Johann Michael Ackner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johann Michael Ackner
JohannMichaelAckner.jpg
Født25. januar 1782
Sighișoara
Død12. august 1862 (80 år)
Sibiu
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen
Beskjeftigelse Naturviter, arkeolog
Nasjonalitet Keiserdømmet Østerrike
Medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Utmerkelse Civil Merit Cross (Austria-Hungary)

Ackner-minnesmerke i Hammersdorf
Ackners arbeidsværelse i Hammersdorf

Johann Michael Ackner (født 25. januar 1782 i Sighișoara i Transilvania, død 12. august 1862 i Hammersdorf nær Sibiu) var en arkeolog og naturforsker. Ackner, som var Siebenbürgen-sakser, er en av grunnleggerne av den tyske forskning i Transilvania. Spesiell anerkjennelse fikk han med sine verker om arkeologi og geologi.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Johann Michael Ackner gikk på Bergskolen i Sighișoara og på gymnaset i Sibiu. Senere studerte han ved Universitetet i Wittenberg og Georg-August-Universität Göttingen teologi, men også filosofi, historie, naturfag, komparativ anatomi og medisin, historie, filologi og arkeologi.

I 1808, etter en lang studietur gjennom Europa slo Ackner seg ned som gymnaslærer i filologi og arkeologi i Sibiu. I 1821 ble han ble utnevnt som pastor i Hammersdorf. I løpet av sine omfattende reiser begynte Ackner å vie seg fra 1829/30 mer og mer mineralogiengeologien og særlig arkeologien. I 1851 ble han valgt som medlem av Leopoldina.

I 1854 ble han tildelt Goldenes Verdienstkreuz mit der Krone og i 1858 fikk han tittelen «Kaiserlicher Rat».

I 1860, i en alder av 78 år, reiste han i vitenskapelig øyemed via Trieste og Venezia til Wien.

Ackner ble gift i 1810 med Maria Magdalena Ebner, og de hadde tolv barn.

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Antiqua musei Parisiorum monumenta. Hermannstadt 1809.
  • mit Johann Karl Schuller: Der Hermannstädter Stuhl im Großfürstenthum Siebenbürgen (Land der Sachsen.). H. F. Müller, Wien 1840 (Digitalisat).
  • Mineralogie Siebenbürgens mit geognostischen Andeutungen. Steinhaussen, Hermannstadt 1847 (Digitalisate: T. 1; T. 2); Neuauflage 1855 (Digitalisat).
  • Beitrag zur Geognosie und Petrefaktenkunde des südöstlichen Siebenbürgens, vorzüglich der Schichten aus dem Bereich des Hermannstaedter Bassins: Bei der Akademie eingegangen den 12. November 1851. In: Nova acta Academiae Caesareae Leopoldino-Carolinae Germanicae Naturae Curiosorum. Bd. 24 (1854), 2. Abt., Nr. 8, S. 897–936.
  • Die Colonien und militärischen Standlager der Römer in Dacien im heutigen Siebenbürgen. Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1857.
  • Die römischen Alterthümer und deutschen Burgen in Siebenbürgen mit einer Übersichtskarte. Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1857.
  • sammen med Friedrich Müller: Die römischen Inschriften in Dacien. Tendler, Wien 1865 (Digitalisat).

Litteratur[rediger | rediger kilde]