Rød Front i DNS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Rød Front i Det Norske Studentersamfund var en konstellasjon som styrte DNS i Oslo på størstedelen av 1970-tallet og i første del av 1980-tallet. Rød Front-styrene hadde ved de ulike valgene støtte fra forskjellige grupper, men var hele tiden dominert av ml-bevegelsen.

De første par årene i Rød Front-perioden hadde DNS tilhold i Dovrehallen i Storgata i Oslo sentrum, men fra høsten 1971 flyttet virksomheten til storsalen i det nye studenthuset Chateau NeufMajorstua.

Rød Fronts første valgseier i DNS kom i desember 1969, da Carl-Erik Schulz ble valgt til formann. Det stilte to andre kandidatstyrer; Sosialistisk Front og en koalisjon som soknet til Høyre, KrF, Sp og Venstre, med Hallgrim Berg i spissen. I første valgomgang fikk denne koalisjonen 497 stemmer, Rød Front 405 og Sosialistisk Front 377. I andre valgomgang vant Rød Front med 593 stemmer mot høyresidens 478.

Høsten 1970 vant Rød Front over et bredt «moderat» alternativ, med stemmetallene 1 277 mot 1 160. Dette året seiret Rød Front-styrer også ved valgene i studentersamfunnene i Bergen og Trondheim.

Det eneste tapet Rød Front hadde i denne perioden kom våren 1972. Da vant en «grønn» koalisjon med Jørund Ubøe Soma i spissen. Han fikk 1 600 stemmer, Rød Front 1 250. Men «Grønt Gras» regjerte kun én periode før Rød Front var tilbake.

Høsten 1974 stilte to kandidatstyrer opp mot Rød Front, både et «grønt» og et «blått». De konservative mobiliserte under parolen «Fei dem ut», og høyresidens kandidat var Lars Groth. Oppmøtet ble det største i DNS’ historie, og sprengte alle rammer i studenthuset: Mer enn fem tusen fylte både Chateau Neuf, Blindern-hallen og studentkantina Frederikke. Ved dette valget fikk Rød Front støtte av Universitetet SV, da SVs Olav Versto oppfordret forsamlingen til å stemme Rød Front. Fasit ble at Grønt Gras fikk 588 stemmer og Den Konservative Studentforening (DKSF) 1 500. Rød Front slo dem sammenlagt i første valgomgang med 3 245 stemmer.[1]

I neste semester var tallene mer beskjedne, da DKSF stilte med den senere stortingsrepresentanten Annelise Høegh. Hun fikk 260 stemmer, Rød Front 1 080.

Senere i perioden stilte ulike kandidatstyrer opp mot Rød Front, men stemmetallene var lave og forsøkene forgjeves. Først ved valget i 1986 var Rød Front-perioden slutt. Da vant Den Konservative Studentforenings mann, - med 75 stemmer bak seg.[2]

Rød Front-styreledere[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Terje Tvedt (red): (ml), side 46. Ad Notam forlag, Oslo (1989) ISBN 82-417-0023-7
  2. ^ Harald Skjønsberg: På parti med Stalin? Side 103 – 110. Gyldendal, (1990) ISBN 82-05-19138-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]