Hopp til innhold

Qingzhou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Qingzhous museum, 2007
Qinzhous katolske kirke

Qingzhou (kinesisk: 青州市, pinyin: Qīngzhōu) er et byfylke med rundt 899 000 innbyggere (2003)[trenger referanse] og et areal på 1 569 km² i provinsen Shandong øst i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Weifang.

Qingzhou har sitt navn etter Qing, etter en av de ni provinser som man leser om i geografikapittelet Yu Gong i det kinesiske klassiske skrift Shujing[1], fra de stridende rikers tid i kinesisk historie (403-221 f.Kr.) Byens historie kan spores tilbake minst 200 år før Kristus, da den var del av Dongyis kulturområde.

Tidligere var byen, som i århundrer het Yidu, provinshovedstad for Shandong.

Navnet Qingzhou ble tatt i bruk igjen den 30. mars 1986 da det kinesiske statsråd den 11. mars samme år hadde oppløst fylket Yidu 益都县 for å opprette et byfylke i dets sted.[trenger referanse] Qingzhou har nøyaktig samme grenser som det gamle fylket.[trenger referanse]

Kulturminner

[rediger | rediger kilde]

I 1996 fant arkeologer 200 nedgravde buddhistiske statuer ved Qingzhou. Statuene antas å ha blitt gravd ned som en følge av Song-dynastiets keiser Huizongs kamp mot buddhismen – han foretrakk taoismen.

Administrative enheter

[rediger | rediger kilde]

Etter kommunalreformen i 2007 består Qingzhou av tre subdistrikter og ni storkommuner:

  • Subdistriktet Wangfu (王府街道), sentrum;
  • Subdistriktet Yidu (益都街道);
  • Subdistriktet Yunmenshan (云门山街道);
  • Storkommunen Mihe (弥河镇);
  • Storkommunen Wangfen (王坟镇);
  • Storkommunen Miaozi (庙子镇);
  • Storkommunen Shaozhuang (邵庄镇);
  • Storkommunen Gaoliu (高柳镇);
  • Storkommunen Heguan (何官镇);
  • Storkommunen Dongxia (东夏镇);
  • Storkommunen Tanfang (谭坊镇);
  • Storkommunen Huanglou (黄楼镇).

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Qingdao-Taiyuan høyhastighetstog stanser her på sin vei fra Qingdao til Taiyuan.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ James Legge: The Chinese Classics, Vol. III : The Shoo King or The Book of Historical Documents, Taipei: reprinted by SMC Publishing Inc., 1994, ISBN 957-638-040-5