Sanhuangwudi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kinas historie
Tidstavle over kinesisk historie
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk)


Xià-dynastiet
Shāng-dynastiet

Zhōu

Vår- og høstannalenes tid Det østlige Zhōu
De stridende staters tid
Qín-dynastiet
Vestlige Hàn-dynasti

Hàn

Xīn
Republikken Kina

(Táiwān)

Sanhuangwudi (kinesisk: 三皇五帝, pinyin: Sānhuáng wǔdì, Wade-Giles: San-huang wu-ti) forslagsvis fra 2.500 til 2.205 f.Kr.) er en legendarisk epoke i tidlig kinesisk historie. I blandingsforholdet mellom legende og historisitet er det legendariske klart i dominerende. Epoken ligger forut for Xia-dynastiet, som også har legendariske trekk.

Navnet Sanhuangwudi[rediger | rediger kilde]

Ordet Sanhuangwudi er sammensatt av fire kinesiske ord:

  1. sān betyr «tre»
  2. huáng betyr «den opphøyede/guddommelige»
  3. betyr «fem»
  4. betyr «vis konge»

San huang[rediger | rediger kilde]

De tre første skal ha vært gudekeisere, en slags halvguder, som ved hjelp av magiske evner bedret sine undersåtters kår. De levde alle sammen til meget høy alder.

De tre tilskrives forskjellige identiteter i forskjellige kinesiske tekster.

Sima Qians forklaring[rediger | rediger kilde]

"Den store historikers krønike" forteller at de var:

  • Den himmelske konge, som regjerte i 18 000 år
  • Den jordiske konge, som regjerte i 11 000 år
  • Den menneskelige konge, som regjerte i 45.600 år

Yundou shus og Yuanming baos forklaringer[rediger | rediger kilde]

Yundou shu og Yuanming bao identifiserer dem som:

Fuxi og Nüwa et guddommelig ektepar (hhv. mann og hustru) som ble foreldre til hele menneskeheten etter en ødeleggende flom. Shennong er den guddom som oppfant jordbruket og den første som benyttet urter i medisinsk øyemed.

Shangshu dazhuans og Baihu tongyis variant[rediger | rediger kilde]

Shangshu dazhuan og Baihu tongyi erstatter Nüwa med Suiren, som oppfant ilden.

Diwang shijis variant[rediger | rediger kilde]

Diwang shiji erstatter Nüwa med Den gule keiser, stamfar til alle kinesere.

Wu di[rediger | rediger kilde]

De fem konger var legendariske og moralsk fullkomne vismenn og konger.

Sima Qians forklaring[rediger | rediger kilde]

"Shiji" forteller at de var:

Yao og Shun er også kjent som de to keisere, som sammen med Yu, grunnleggeren av Xia-dynastiet, ble betraktet som forbilledlige som herskere og i sitt moralske levnet av Konfucius' disipler senere i kinesisk historie.

Shangshu xus og Diwang shijis varianter[rediger | rediger kilde]

Shangshu xu og Diwang shiji erstatter Den gule keiser med Shaohao.

Versjonen i Chus sanger[rediger | rediger kilde]

Chus sanger identifiserer de fem kongene som retningsguder:

Ritebokens versjon[rediger | rediger kilde]

I Riteboken likestilles de fem konger med de fem ættelinjer:

Ordet Huangdi (keiser)[rediger | rediger kilde]

Kinas første historiske keiser var Qin Shi Huang, og det var han som skapte det nye ordet for keiser (huangdi) ved å kombinere titlene "den opphøyede, guddommelige" (huang) og "vise konge" (di).