Robert de Cotte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Robert de Cotte malt i 1701 av Joseph Vivien

Robert de Cotte (født 1656 i Paris, død 15. juli 1735 i Passy) var en fransk arkitekt under barokken og régence-perioden.

Han var elev og svoger av Jules Hardouin Mansart og far til Jules-Robert og Jean-Armand de Cotte. Fra 1672 arbeidet han for kongen og fra 1685 til 1689 sammen med sin svoger. I 1687 ble han opptatt i Académie royale d'architecture og var 1689-90 på en studiereise i Italia sammen med Jacques Gabriel. Ved sin hjemkomst ble han utnevnt til direktør for gobelinfabrikken Manufacture des Gobelins.

I 1689 ble han utnevnt til Surintendant des Bâtiments og ble i 1702 adlet. Etter Mansarts død bekledte han i sine senere år (fra 1708) stillingen som intendant ved de kgl. bygninger og førstearkitekt hos kongen (Premier architecte du Roi) samt som direktør for Académie royale d'architecture. Han var régencestilens (begynnende rokokko) mest talentfulle og produktive arkitekt, forstod å imøtekomme tidens ønske om bekvemme boliger, bygde en rekke adelige paleer i Paris og har dessuten etterlatt seg mange møbeltegninger (Paris, Bibliothèque nationale de France).

Blant hans arbeider kan nevnes indre utstyr i Château de Versailles, dekorasjon i Notre-Dames kor, fasaden til Saint-Roch, kirken i la Charité (nedrevet), Hôtel de la Vrillière (nå Banque de France) med dets Galerie dorée (gyldne galleri), samt bygninger i Verdun og Lyon. Også til Tyskland strakte hans virksomhet seg; særlig kan lystslottet i Poppelsdorf tilskrives ham, og det samme gjelder Palais Thurn und Taxis i Frankfurt am Main (bombet og nedrevet) og bispepaleet i Strasbourg.

Han er begravet i Église Saint-Germain-l'Auxerrois.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]