneldebatter om politikk og samfunn. Temaene tas opp varierer fra realpolitikk til verdispørsmål. Både lokale, nasjonale og internasjonale spørsmål diskuteres i det som er den største debattarenaen på Vestlandet. Debatt holder sine møter på torsdager.

Aktuelt[rediger | rediger kilde]

Arrangerer både frokostmøter, foredrag og debatter om aktuelle temaer. Innholdet i møtene følger det som er aktuelt i mediebildet, og møtene bookes på kort varsel.

Helhus[rediger | rediger kilde]

Studentersamfunnets Helhus-møter er en del av Det Akedemiske Kvarters lørdagskonsept, hvor man utvalgte lørdager får tilgang til en rekke arrangementer på huset for en femtilapp. Studentersamfunnet arrangerer alt fra stand-up til kokkekurs, konkurranser, intervju med kjente og ukjente, quiz og konserter.

Samklang[rediger | rediger kilde]

Samklangfunnet er Studentersamfunnets musikalske scene for klassisk og jazz. Sammen med musikere fra Bergen Filharmoniske Orkester og Griegakademiet arrangeres uformelle, tematiske intimkonserter.

Hans Majestet Pinnsvinet[rediger | rediger kilde]

Hans Majestet Pinnsvinet på åpningsmøtet 25. januar, 2012

Allerede året etter stiftelsen trådte Studentersamfunnets høye beskytter frem under en tradisjonsrik Pølsefest og mottok hyllest som Hans Majestet Pinnsvinet (Erinaceus europaeus minor, Rex et Inspirator). En gjengivelse er reist på sokkel i Studenterlunden ved Bergen Museum på Nygårdshøyden. Det finnes også en avstøpning av pinnsvinet som blir tatt frem ved høytidelige anledninger, og denne inngår i samlingen til Bergen museum.

Pinnsvinordenen[rediger | rediger kilde]

I likhet med de fleste nordiske og studentersamfunn og akademiske klubber har studenter og akademikerne i Bergen en lang rekke tradisjoner som i hovedsak parodierer akademisk snobberi og fyrstelig pompøsitet fra tidenes morgen. Den eldste av bergens akademiske ordener er Pinnsvinordenen, som tildeles for «å belønne fremragende fortjenester av Studentersamfunnet i Bergen og for å oppmuntre til fortsatt arbeide for Samfundet». Den inndeles, som vanlig er, i tre grader, ridder, kommandør og storkors. Den eneste levende person som har mottatt storkorset er daværende Kronprins Olav, som mottok utnevnelsen i 1948 da han besøkte Studentersamfunnet ved åpningen av Universitetet i Bergen. De to andre storkorsene tilhører de studentikose og zoologiske majesteter for andre norske studentersamfunn, Hans Majestet Den Gyldne Gris og Det Sorte Faar.

Studentersamfunnet i media[rediger | rediger kilde]

Flere møter i Studentersamfunnet blir sendt direkte på Bergen Student-TV, og programmet «Studentersamfunnet på radio» sendte tidligere hver uke opptak fra et møte på Studentradioen i Bergen. Møtene legges også ut som podcast. Sammen med Bergens Tidende arrangeres «BT-debatten» om lokale problemstillinger eller nasjonale spørsmål av stor interesse. Høsten 2011 arrangerte Samfunnet sammen med NRK Vestlandets største valgvake på Studentsenteret i Bergen, som ble vist direkte på NRK. Organisasjonen samarbeidet også våren 2012 med Morgenbladet om Morgenbladetsamtalen.

Ledere i Studentersamfunnet 1960–2017[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Paal Nupen og Gaute Losnegård (1999) Ordet er fritt! Studentersamfunnet i Bergen 1934–1999. Eget Forlag, Bergen
  • Paal Nupen og Gaute Losnegård (2014) Ordet er fritt! Studentersamfunnet i Bergen 80 år
  • Rådet i Studentersamfunnet (2011) «Hvitebok for Studentersamfunnet i Bergen»
  • Eirik Løkke og Stig Arild Pettersen (red.) (2009) «Studentersamfunnet 75 år»
  • Styret i Studentersamfunnet (2009) «Jubileumsprogram: Studentersamfunnet 1934–2009»

Artikler[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]