Južna Morava

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Južna Morava
Juzna Morava Moravac.jpg
Južna Morava ved Moravac
LandNord-Makedonia Nord-Makedonia
Kosovo Kosovo
Serbia Serbia
Lengde hovedløp246 km [a]
Lengde totalt295 km [1][b]
Nedbørfelt15 469 km² 
Middelvannføring100 /s 
StartVed samløpet av Binačka Morava og Moravica
  – Koord.   Cyan pog.svg42°26′47″N 21°46′11″Ø
Fjerneste kildeBinačka Moravas kilde i Skopska Crna Gora i Nord-Makedonia
  – Koord.   Steel pog.svg42°11′01″N 21°24′50″Ø
MunningSamløp med Zapadna Morava ved Stalać, danner Velika Morava
  – Høyde132 moh.
  – Koord.   Blue 000080 pog.svg43°41′57″N 21°24′18″Ø
Sideelver
  – HøyreVrla, Vlasina, Nišava, Sokobanjska Moravica
  – VenstreJablanica, Veternica, Pusta, Toplica
VassdragDonau
  – ProgresjonVelika Morava → Donau → Svartehavet

Južna Morava (serbisk og makedonsk: Јужна Морава, (Sør-Morava, noen ganger kalt Bulgarske Morava)) er en elv i Nord-Makedonia, Kosovo og Serbia. Den er en av kildeelvene til Velika Morava (Store Morava) som renner ut i Donau ved Smederevo.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Elvens utspring er i fjellkjeden Skopska Crna Gora i Nord-Makedonia, ca. 20 kilometer nord for hovedstaden Skopje. Elven som er 295 kilometer lang, oppstår ved sammenløpet av elvene Ključevska reka og Slatinska reka i Nord-Makedonia og kalles da Golema. Etter å ha passert grensen til Kosovo blir elven kalt Binačka Morava. Ved Bujanovac i Serbia møter elven Moravica fra sør, og langs resten av strekningen (246 km) blir den kalt Južna Morava.

Južna Morava var opprinnelig 318 km lang, men etter store flommer har elven dannet seg nye elveleier og er i dag nesten 30 km kortere.

Nedenfor Bujanovac løper elven i 20 kilometer gjennom et bredt og fruktbart sletteland. Etter Vranje snevrer landskapet seg inn til et juv mellom fjellene Kukavica og Krajiste. Ved Leskovac, ca. 30 kilometer lengre ned, åpner landskapet seg igjen. Gjennom denne dalen går også vei og jernbane som forbinder Serbia, Kosovo, Nord-Makedonia og Hellas.

Fra Leskovac begynner de fruktbare og tett befolkete slettene ved Niš. Her renner fra venstre Toplica og fra høyre Nišava inn i Južna Morava. Deretter kommer fra høyre en sideelv kalt Sokobanjska Moravica. Like før sammenløpet med Zapadna Morava ved Stalać går elven igjen inn i en trang dal. Deretter utvider landskapet seg og elven renner over Moravasletten.

Elven tilhører Donaus nedslagsfelt og den drenerer et område på 15 469 km², hvorav 1 237 km² i Bulgaria (via sideelven Nišava). Ved munningen har den en middelvannføring100 m³/s. Elven er ikke seilbar.

Južna Morava har 157 sideelver. De viktigste av disse er Jablanica, Veternica, Pusta og Toplica fra venstre og Vrla, Vlasina, Nišava (den lengste) og Sokobanjska Moravica fra høyre.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Elven har potensial for strømproduksjon, som ikke er fullt utnyttet i dag. Det finnes likevel kraftverk i elvens nedslagsfelt. Deler av elven er kilde til vanning av landbruksområdene langs bredden.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ Fra samløpet av Binačka Morava og Moravica
  2. ^ Inkludert kildeelven Binačka Morava

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Statistical Yearbook» (PDF). Statistical Office of the Republic of Serbia. 2017. s. 16. Besøkt 24. mai 2020. 
  • Mala Prosvetina Enciklopedija, 3. utg. (1985); Prosveta; ISBN 86-07-00001-2
  • Jovan Đ. Marković (1990): "Enciklopedijski geografski leksikon Jugoslavije"; Svjetlost-Sarajevo; ISBN 86-01-02651-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]