Marie Antoinette av Frankrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om dronning Marie Antoinette, for filmen som ble lansert i Norge i 2007, se Marie Antoinette (film)
Marie Antoinette av Frankrike
Marie Antoinette Young2.jpg
Født 2. november 1755
Wien
Død 16. oktober 1793
Paris
Gravlagt Klosterkirken Saint-Denis
Ektefelle Ludvig XVI av Frankrike
Far Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike
Mor Maria Teresia av Østerrike
Bror Josef II av Det tysk-romerske rike, Maximilian Frans av Köln, Leopold II av Det tysk-romerske rike, Ferdinand av Østerrike-Este, Karl Joseph av Østerrike
Søster
Totalt 10
Maria Karolina af Østerrike, Maria Christina av Østerrike, Maria Anna av Østerrike, Maria Elisabeth av Østerrike, Maria Amalia av Østerrike, Maria Elisabeth av Østerrike, Maria Johanna Gabriela av Østerrike, Archduchess Maria Carolina of Austria, Archduchess Maria Carolina of Austria, Maria Josepha av Østerrike
Barn Marie-Thérèse-Charlotte av Frankrike, Louis Joseph Xavier François av Bourbon, Ludvig XVII av Frankrike, Sophie Hélène av Bourbon
Nasjonalitet Frankrike
Religion Den romersk-katolske kirke
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Marie Antoinette

Marie Antoinette (uttales /maʀi ɑ̃twanɛt/; født 2. november 1755 i Wien som Maria Antonia Josepha Johanna, henrettet 16. oktober 1793 i Paris) var en østerriksk prinsesse (erkehertuginne) av huset Habsburg-Lothringen og ble gjennom sitt ekteskap med Ludvig XVI i 1774 dronning av Frankrike.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Marie Antoinette var det nest yngste av 16 barn av det tysk-romerske keiserparet Frans I Stefan og Maria Teresia.

Hun vokste opp ved Habsburghoffet i Wien og ble som 12-årig forlovet med den franske kronprins (Dauphin), Ludvig August av Bourbon (Louis Auguste de Bourbon).

Ekteskap med Ludvig[rediger | rediger kilde]

Marie Antoinette og Ludvig ble gift pr stedfortreder den 19. april 1770 i Wien og personlig den 16. mai 1770 i Versailles. Marie Antoinette var på dette tidspunkt fjorten år gammel, mens Ludvig var seksten. De ble bosatt i slottet i Versailles. Ekteskapet kom i stand som pant på alliansen mellom Frankrike og Østerrike. Alliansen var ikke populær i Frankrike, og Marie Antoinette fikk få venner ved hoffet.

Ekteskapet gikk ikke godt i starten, og det unge kongelige par hadde problemer med å fullbyrde ekteskapet. Fire år etter, i 1774, døde Ludvigs farfar, og Ludvig ble så salvet som konge som nittenåring. Dermed var Marie Antoinette dronning av Frankrike.

Dronning av Frankrike[rediger | rediger kilde]

Marie Antoinette som dronning av Frankrike.

Dronningen druknet sine sorger og problemer i fornøyelser. Av omverdenen ble hun dermed ansett som munter og tankeløs. Hun brukte store summer på luksuriøse kjoler, sko og smykker. Hun besøkte jevnlig Paris for å gå på ball og operaer. Hun spilte konstant og stiftet gjeld som hennes mann betalte. Denne oppførselen la grunnlaget for mange rykter om dronningens liv. Hun var ung, naiv, arrogant og nektet å ta hoffritualene seriøst og ble derfor også upopulær ved hoffet.

Det kongelige ekteskap skrantet stadig. Keiserinne Maria Theresa var bekymret og sendte Marie-Antoinettes eldste bror til å rådgi dem. Besøket var en suksess og 16 måneder etter fødte dronningen i 1778 deres første barn. Hun var da knapt 23 år.

Etter Marie Thérése Charlotte fulgte to gutter og en pike. Den første datters fødsel markerte en ny begynnelse i dronningens liv. Hun ble mer opptatt av barnas oppdragelse, og hun trakk seg tilbake fra hoffet til sitt lystslott, Petit Trianon.

Hun er blitt tillagt, sannsynligvis feilaktig, sitatet Qu'ils mangent de la brioche! (la dem spise kake)[1] da hun ble konfrontert med at folket manglet brød. Det tok folk som et bevis for hennes ansvarsløshet og hennes naive tankegang i forhold til folket da hun under hungersnøden i Paris kommenterte folkets rop om hjelp om mat. Setningen ble brukt i Jean-Jacques Rousseaus «Les Confessions», da Marie bare var ti år gammel, og de fleste mener at Rousseau selv oppfant det, eller at det var sagt av Maria Theresia av Spania, hustru av Ludvig XIV av Frankrike. Marie-Antoinette var meget upopulær og mange tilskriver henne setningen på grunn av hennes ry som en kald og distansert person.[2]

Marie Antoinettes liv er beskrevet som ødselt, ansvarsløst og frivolt. Kildene var primært de beryktede pamfletter, utgitt av dubiøse trykkerier. Et vesentlig kritikkpunkt av nettopp kritikken av hennes livsførsel som for eksempel de forvrengte og lite velvillge gjengivelser av spekulasjoner rundt den såkalte affæren om diamanthalsbåndet og tildels grenseløse spekulasjoner om affærer med hoffolk.[trenger referanse]

Den franske revolusjon[rediger | rediger kilde]

Marie Antoinettes henrettelse på Place de la Revolution i Paris den 16. oktober 1793.

