Maraen Taputapuatea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
UNESCOs verdensarv
Taputapuatea
Taputapuatea
LandFrankrike Frankrike
StedFransk Polynesia
UNESCOInnskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 41. sesjon i 2017. Referansenr. 1529.
Kriterium KULTUR (III), (IV), (VI)
Se ogsåVerdensarvsteder i Oseania
Eksterne lenker
Koordinater: 16°50′15″S 151°21′32″V
Fra maraen Taputapuatea på Raiatea
Steinfigur

Taputapuatea er et fornminne bestående av flere maraer, kultsteder, på Opoa på øya Raiatea i Selskapsøyene i Fransk Polynesia.

En marae er en innhegnet kultplass av stein, bygget i basalt og korallstein.[1] Kultstedet består vanligvis av et rektangulært felt der seremoniene foregikk, en plattform, kalt ahu, og gudefigurer i stein. Taputapuatea er den største maraen i det østlige Polynesia og kalles «den internasjonale maraen» på grunn av den betydning den hadde i denne delen av Stillehavet.[2]

Raiatae var et religiøst samlingspunkt og et sentrum for sjøfart. Det seremonielle anlegget på Opoa er anlagt på et nes innenfor en passasje i revet.[1]

Ifølge tradisjonen var dette stedet der guden Ta'arao først satte sin fot på jorden og skapte Havai'i, stedet der polynesierne stammer fra. Maraen Vaeara'i ble anlagt her og grunnsteinen til Taputapuatea ble hentet herfra.[3] I tillegg til den store maraen Taputapuatea, finnes det mindre maraer. Maraen Hauviri var stedet der overhøvdingene av Raiatea ble innsatt. Det finnes plattformer for bueskyting og plattformer for møter.[4]

Kultstedets betydning vokste på 1600-tallet da det ble viet til Oro, en gud knyttet til krig og fruktbarhet. En ordenslignende gruppe kalt arioi var knyttet til dyrkingen av Oro og disse spredde kulten fra Raiatea til andre øyer. Orokultens religiøse og politiske innflytelse strakte seg etterhvert ut over Raiatea til de andre Selskapsøyene, Cookøyene, Australøyene og Tuamotuøyene, og trolig også Hawaii.[1] Arioiene brakte også med seg steiner fra Taputapuatea til maraer andre steder i Polynesia, for på den måten å knytte stedene sammen åndelig.[3] Maraer andre steder ble også oppkalt etter den på Opoa.[5]

Stedet ble vernet i 1952.[1] I 2006 ble foreningen Na Papa E Va'u grunnlagt for å fremme kunnskap om stedet tradisjoner knyttet til det. Foreningen fikk i oppdrag av selvstyremydighetene å arbeide fram stedet som kandidat til status som verdensarvsted. I 2010 ble det oppført på UNESCOs liste over tentative verdensarvsteder.[6] I 2017 ble nominasjonen vedtatt og maraen ble innlemmet i verdensarven.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d ««Le dossier du site Marae Taputapuatea – Te Pö», Service de la Culture et du Patrimoine.
  2. ^ Smith, Anita: «Archaeology, local history and community in French Polynesia», World Archaeology, bd. 42, nr. 3, 2010, s. 368.
  3. ^ a b Smith, s. 372.
  4. ^ Smith, s. 371–372.
  5. ^ Wallin, Paul og Reidar Solsvik: «Marae reflections: On the evolution of stratified chiefdoms in the Leeward Society Islands», Archaeology in Oceania, bd. 45, nr. 2, 2010, s. 91.
  6. ^ «Le site sacré de Tapu-tapu-atea / Te Po, vallée de O-po-ä, Eastern Polynesia 2010», UNESCO.
  7. ^ «Taputapuātea». UNESCO World Heritage Centre (engelsk). Besøkt 9. juli 2017.