Støvere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»
Myndelgosml.svg
Dunker.jpg
Dunker (norsk støverrase)
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Støvere (av ty. stöbern, som betyr å jage opp eller fyke etter), er en gruppe med drivende jakthunder som jager vilt gjennom sporing og skjelling (såkalt los) under jakten. I Norge kaller man gjerne støvere for harehunder, men dette er i beste fall en meget snever beskrivelse av denne gruppen. Mange kalles også løs, på drevet halsende hund, fordi hundene halser når de forfølger vilt (som løshunder). Disse kan man bare jakte hjort, rådyr, gaupe, rødrev og hare med i Norge, men myndighetene kan gi dispensasjon på vilkår til jakt på annet vilt, for eksempel til skadefelling av ulv. For jakt på hjort og rådyr skal boghøyden hos hundene ikke overstige 41 cm, slik at de langbeinte, hurtige støverne er ulovlig til slik jakt. I land der denne jaktformen er lov å bruke på alle typer vilt og uansett boghøyde, er ofte coonhunder populære til jakt på større rovvilt og hjortedyr.

Bruksegenskaper[rediger | rediger kilde]

Blodhund er selve prototypen på en støver

Støverne utmerker seg gjennom sin høyt utviklede luktesans og store vilje til å spore og løpe etter vilt. Som gruppe er støverne middels hurtige, men det finnes både hurtige og mindre hurtige raser blant dem, herunder også både kort- og langlemmede typer. På generelt grunnlag kan man imidlertid hevde at støvere flest ikke er hurtige nok til selv å fange et bytte, men de er dyktige drivere.

Typen er særlig egnet som jakthunderhare, rødrev og rådyr. Spesielt langbente støvere har også vært populære til såkalt parforsejakt, eksempelvis foxhound, men støverne kan med stor fordel benyttes til jakt på annet vilt, men kanskje spesielt småvilt. Mange støvere egner seg også utmerket til jakt på både større og mindre hjortevilt. Noen støvere benyttes også som treskjellere og har ypperlige egenskaper som rovvilthunder. Dette gjelder spesielt de såkalte coonhundene, som er gode tresettere.

På grunn av luktesansen og viljen til å spore har støverne dessuten svært attraktive egenskaper til mange sekundære formål. De er ypperlig brukshunder og har særlig store forutsetninger som både ettersøkshunder og til å lete opp ulovlig importert eller eksportert mat, penger, narkotika eller lignende. I senere tid har dessuten noen støvere blitt trent til å detaktere ulike alvorlige sykdommer.

Som sporhunder finnes det to grunnleggende typer; såkalt kaldsnutede og varmsnutede. De kaldsnutede rasene sporer villig på kalde (eldre) spor og er typisk saktegående og grundige, mens de varmsnutede sporer best på ferske (nye) spor og er mye hurtigere. Både blodhund og black and tan coonhound er gode eksempler på en kaldtsporhunder, mens foxhound og plotthund er eksempler på varmtsporhunder.

Støvernes opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Drever, en populær svensk støver
Beagle, en populær britisk støver

Hvordan støverne oppsto vet man ikke i dag, men mange har ment at de kan ha aner som går til både molossere og podencoer. En nylig studie av verdens cirka 400 hunderaser viser at støverne kladistisk faktisk står nært en klade med hunder som inkluderer nettopp podencoene, noen svært opprinnelige molossere og en håndfull primitive mynder, men slektskapet er ikke så tett at det kan tas til inntekt for dagens støvere.[1]

Gruppens stamfar må kunne sies å være den berømte sankt hubertshunden, som i Norden er bedre kjent under navnet blodhund. Denne hunden, som skal stamme fra 900-tallet, sies å ha oppstått i Ardennesdistriktet i Belgia, der munken Hubertus, senere den første biskop av Liège, drev med oppdrett av store jakthunder av støvertype. Disse opprinnelige støverne, som skal ha vært ensfarget sorte og sorte og brune, skal ha eksistert i området siden 600-tallet. Siden ble disse hundene spredd utover Europa, der de med årene ble krysset med andre hunder for å få fram typer som passet de mange ulike behov folk hadde for jakthunder.

Uten at det kan dokumenteres, er det grunn til å anta at det fantes støvere i Norden alt på 1400-tallet, men akkurat når de første hundene av denne typen kom hit vet man ikke. På den tiden var imidlertid slike utpregede jakthunder forbeholdt rikfolk og adel, som både hadde tid og økonomisk anledning til å drive med jakt. Støverne har trolig kommet via Danmark og Sverige til Norge og Finland, men noen nasjonale hunderaser kan man ikke snakke om før på 1800-tallet.

Støverraser[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange støverraser, også flere nordiske. De tre norske støverne er merket (N)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Parker, H. G., Dreger, D. L., Rimbault, M., Davis, B. W., Mullen, A. B., Carpintero-Ramirez, G., & Ostrander, E. A. (2017) Genomic Analyses Reveal the Influence of Geographic Origin, Migration, and Hybridization on Modern Dog Breed Development. Cell Reports 19(4):697–708, 25 April 2017. DOI: 10.1016/j.celrep.2017.03.079.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]