Hun ble etter stormen på Bastillen i 1789 ført til Tuileriene i Paris med sin familie. Herfra prøvde hun både å forhandle med grev Mirabeau for å sikre stillingen til kongehuset, og samtidig å få hjelp fra Østerrike for å slå ned revolusjonen. Her bodde hun også både før og etter det mislykkede fluktforsøket i 1791 som var planlagt av dronningen og den svenske adelsmann Axel von Fersen d.y.. Kongen og hans familie ble stoppet i byen Varennes og ført tilbake til Paris. Deretter ble monarkiet vedtatt avskaffet, og kongefamilien ble innesperret i Temple-tårnet i Paris.

Den 21. januar 1793 ble Ludvig henrettet på giljotinen. Marie Antoinette satt fremdeles fengslet og beskrives som apatisk, uten matlyst og kledd i enkeklær.[3] Hun hadde sønnen Ludvig på 8 år hos seg, men i juli ble han tatt fra henne med makt.[4] Utpå sensommeren ble hun overført til la Conciergerie, en borg midt i Paris. Så ble den tidligere dronning stilt for retten, anklaget for forbrytelser mot den franske nasjon, for å holde orgier på slottet Versailles og for incest mot den 8-årige kronprins (den anklagen ble imidlertid frafalt, etter at hun tårevått appellerte til alle Frankrikes mødre). Hun ble dømt den 16. oktober og henrettet.

Hun ble kjørt til skafottet i en åpen kjerre. «Horen var dristig og uforskammet til det siste», skrev en avis dagen etter.

Marie-Antoinette like før guilliotineringen. Kunstneren Jacques-Louis David rakk å lage denne krokien

Hennes siste ord på giljotinen, da hun kom til å trå på bøddelens fot, var, i henhold til en usikker overlevering:

Monsieur, jeg ber Dem unnskylde meg; det var ikke min mening å trå på Dem.

Gravsted[rediger | rediger kilde]

Hennes legeme ble slengt i en umerket grav i Madeleine-gravfeltet (cimetière de la Madeleine) i rue d'Anjou. (Dette gravfeltet ble stengt det påfølgende år.)

Både Marie Antoinettes og Ludvig XVIs jordiske levninger ble ekshumert den 18. januar 1815, under Bourbonrestaurasjonen, da comte de Provence var blitt kong Ludvig XVIII. En kristen begravelse av de kongelige levninger fant sted tre dager etter, den 21. januar, i de franske kongers nekropolis i St. Denis-basilikaen.

Barna[rediger | rediger kilde]

Marie Antoinette var mor til fire barn:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Elisabeth Aasen: Opplysningstidens kvinner, Pax forlag, ISBN 82-525-7566-8
  • Evelyne Lever: Marie Antoinette. Die Biographie. Patmos, 2004, ISBN 3-491-96126-2
  • Antonia Fraser: Marie Antoinette. DVA, München 2006, ISBN 3-421-04267-5
  • Vincent Cronin: Ludwig XVI. und Marie-Antoinette. Eine Biographie. List, Berlin 2005, ISBN 3-548-60591-5
  • Silvia Dethlefs: «Marie Antoinette, Erzherzogin von Österreich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, s. 183–185 (digitalisering).
  • Joan Haslip: Marie Antoinette. Ein tragisches Leben in stürmischen Zeiten. Piper, München 2005, ISBN 3-492-24573-0
  • Franz Herre: Marie Antoinette. Vom Königsthron zum Schafott. Hohenheim, Stuttgart 2004, ISBN 3-89850-118-3
  • Évelyne Lever: Marie Antoinette. Das geheime Tagebuch. Amalthea, Wien 2004, ISBN 3-85002-517-9
  • Dorothy Moulton-Mayer: Menuett und Marseillaise. Das Leben der Marie-Antoinette, Erzherzogin von Österreich und Königin von Frankreich. Hamburg 1969
  • Lea Singer: Die österreichische Hure. 13 Unterhaltungen über Königin Marie-Antoinette und die Pornographie. dtv, München 2005, ISBN 3-423-24454-2
  • Antal Szerb: Das Halsband der Königin. dtv, München 2005, ISBN 3-423-13365-1
  • Barbara Vinken: «Die zwei Körper der Königin Marie-Antoinette». I: Gerhard Johann Lischka (utg.): Mode – Kult. Wienand, Köln 2002
  • Barbara Vinken: «Marie-Antoinette: Kultkörper, verworfen und heilig.» I: Semiotik. 27/3, 2005, S. 269 – 283
  • Friedrich Weissensteiner: Die Töchter Maria Theresias. Kremayer & Scheriau, Wien 1991
  • Robert Widl: Marie Antoinette und die französische Revolution. Stieglitz, Mühlacker 2001, ISBN 3-7987-0358-2
  • Stefan Zweig: Marie Antoinette. Bildnis eines mittleren Charakters.. Insel Verlag, Leipzig 1932 (E-Text)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hun ba aldri folket om å spise kaker.» Dagbladet.no – Magasinet, 30. november 2006
  2. ^ Keener, Candace. «HowStuffWorks "Let Them Eat Cake"». History.howstuffworks.com. Besøkt 23. juni 2010. 
  3. ^ Aasen, side 122
  4. ^ Aasen, side 123

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]