Hopp til innhold

Slaget om Sevastopol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget om Sevastopol
Konflikt: Østfronten av Andre verdenskrig

Den militære situasjonen på tidspunktet for slaget
Dato30. oktober 1941 - 4. juli 1942
StedKrim, Sovjetunionen
44°36'16,99"N 33°32'28,00"Ø
ResultatTysk seier
Stridende parter
Aksemaktene:
Tysklands flagg Tyskland
Romanias flagg Romania
Italias flagg Italia
Sovjetunionens flagg Sovjetunionen
Kommandanter og ledere
Tysklands flagg Erich von Manstein
Romanias flagg Gheorghe Avramescu
Italias flagg Francesco Mimbelli
Sovjetunionens flagg Ivan Petrov
Sovjetunionens flagg Filipp Oktjabrskij
Styrker
350 000106 000[trenger referanse]
Tap
100 000 døde, sårede eller krigsfanger11 000 døde
95 000 krigsfanger
Østfronten
BarbarossaFinlandMurmanskLeningradSmolensk 1Kyiv 1Kharkov 1MoskvaKrim og SevastopolRzjevKharkov 2Blau og KaukasusStalingradVelikiye LukiKharkov 3KurskSmolensk 2DneprKyiv  2Kamenets-PodolskBagrationLvov-SandomierzLublin-BestWarszawaRomaniaUngarnWisła-OderBerlinPraha

Slaget om Sevastopol, også omtalt som beleiringen av Sevastopol, var et svært blodig slag på østfronten under andre verdenskrig. Slaget var en del av det tyske angrepet på Sovjetunionen, operasjon Barbarossa og ble utkjempet mellom Sovjetunionen og Tyskland.

Sevastopol, som ligger på Krimhalvøya i Svartehavet, ble for alvor dratt inn i krigen mot slutten av september 1941 da Wehrmachts armégruppe syd under ledelse av daværende general Erich von Manstein nådde fram til Krim.

Angrepet på Krim

[rediger | rediger kilde]

24. september 1941 gikk de tyske styrkene inn på halvøya over Perekopeidet, den smale landtungen som forbinder Krim med fastlandet. Etter fem dager hadde tyskerne sikret forbindelsen og et brohode på halvøya. 18. oktober rykket de videre og etter ti dager med bitre kamper falt den sovjetiske motstanden sammen og tyskerne kunne rykke fram mot Sevastopol. Fram mot 16. november hadde de tyske styrkene inntatt hele halvøya bortsett fra Sevastopol og byens nærmeste omgivelser.

Sevastopol

[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av desember gikk Den røde armé til motoffensiv, men tyskerne stoppet denne i midten av januar 1942, uten å klare å innta byen. Tyskerne innledet da en beleiring av byen og satte den under kraftig bombardement, blant annet ved bruk av jernbanekanoner. De sovjetiske styrkene holdt imidlertid stand helt fram til juli 1942 da de gjenværende sovjetiske styrkene kapitulerte, etter at den del hadde blitt evakuert sjøveien.

Betydning

[rediger | rediger kilde]

Selv om slaget endte med tysk seier, var den kostbar for tyskerne, både med hensyn til antatt drepte, skadede og tilfangetatt, men også i tap av viktig materiell. I tillegg hadde kampene forsinket den tyske framrykkingen på Østfronten og særlig mot de viktige målene Stalingrad og oljekildene i Kaukasus. Den tyske vurderingen gikk på at det var viktig å ha «ryggen fri» både under oppmarsjen mot Stalingrad og i angrepet mot Kaukasus, og ikke ha for mange styrker bundet fast på Krim som en isolert sovjetisk styrke i Sevastopol ville kreve. I tillegg inngikk det i de tyske planene å angripe Kaukasus via Kertsjstredet mellom Azovhavet og Svartehavet helt øst på halvøya.

Propagandamessig gjorde imidlertid tyskerne mye ut av seieren, alle de deltakende tyske soldatene fikk et eget Sevastopol-merke til uniformen, og Erich von Manstein ble utnevnt til generalfeltmarskalk.

Den ødelagte havnen i Sevastopol etter slaget

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]