Sighișoara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Sighișoaras historiske sentrum
Sighișoaras historiske sentrum
LandRomania Romania
UNESCOInnskrevet ved UNESCOs 23. sesjon i 1999. Referansenr. 902.
KriteriumKULTUR, III, V
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker
Sighișoara ligger i Romania
Sighișoara
Sighișoaras historiske sentrum
Sighișoara (Romania)
46°13′14″N 24°47′30″ØKoordinater: 46°13′14″N 24°47′30″Ø

Sighişoara (tysk Schäßburg, ungarsk Segesvár, latin først Castrum Sex, senere Saxoburgum) er med sine 32 287 innbyggere (2002) en av de viktigste byene i Mureş-fylket i Transilvania, Romania. Byen ligger ved elven Târnava Mare. Byens historiske sentrum ble i 1999 utnevnt som Unesco-verdensarv.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprettelse[rediger | rediger kilde]

Sighişoara ble opprettet i annen halvdel av det 12. århundre av tyske innvandrere som for det meste kom fra Sachsen-området. I året 1280 blir det nevnt for første gang i dokumenter, som Castrum Sex. I 1298 blir byen nevnt som Schespurch hhv. Schaesbrich og i 1337 med det ungarske navnet Seguzwar. I 1367 blir byen nevnt for første gang som by (civitas). I 1435 blir byen nevnt skriftlig for første gang på rumensk, som Sighişoara.

Byen er mest kjent for sin borg, som er omringet av en høy mur som er 950 m lang. Muren ble påbegynt bygd i 1350. Den opprinnelige høyden var 4 m, men i det 15. årh. ble den forhøyet med 3-4 m. Muren hadde 15 tårn (et for hvert laug) og fire bastioner. I dag (2009) er det ni tårn og tre bastioner igjen.

Som de fleste andre middelalderbyer i Europa ble Sighisoara også rammet av pestepidemien. Ifølge noen kilder,[1]døde 2000 mennesker av pest i 1603, og i 1709 var det så mange som 4000.

Laugene[rediger | rediger kilde]

De opprinnelige 19 laugene i Sighișoara ble offisielt opprettet i 1376, da de fikk statutter som var basert på eldre lover og skikker. De foreskriver hvordan ...skal anskaffes, hvordan konkurransen skal bekjempes, osv. Den første laugrepresentanten som fikk plass i borgrådet (noe som tidligere var forbeholdt de føydale patrisierne), en viss Nikolaus, var fra goldsmedlaugen. Dette skjedde i 1393, og var et tegn på laugenes nyervervede status.

Laugene ble avskaffet i 1884, ettersom de hadde mistet sin betydning.

Slaget ved Segesvár (1849)[rediger | rediger kilde]

Med slaget ved Segesvár den 31. juli 1849 gikk byen også inn i historien av den revolusjonære bevegelsen i Europa i det 19. århundret. I dette slaget mistet blant andre den ungarske nasjonaldikteren Sándor Petőfi livet.

Dracula[rediger | rediger kilde]

Den litterære figuren Dracula av Bram Stoker blir ofte satt i forbindelse med byen Sighişoara, ved at det blir hevdet at Vlad Țepeș, også kalt Dracul, (sønn av Vlad II. Dracul), ble født i byen.[2] Hans far, Vlad II. Dracul, bodde nemlig i byen mellom 1431 og 1435 (eller 1436). Han hadde fått lov av kongen av Ungarn, Sigismund av Luxemburg, å bo i byen som en slags guvernør av Transilvania.[3]

I 1601 ble byen overfalt og plyndret av Giorgio Bastas armé, men ble spart for ytterligere skade ved å betale 50 000 floriner.

Søsterbyer[rediger | rediger kilde]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Det "historiske sentrum", den såkalte borg er oppført som Unesco-verdensarv, er alle turisters første reisemål i byen.

  • Klokketårnet er byens kjennetegn. Det er et av byfestningens byporttårn. I tårnet var det vekselsvis rådhus, fengsel og torturkammer. I dag huser det byens middelaldermuseum.
  • Josef Haltrich-gymnaset, en skole med tysk som undervisningsmål, ligger på det såkalte Skoleberget nedenfor Bergkirken. En trappeoppgang med over ett hundre trapper, den såkalte elevtrappen fører opp fra gamlebyen til skolen.
  • I Bergkirken er flere altere fra tyske kirker som ikke lenger er i bruk (fra landsbyer i Sighişoara-området, som ikke lenger har nok tyske innbyggere) og en større samling stollekister fra det 16. årh. samlet sammen.
  • Klosterkirken, i dag den evangeliske byprestkirken, ble bygd mellom 1492-1515. Barokkalteret (1681) og barokkorgelen er verker av mesteren Johannes Fest (fra Sighişoara) og av maleren Jeremia Stranovius (fra Sibiu).
  • Naturvernområdet Breite med sine flere hundre år gamle eiketrær.

Begivenheter[rediger | rediger kilde]

  • Middelaldermusikkfestivalen (juli)
  • Den fleretniske festivalen Proetnica (august)[4]
  • Festivalen Academia Sighișoara-Sommer Akademie (august)[5]
  • Middelalderfestivalen (siste helg i juli)[6]
  • Bluesfestivalen (februar)[7]
  • Filmfestivalen (juni)[8]
  • Musikkorpsfestivalen (september)[9]
  • Folklorefestivalen Datini (november)[10]

Personligheter[rediger | rediger kilde]

Født[rediger | rediger kilde]

Døde[rediger | rediger kilde]

Andre[rediger | rediger kilde]

  • Hermann Oberth (født 25. juni 1894 i Sibiu, Transilvania, Østerrike-Ungarn, i dag Romania, † 28. desember 1989 i Nürnberg), Tyskland, fysiker og romfartspioner. Oppvokst i Sighişoara, blir ansett for å være byens mest kjente sønn.
  • Lucia Dobre (født ?), håndballspiller som spilte for Flamura Roșie Sighișoara. Hun ble to ganger verdensmester med Romanias kvinnelandslag, i Frankfurt i 1956 og i Amsterdam i 1960.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Emil Giurgiu, Sighișoara, Ed. Sport-Turism, 1982, București

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]