Basset hound

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Basset hound
Basset
Basset hound
Hundetype Støver, drivende hund
Opprinnelse Storbritannia
Egenskaper Jakthund, familiehund
Forventet livsløp 9-11
Størrelse Stor (25-35 kg)
Passer for Aktive friluftsfolk og jegere
Anerkjennelser
FCI Gr. 6 seksjon 1 (FCI #163)
AKC Hounds
CKC Hounds
KC Hounds
UKC Scenthounds
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Basset er en fellesbetegnelse på til sammen seks jakthunderaser av støvertypen med opprinnelse i Frankrike1800-tallet. Rasene er basset hound, basset artesien normand, basset bleu de gascogne, basset fauve de bretagne, grand basset griffon vendeen og petit basset griffon vendeen. Av disse er basset hound den eneste som er utviklet i England, og Storbritannia regnes derfor som rasens hjemland. Hunderasen har fremragende sporegenskaper og jager både småvilt og storvilt i flokk.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Basset hound

Basset er en drivende hund som opprinnelig ble alet fram for kaninjakt til fots. En tilsvarende hund med korte ben og malmfull røst blir nevnt av William Shakespeare i komedien «En midtsommernattsdrøm». Opprinnelsen for vår tids basset hound er lord Onslow og Mr. Everett Millais import av basset artésien normand i 1870-årene. De var imidlertid ikke fornøyd med rasen, og krysset inn blodhund for å få større tyngde og substans. Basset hound har flere likheter med basset artesien normand, men den er dobbelt så tung og har løst hengende skinn som er en arv etter blodhunden. Det er også blitt krysset inn dachs og beagle for å få det ønskede utseende. De to første stamfedrene var Model og Fino de Paris, som praktisk talt alle moderne basset hounder stammer fra.[trenger referanse] Forløperen for rasen ble første gang vist i Paris i 1863 og i Storbritannia i 1875, hvor den ble videre formet av engelske oppdrettere. Den første raseklubben ble etablert av engelskmenn i 1884, og i 1886 er det 120 BH[klargjør] i England. Den første rasestandarden ble publisert i 1887.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Dette er en stor hund på korte ben. Den veier normalt 25-35 kilo, men har en skulderhøyde på kun 33-38 centimeter, noe som gjør den svært lang i kroppen i forhold til høyden. Pelsen er tett, kort og glatt og hundens farger er enten rød/hvit eller trefarget (sort/hvit/brun). Hodet påminner om blodhund med lange ører og mye løshud. Løshuden er gjeldende for hele kroppen. Den har tydelig nakkeknøl, en muskuløs hals og bred brystkasse. Beina er svært korte, faktisk så korte at det ofte skaper problemer for hunden når den ferdes utenfor allfarvei. Den lange ryggen kan også bli et problem, idet vridningsbelatninger kan føre til prolaps. Halen er relativt lang og bæres oppreist i sabelform.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Basset hound er en sporsøkende jakthund som jegeren skal kunne følge til fots. De er opprinnelig alet fram for å jage i flokk og tilhører således drivende hunder. Den har også glimrende egenskaper som sporhund og familiehund. Som jakthund benyttes den til såvel småviltjakt som storviltjakt.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Basset hound har et glimrende gemytt og egner seg godt som familiehund, men den trenger ganske mye mosjon for trives. Den passer således best blant aktive friluftsfolk og jegere som ferdes mye ute i skog og mark. Som en typisk flokkhund trives den dårlig alene. Den tåler også dårlig varme. Som familiehund regnes den som flink og tålmodig med barn.

Annet[rediger | rediger kilde]

Pelsen må børstes regelmessig og ørene trenger ettersyn og rengjøring ofte. Eventuelle hudfolder må kontrolleres for sårdannelser og eksem regelmessig.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]