Støvere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»
Myndelgosml.svg
Hamiltonstovare 600.jpg
Hamiltonstøver
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Støvere (av tysk stöbern, som betyr å jage opp eller fyke etter), er en gruppe med drivende jakthunder som jager vilt gjennom sporing og skjelling (såkalt los) under jakten. I Norge kaller man gjerne støvere for harehunder, men dette er i beste fall en meget snever beskrivelse av denne gruppen.

Bruksegenskaper[rediger | rediger kilde]

Typen er særlig egnet som jakthundhare, rødrev og rådyr. Spesielt langbente støvere ble også populære til såkalt parforsejakt, eksempelvis foxhound, men støverne kan også med fordel benyttes til jakt på annet vilt. Noen støvere benyttes også som treskjellere, så det er kanskje mer riktig å karakterisere denne gruppen som småvilthunder.

Støverne utmerker seg gjennom sin meget gode luktesans og store vilje til å spore. De er ypperlig brukshunder som har særlig store forutsetninger for å spore opp alt fra skadd vilt og mennesker som har gått seg bort, til ulovlig importerte matvarer og narkotika m.m. Som gruppe er de middels hurtige, men det finnes både hurtige og mindre hurtige raser. På generelt grunnlag kan man imidlertid hevde at støvere flest ikke er hurtige nok til selv å fange et bytte, men de er dyktige drivere.

Støvernes opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Hvordan støveren oppsto vet man ikke, men mange mener at den har aner som går til både molossere og podencoer. Som type kan man derfor tenke seg at den er svært gammel.

Gruppens stamfar må kunne sies å være den berømte Sankt Hubertshunden, som i Norden er bedre kjent under navnet blodhund. Denne hunden, som skal stamme fra 900-tallet, sies å ha oppstått i Ardennesdistriktet i Belgia, der munken Hubertus, senere den første biskop av Liège, drev med oppdrett av store jakthunder av støvertype. Disse opprinnelige støverne, som skal ha vært ensfarget sorte og sorte og brune, skal ha eksistert i området siden 600-tallet. Siden ble disse hundene spredd utover Europa, der de med årene ble krysset med andre hunder for å få fram typer som passet de mange ulike behov folk hadde for jakthunder.

Uten at det kan dokumenteres, er det grunn til å anta at det fantes støvere i Norden alt på 1400-tallet, men akkurat når de første hundene av denne typen kom hit vet man ikke. På den tiden var imidlertid slike utpregede jakthunder forbeholdt rikfolk og adel, som både hadde tid og økonomisk anledning til å drive med jakt. Støverne har trolig kommet via Danmark og Sverige til Norge og Finland, men noen nasjonale hunderaser kan man ikke snakke om før på 1800-tallet.

Støverraser[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange støverraser, også flere nordiske.

Se også[rediger | rediger kilde]