Marie Stritt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marie Stritt
Født18. feb. 1855[1][2][3]Rediger på Wikidata
Sighișoara[4]
Død16. sep. 1928[1][2][3]Rediger på Wikidata (73 år)
Dresden[5][4]
BeskjeftigelseTeaterskuespiller, redaktør, skribent, redaktør, politisk aktivist Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet tyske keiserrike
Tyskland[2]
Medlem avDeutscher Frauenverein Reform (18911896)

Marie Stritt (født 18. februar 1855Sighișoara, Transilvania, Østerrike som Marie Bacon; død 16. september 1928Dresden) var en tysk skuespiller og kvinnebevegelsesaktivist.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Marie Stritt ble født som Marie Bacon i Sighișoara, som eldste av ti søsken (seks av dem døde som barn). Faren hennes, Josef Martin Bacon (1820–1885), var advokat og representant i Ungarns Landstag.[6] En av hennes brødre, Josef Bacon (1857–1941), var stadsfysikus og grunnlegger av bymuseet i hjembyen.

Moren, Therese Bacon, var fra tidlig av engasjert i kvinnesaken, og det var hun som i begynnelsen av 1890-årene introduserte Marie til kvinnesaken i Dresden.

I 1873 forlot Marie hjembyen for å bli skuespiller. Hun besøkte konservatoriet i Wien og fikk sitt første engasjement i 1976 i Karlsruhe. Der forble hun til 1881. Deretter arbeidet hun ved teatret i Frankfurt am Main, Hamburg og Dresden.

Hun giftet seg med operasangeren Albert Stritt (1847-1908), som hun fikk to barn med.[7] I 1889 forlot hun scenen og slo seg ned i Dresden. Der ble hun aktivt engasjert i kvinnesaken.

Prestasjoner[rediger | rediger kilde]

Marie Stritt blir ansett for å være en banebryter når det gjelder kvinnesaken i Tyskland. I juni 1904 prydet hennes bilde forsiden av massebladet Berliner Illustrierte Zeitung, som opptakt til den internasjonale kvinnekongressen i Berlin, hvis forkvinne hun var (som leder av Bund Deutscher Frauenvereine).[8] 

I 1894 grunnla hun den første rettsvernforeningen for kvinner i Dresden.[9] I 1896 var hun en av medforfaterne til protestkampanjen Frauen-Landsturm mot utkastet til Bürgerliches Gesetzbuch. Mellom 1899 og 1910 var hun forkvinne for Bund Deutscher Frauenvereine.[10][11] Hun ble avløst av Gertrud Bäumer, representanten for det konservative flertall. Grunnen var Stritts kompromissløse stand mot § 218 av kriminaliserte abort.

Mellom 1900 og 1920 var hun sjefredaktør for BDFs publikasjonsorgan. Inntil 1913 het det Centralblatt, for senere å hete Frauenfrage. Mellom 1911 og 1919 var hun leder for Deutscher Verband für Frauenstimmrecht,[12] og mellom 1913 og 1920 var hun sekretær for Verdensforbundet for kvinners stemmerett.[13] Etter at Tyskland innførte allmenn stemmerett for kvinner i 1918 ble Marie Stritt sendt som Tysklands representant til internationalen Kongress des Verdensforbundet for kvinners stemmerett i Bern.[8]

Marie Stritt-stiftelsen[rediger | rediger kilde]

Stiftelsen ble opprettet etter at Marie Stritt trakk seg tilbake fra stillingen som forkvinne for Bund Deutscher Frauenvereine. Renteavkastningen skulle tilfalle Marie Stritt mens kapitalen skulle bli BDFs eiendom. På grunn av inflasjonen ble stiftelsen oppløst.

Heder[rediger | rediger kilde]

I Dresden finnes det en gate som er oppkalt etter henne, og der er det et minnesmerke for henne.[14]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Häusliche Knabenerziehung, Berlin 1891
  • Frauenlogik, Dresden 1892
  • Die Frau gehört ins Haus, Dresden 1893
  • Die Bestimmung des Mannes, Dresden 1894
  • Weibl. Schwächen, Dresden 1894

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Nationalencyklopedin, NE.se-ID marie-stritt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b WeChangEd, arkiveringsdato 7. november 2020, arkiv-URL web.archive.org, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20211113379, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Evans, Richard J. (29. november 2016). The Pursuit of Power: Europe 1815-1914 (engelsk). Penguin. ISBN 9780735221215. 
  7. ^ «Juristische Fakultät - Marie Stritt». www.jura.uni-hannover.de (tysk). Arkivert fra originalen 26. mars 2017. Besøkt 26. mars 2017. 
  8. ^ a b «Marie Stritt: "Kampffrohe Streiterin in der Frauenbewegung" - Siebenbürgische Zeitung». www.siebenbuerger.de (tysk). Besøkt 26. mars 2017. 
  9. ^ Rappaport, Helen (1. januar 2001). Encyclopedia of Women Social Reformers (engelsk). ABC-CLIO. ISBN 9781576071014. 
  10. ^ Clark, Linda L. (17. april 2008). Women and Achievement in Nineteenth-Century Europe (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 9780521650984. 
  11. ^ Reichardt, Eike (1. januar 2008). Health, 'Race' and Empire: Popular-Scientific Spectacles and National Identity in Imperial Germany, 1871-1914 (engelsk). Lulu.com. ISBN 9781435712690. 
  12. ^ Dollard, Catherine L. (15. juli 2013). The Surplus Woman: Unmarried in Imperial Germany, 1871-1918 (engelsk). Berghahn Books. ISBN 9780857456007. 
  13. ^ Stanton, Elizabeth Cady; Anthony, Susan B.; Gage, Matilda; Blatch, Harriot Stanton; Harper, Ida H. (9. mars 2017). THE HISTORY OF WOMEN’S SUFFRAGE - Complete 6 Volumes (Illustrated): Everything You Need to Know about the Biggest Victory of Women’s Rights and Equality in the United States – Written By the Greatest Social Activists, Abolitionists & Suffragists (engelsk). e-artnow. ISBN 9788026874737. 
  14. ^ DNN-Online. «Ein Frauenort für Dresden – Dresdner Frauenrechtlerin Marie Stritt wird für besonderes Engagement geehrt – DNN - Dresdner Neueste Nachrichten». www.dnn.de (tysk). Besøkt 26. mars 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]