Svenska frivilligkåren
| Svenska frivilligkåren | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Aktiv | 1939–1940 | ||
| Land |  Sverige | ||
| Etablert | 1939 | ||
| Type | Frivilligkorps | ||
| Størrelse | 8 260 mann | ||
| Operativt oppdrag | |||
Svenska frivilligkåren (Det svenske frivilligkorpset) var en militær enhet som kjempet på Finlands side under vinterkrigen mellom den 28. februar og 13. mars 1940. Fordi Sverige hadde erklært seg som offisielt som en ikke-krigførende nasjon, og at både Danmark og Norge var nøytrale, kunne kun frivillige bli sendt for å kjempe for Finland. De frivillige var ved frontlinjen ved Salla fra den 28. februar 1940, og ved vinterkrigens avslutning 13. mars hadde korpset lidt følgende tap: 28 hadde blitt drept i kamp, 50 sårede og 140 hadde fått frostbitt.
Styrken bestod av 9 640 mann, hvorav 8 402 var svensker, 1 010 var dansker og 895 var nordmenn. Styrken omfattet også 25 fly av Flyvinge 19, som var en finsk flyenhet bestående av svenske frivillige piloter og Svenske frivillige var også ansvarlige for forsvaret av Åbo.
De frivillige demonstrerte en sterk nordisk enhet som ble symbolisert i sitt emblem bestående av de «fire broderhendene», som representerte Finland, Sverige, Norge og Danmark.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Allerede innen Sovjetunionens angrep på Finland den 30. november 1939 hadde det vært planer om en svensk frivilliginnsats til støtte for finnene, og samme dag krigen brøt ut åpnet frivilligbyråer flere steder i Sverige. Til å begynne med tok den svenske regjeringen en varsom holdning, hovedsakelig på grunn av bekymringer om reaksjonen fra Tyskland, som hadde inngått en ikke-angrepspakt med Sovjetunionen den 23. august samme år. For eksempel fik Svenska frivilligkåren i begynnelsen ikke lov til annonsere. I begynnelsen av 1940 hadde 125 frivilligbyrået blitt etablert over hele Sverige.
De første svenske frivillige begynte å ankomme i Finland i slutten av desember 1939. Omkring 8402 svenske frivillige ankom Finland (ytterligere 4 000 mann hadde meldt seg til Frivilligkåren før fredserklæringne 13. mars 1940). Januar ble brukt til øvelser og ytterligere militærtrening i Kemi i Finland, like øst for Haparanda.
Organisering[rediger | rediger kilde]
Svenska frivilligkåren var organisert i tre stridsgrupper (bataljoner) støttet av artilleri og panservern. Hver bataljon bestod av tre skyttekompanier, et jegerkompani, et tungt kompani, et artilleribatteri, en plogtropp samt en vedlikeholdsavdeling. Luftverns-, ingeniør-, og vedlikeholdsenheter inngikk også i korpset.
Våpen og utrustning hadde hovedsakelig blitt kjøpt inn fra den svenske hæren. Kostnadene for å oppstille og vedlikeholde Svenska frivilligkåren i de seks månedene korpset eksisterte ble dekket gjennom innsamlinger fra den svenske befolkningen og industrien. Den pensjonerte generalen Ernst Linder ble utnevnt til korpsets sjef. Linder hadde vært frivillig i Finland under den finske borgerkrigen i 1918.
Svenska frivilligkåren[rediger | rediger kilde]
- Sjef: General Ernst Linder
|
Organisasjon:
|
Organisasjon:
|
Organisasjon:
|
|
Øvrige enheter:
|
|
|
Materiell[rediger | rediger kilde]
Svenska frivilligkåren disponerte over følgende tunge våpen:
- 75 mm m/02 feltkanoner
- 40 mm Bofors m/36 luftvernskanoner
- 75 mm Bofors luftvernskanoner
- 20 mm automatkanoner
- 37 mm Bofors m/38 panservernskanon
- 80 mm m/29 bombekastergeværer
Av transportmidler disponerte man over følgende:
- 83 motorsykler
- 83 personbiler
- 350 lastebiler
- 13 traktorer
Se også[rediger | rediger kilde]
- Vinterkrigen
- F 19 Finland
- Minnemedaljer
- Finlands sak är vår
- Internasjonal støtte til Finland under vinterkrigen