Treskjellende hunder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Treskjellende hunder eller treskjellere er en ikke-systematisk gruppe som i hovedsak består av hunder som skjeller (gjør) til vilt i trærne. Typiske treskjellere består av jakthunder av støver- eller spisshundtypen. Treskjellere må ikke forveksles med tresettere, som primært jakter langs bakken og ikke skal skjelle (gjø) når viltet har blitt tresatt, men kun stille det. Treskjellere jakter både langs bakken og i trærne.

Treskjellende støverne har som oftest amerikansk opphav, men ikke alltid. De er avlet fram etter de samme blodslinjer som europeiske støvere, men har så gradvis blitt påvirket til å skjelle på vilt som tar tilflukt i trær og andre høyereliggende steder.

Treskjellere jakter etter samme mønster som andre skjellende hunder, men de er også kjent for å kunne jakte i par og små flokk, noe som er uvanlig blant spisshundene. Slik jakt er blant annet vanlig i USA, der man jakter på vilt som svartbjørn, puma, rødgaupe, gaupe, vaskebjørn og ekorn. Dette er dyr som tar tilflukt i trær og regnes som svært gode klatrere.

Eksempler på treskjellere av støvertypen er raser som black and tan coonhound og de av FCI ikke anerkjente rasene leopard cur, majestic tree hound, plott hound, treeing walker coonhound og treeing tennessee brindle med flere.

Eksempler på treskjellere av spisshundtypen er raser som finsk spets, jämthund, karelsk-finsk laika, norrbottenspets, russisk-europeisk laika, vestsibirsk laika, østsibirsk laika m.fl. Også norsk lundehund kan utgjøre en god treskjeller. Dessuten er flere pariahhunder gode treskjellere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata