Fylke (Kina)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Administrative enheter på fylkesnivå i Folkerepublikken Kina. Fargekodingen viser hvilken slags enhet det dreier seg om; rødt er de egentlige fylker (县, xiàn). Kartet er fra 2009; det skjer hvert år enkelte forandringer.

Et fylke er i kinesisk kontekst en politisk territoriell enhet på tredje rangs nivå i Folkerepublikken Kina, eller på annenrangs nivå i Republikken Kina (Taiwan).

Navneoversettelse, administrasjonsnivåer[rediger | rediger kilde]

Det kinesiske ordet er (xiàn), og det har vært hevd på å oversette det til fylke, og til county på (engelsk). I Folkerepublikken Kina er det to administrative inndelinger på høyere nivå. Øverste inndeling er på provinsnivå, og nest øverste nivå er enheter på prefekturnivå.

Det tredje nivået, som kalles enheter på fylkesnivå, er det også andre enheter med annen nomenklatur, som autonome fylker, byer på fylkesnivå, bannere, autonome bannere, distrikter, gruvedistrikter eller skogsdistrikter.

Et norsk fylke vil være en territoriell enhet på første nivå. Det kinesiske, som altså er på tredje nivå, ville ha tilsvart tenkte enheter innenfor kommunene. Slike politisk-administrative territorielle enheter har man av og til på bydelsnivå i Norge.

På fransk oversettes xiàn med comté, men i Frankrike går den tredjenivås inndeling under det franske navnet arrondissement.

Per 2007 var det 1467 fylker i Fastlandskina, av en total på 2861 enheter på fylkesnivå.

I Republikken Kina (Taiwan) finner man fylker () offisielt på annet nivå. Men politiske endringer i effektivt beslutningsnivå, og det forhold at så godt som hele republikkens effektive område ligger i provinsen Taiwan (provins) har ført til at man i realiteten kunne betrakte fylkene som førsterangsnivå. Imidlertid er de to fylkene som ligger i Republikken Kinas små maritime deler av provinsen Fujian fremdeles å regne som annennivåenheter.

Det er 18 fylker som er administrert av Republikken Kina, 16 ligger i provinsen Taiwan og to i provinsen Fujian.

Enheten xian har eksistert helt siden De stridende staters tid, og etablert heldekkende i hele riket under Qin-dynastiet. Historikere som befatter seg med eldre kinesisk historie foretrekker gjerne å oversette xian med «distrikter» eller «prefekturer». I denne artikkelen vil vi imidlertid holde oss til moderne oversatt terminologi, og bruke fylke for xian vedrørende alle historiske perioder. Man skal være oppmerksom på at dette ikke er konvensjonell språkbruk i sinologisk faglitteratur.

Autonome fylker[rediger | rediger kilde]

Autonome fylker (自治县 pinyin: Zìzhìxiàn) er en særskilt klasse fylker i Fastlandskina som er reservert for minoritetsfolkene. Slike autonome fylker finnes spredt rundt i hele landet. De har større lovgivende myndighet enn vanlige fylker. Der finnes 117 autonome fylker i Fastlandskina.

Fylkesregjering[rediger | rediger kilde]

Ettersom Det kinesiske kommunistparti er den sentrale statsbærende regjeringsinstitusjon i hele Fastlandskina, har ethvert territorielt politisk nivå en lokal partikomite. På fylkesnivå heter den Det kinesiske kommunistpartis fylkeskomite (中共县委), og den ledes av sekretæren for Det kinesiske kommunistpartis fylkeskomite. Vedkommende er reelt sett den høyeste politiske instans i fylket. Det finnes forsåvidt også en Folkeregjering for fylket, ledet av fylkesguvernøren (县长). Noen ganger er fylkesguvernæren samtidig en av de stedfortredende sekretærer for Det kinesiske kommunistpartis fylkeskomite.

Historie[rediger | rediger kilde]

Enheten xian har eksistert helt siden De stridende staters tid, og etablert heldekkende i hele riket under Qin-dynastiet. Antallet fylker vokste gradvis fra dynasti til dynasti. Da Qin Shi Huang reorganiserte fylkene etter å ha samlet landet, var det rundt ett tusen av dem. Under det østlige Han-dynastiet steg antallet noe. Det ble til ca. 1400 da Sui-dynastiet avskaffet kommanderiene ( jùn) som nivå. Det nåværende antallet fylker tilsvarer omtrent nivået under Qing-dynastiets siste år.

Forskningen på forandringer av fylkesgrenser og fylkesnavn særlig i 1960-årene og til 1980-årene har vært et viktig felt for historikere.

I keisertidens Kina var fylkene viktige idet de var de laveste nivåene som hadde en keiserlig byråkratisk struktur. Lederen for et fylke var den keiserlige magistrat, som hadde utøvende myndighet og dessuten ansvar for rettspleien. På lavere nivåer enn fylkesnivået var det mer uformelle og ubyråkratiske enheter som gjorde seg gjeldende, men hva slags spillerom man der hadde kunne variere fra dynasti til dynasti.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erling von Mende, Erling og Heike Holbig: «Lokalverwaltung», i: Das große China-Lexikon. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2003, ISBN 978-3-534-14988-9. S. 456–458.
  • Sebastian Heilmann: «Politisches System, 3. Volksrepublik», in: Das große China-Lexikon. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2003, ISBN 978-3-534-14988-9. S. 575-578.
  • Yin Zhongqing (尹中卿): Das politische System im heutigen China. China Intercontinental Press, Beijing 2004. ISBN 7-5085-0470-4. 197 s.
  • Meyers Atlas China. Auf dem Weg zur Weltmacht. Bibliographisches Institut AG, Mannheim 2010, ISBN 978-3-411-08281-0. s. 92–93.