Jin-dynastiet (1115–1234)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Jin-dynastiet (1115-1234))
Hopp til: navigasjon, søk
Kinas historie
Tidstavle over kinesisk historie
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk)
Xià-dynastiet
Shāng-dynastiet
Zhōu
Vår- og høstannalenes tid Det østlige Zhōu
De stridende staters tid
Qín-dynastiet
Vestlige Hàn-dynasti Hàn
Xīn
Republikken Kina (Táiwān)
  • Tidstavle over kinesisk historie
  • Kinas historie
  • Kinas militærhistorie
  • Jin-dynastiet (jursjensk: Anchu; kinesisk: 金朝, pinyin: Jīn Cháo; 11151234), også kjent som jursjenerdynastiet, var grunnlagt av den jursjenske wanyan-klanen, som også var forfedrene til mandsjuene som etablerte Qing-dynastiet rundt 500 år senere. Noen ganger skrives navnet som Jinn for å skille det fra et tidligere kinesisk Jìn-dynasti som med det romerske alfabet ser likt ut når tonetegn utelates. I alt er det hele fire epoker i kinesisk historie som bruker navnet «jin» (se nærmere differensiering her).

    Det ble grunnlagt i 1115 i det nordlige Mandsjuria, og nedkjempet etter hvert Liao-dynastiet (allerede i 1125), som omfattet store deler av det nordlige Kina, og dessuten store deler av de mongolske områder. Riket tok også kontakt med det koreanske riket Goryeo, men ble avvist av rikets keiser Yejong.[1]

    Jin-dynastiet (gult) i 1142, etter Song-dynastiet hadde avgitt sin nordlige halvdel

    Den 9. januar 1127 plyndret Jin-styrker Kaifeng, hovedstaden i Song-dynastiet, og tok til fange både keiser Qinzong hans far, den nettopp abdiserte keiser Huizong. Etter Kaifengs fall måtte Song-riket trekke seg sørover, det såkalte sørlige Song-dynasti fortsatte å kjempe mot Jin-dynastiet i over ti år. Men i 1141 inngikk de en fredsavtale der de avstod alle sine områder i Nord-Kina til Jin-dynastiet.

    Etter erobringen av Nord-Kina ble Jin-dynastiet mer og mer sinisert (kinesiskpreget), og flyttet sin hovedstad fra Huining Fu i det nordlige Mandsjuria (sør for dagens Harbin) til Zhongdu (i dag Beijing).

    På begynnelsen av 1200-tallet begynte presset fra mongolene å gjøre seg gjeldende. I 1214 ble Jin-dynastiets hovedstad flyttet til Kaifeng (den tidligere Song-hovedstaden) for å komme lenger unna mongolene. Men under ledelse av Djengis Khans tredje sønn Ögedei Khan klarte mongolene, nå allierte med det sørlige Song-dynasti, å knuse Jin-dynastiet i 1234.

    Mange år senere, i 1616, klarte mandsjuene under ledelse av Nurhaci å opprette det senere Jin-dynasti, som altså var oppkalt etter det som gikk under i 1234. Men navnet ble allerede i 1636 endret til Qing-dynastiet, som ble det siste av det keiserlige Kinas dynastier.

    Jin-dynastiets keisere[rediger | rediger kilde]

    Lederne av Jin-dynastiet 1115–1234
    Tempelnavn
    Miao Hao
    廟號
    miàohào
    Posthumt navn
    Shi Hao
    諡號
    shìhào
    Fødselsnavn
     
    姓名
    xìngmíng
    Regjerings-
    år
    Æranavn
    Nian Hao
    年號
    niánhào
    og år
    Konvensjon: Jin + tempelnavn eller posthumt navn
    Tàizǔ
    太祖
    (1) Wányán Āgǔdǎ
    完顏阿骨打
    eller
    Wányán Min
    完顏旻
    1115–1123

    Shōuguó (收國, 1115–1116) 
    Tiānfǔ (天輔, 1117–1123)

    Tàizōng
    太宗
    (1) Wányán Wúqǐmǎi
    完顏吳乞買
    eller
    Wányán Shèng
    完顏晟
    1123–1135 Tiānhuì (天會, 1123–1135)
    Xīzōng
    熙宗
    (1) Wányán Hélá
    完顏合剌
    eller
    Wányán Dǎn
    完顏亶
    1135–1149

    Tiānhuì (天會, 1135–1138) 
    Tiānjuàn (天眷, 1138–1141) 
    Huángtǒng (皇統, 1141–1149)

    (2) Hǎilíngwáng
    海陵王
    Wányán Dígǔnǎi
    完顏迪古乃
    eller
    Wányán Liàng
    完顏亮
    1149–1161

    Tiāndé (天德, 1149–1153) 
    Zhènyuán (貞元, 1153–1156) 
    Zhènglóng (正隆, 1156–1161)

    Shìzōng
    世宗
    (1) Wányán Wūlù
    完顏烏祿
    eller
    Wányán Yōng
    完顏雍
    1161–1189 Dàdìng (大定, 1161–1189)
    Zhāngzōng
    章宗
    (1) Wányán Jǐng
    完顏璟
    1189–1208 Míngchāng (明昌, 1190–1196) 

    Chéng'ān (承安, 1196–1200) 
    Tàihé (泰和, 1200–1208)

    (2) Wèishàowáng
    衛紹王
    or
    Wèiwáng
    衛王
    Wányán Yǒngjì
    完顏永濟
    1208–1213 Dà'ān
    大安
    1209-1212
     

    Chóngqìng
    崇慶
    1212-1213
     
    Zhìníng
    至寧
    1213

    Xuānzōng
    宣宗
    (1) Wányán Xún
    完顏珣
    1213–1224 Zhēnyòu
    貞祐
    1213-1217
     

    Xīngdìng
    興定
    1217-1222
     
    Yuánguāng
    元光
    1222-1224

    Āizōng
    哀宗
    (1) Wányán Shǒuxù
    完顏守緒
    1224–1234 Zhèngdà
    正大
    1224-1232
     

    Kāixīng
    開興
    1232
     
    Tiānxīng
    天興
    1232-1234

    (2)
    Mòdì
    末帝
    Wányán Chénglín
    完顏承麟
    1234 (2)

    (1) Ganske langt og ikke brukt i omtale av denne herskeren.
    (2) Fantes ikke

    Litteratur[rediger | rediger kilde]

    • Jing-shen Tao: The Jurchen in Twelfth-Century China. A Study of Sinicization. University of Washington Press, Seattle WA og andre 1976, ISBN 0-295-95514-7 (Publications on Asia of the Institute for Comparative and Foreign Area Studies 29).

    Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]