Det vestlige Han-dynasti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kinas historie
Tidstavle over kinesisk historie
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk)


Xià-dynastiet
Shāng-dynastiet

Zhōu

Vår- og høstannalenes tid Det østlige Zhōu
De stridende staters tid
Qín-dynastiet
Vestlige Hàn-dynasti

Hàn

Xīn
Republikken Kina

(Táiwān)
Han-dynastiet på sitt største.

Han-dynastiets historie deles opp i Det vestlige- (206 f.Kr.-9 e.Kr.) og Det østlige han-dynasti (25-220 e.Kr). Dynastiet var avbrutt av Xin-dynastiet under keiser Wang Mang som styrte fra 9 til 25 e.Kr.

Det vestlige Han-dynastiet kan særmerkes med kraftig ekspansjon. Det østlige Han var til å begynne med stabilt, men begynte etter hvert å forvitre. Makten ble mer og mer desentralisert, og i 220 startet en nesten 400 år lang til med kaos og uro (De tre rikers tid; Jin-dynastiet; Sekstenkongerikene; Nord- og Sør-dynastienes tid).

Under Hans ekspansjoner kom kineserne i kontakt med flere ”barbariske” folkeslag. Xiongnufolket i nord utgjorde den største trusselen mot Han, som sendte flere militærekspedisjoner nordover, som til å begynne med hadde stort hell. Kina var i krig med xiongnguene, som var et nomadefolk, mellom 133 f. Kr og 89 e. Kr., da xiongnuene ble slått av Han. Slik fikk Han tilgang til silkeveien, som brakte kinesisk silke til for eksempel Romerriket.

Kineserne knyttet også vennskapsbånd til flere sentralasiatiske stammer. Zhang Qian, en oppdagelsesreisende, gav myndighetene opplysninger om Nord-India og om mulighetene om å utvikle handelsforbindelser der. Samtidig fikk Han også stor innflytelse over dagens Vietnam og Korea.